Studie om overdødelighet trukket tilbake - slik vurderer du helsepåstander kritisk som helsefagarbeider

Du står ved medisinkassen når en pårørende kommer bort med mobilen fremme. «Har du sett denne? Den viser at vaksinene har ført til høy dødelighet i tre år på rad.» Kanskje kjenner du igjen situasjonen. Kanskje har du også sett den samme artikkelen delt i sosiale medier.

Den 12. august 2026 ble studien som ligger bak mange slike påstander, trukket tilbake av tidsskriftet som publiserte den. Fagtidsskriftet BMJ har trukket tilbake en kontroversiell studie om overdødelighet under pandemien, ifølge fagbladet Sykepleien. Studien ble publisert i 2024, men trekkes nå «på grunn av feilinformasjon om dødsårsaker og begrenset originalarbeid fra forfatternes side», skriver utgiveren i en uttalelse.

For deg som helsefagarbeider betyr dette mer enn en nyhet i utkanten. Det handler om noe du møter i arbeidshverdagen: påstander om helse som spres raskere enn forskningen kan svare. Denne artikkelen forklarer hva som faktisk skjedde, og gir deg en enkel sjekkliste du kan bruke når du møter helsepåstander - både på jobb og i sosiale medier.

Hva skjedde med studien?

Studien antydet at overdødeligheten i Vesten forble unormalt høy også etter toppen av pandemikrisen. Den ble raskt delt i antivaksineartikler og i innlegg i sosiale medier, med uriktige påstander om at studien koblet overdødeligheten til koronavaksiner.

Ifølge fagbladet Sykepleien kom studien aldri med noen slik direkte kobling. Men i konklusjonen sto det at «overdødeligheten har forblitt høy i den vestlige verden i tre år på rad, til tross for smitteverntiltak og covid-19-vaksiner». Denne uklarheten førte til kraftig kritikk, og flere forskere anklaget forfatterne for å gi ammunisjon til grunnløse angrep på vaksinene.

I tillegg er det stilt spørsmål ved metoden som ble brukt til å beregne overdødelighet. To av de fire forfatterne støtter tilbaketrekkingen, og Prinsesse Máxima barnekreftsenter i Nederland, der tre av forfatterne var tilknyttet, har varslet en egen gransking.

Hvorfor dette betyr noe for deg

Som helsefagarbeider er du den helsepersonen mange pasienter og pårørende snakker med til daglig. Når en påstand deles bredt på nett, er det ofte deg de spør: «Stemmer dette?» Du trenger ikke være forsker for å svare godt. Men du trenger å vite hvordan du vurderer en påstand før du svarer.

En trukket studie er et godt eksempel på hvorfor dette er viktig. En studie kan bli publisert, sitert, delt og brukt som «bevis» - og likevel bli trukket tilbake i etterkant fordi den ikke holder mål. Det betyr ikke at all forskning er upålitelig. Det betyr at en enkeltstudie aldri alene er nok til å trekke en konklusjon.

Slik vurderer du en helsepåstand kritisk

Du trenger ikke gå gjennom alle punktene hver gang. Men når en påstand virker viktig, alvorlig eller «for god til å være sann», kan denne sjekklisten hjelpe deg:

• Hvem har publisert? Er det et anerkjent tidsskrift med fagfellevurdering, eller en nettside uten redaksjon? Fagfellevurdering betyr at andre forskere har vurdert studien før publisering.
• Hva sier overskriften, og hva sier studien? Overskrifter forenkler ofte. Les om påstanden faktisk står i konklusjonen - eller om den er lagt til av andre.
• Er studien i samsvar med annen forskning? En enkeltstudie er et bidrag, ikke et fasitsvar. Hvis «funnene» motsier alt annet som finnes, er det grunn til å være ekstra kritisk.
• Er studien trukket tilbake eller kritisert? Søk etter studietittel pluss ord som «retracted» eller «trukket tilbake». Tilbaketrekking betyr at tidsskriftet selv har konkludert med at studien ikke holder mål.
• Hvem tjener på påstanden? Noen sider deler helsepåstander for å selge produkter, få klikk eller fremme et syn. Sjekk hvem som står bak siden du leser.

Kanskje høres dette omfattende ut. Men i praksis er det ofte nok å gjøre ett enkelt søk: finn ut om påstanden kommer fra en pålitelig kilde som FHI, Helsedirektoratet eller et anerkjent fagtidsskrift - eller fra en side du aldri har hørt om.

Hvor finner du pålitelig informasjon?

Når du trenger å sjekke en helsepåstand, er dette de tryggeste stedene å starte:

• Folkehelseinstituttet (FHI) - vaksiner, smittevern og folkehelse
• Helsedirektoratet - nasjonale faglige retningslinjer og råd
• Statens legemiddelverk - legemidler, vaksiner og bivirkninger
• Sykepleien og andre faglige medier - nyheter om helse- og omsorgstjenesten
• Helsenorge.no - offentlig informasjon til pasienter og pårørende

Disse kildene bygger på forskning og fagfellevurdering, og de oppdaterer informasjonen når ny kunnskap kommer til. Det er nettopp slik det skal fungere: også FHI og andre fagmiljøer justerer råd når forskningen endrer seg.

Slik snakker du med pasienter og pårørende

Når noen kommer til deg med en helsepåstand de har sett på nett, er det viktig å ikke avfeie dem. De fleste deler slike påstander fordi de er bekymret - for seg selv, for barn eller for noen de er glad i.

En god tilnærming er å lytte først, og deretter svare ærlig: «Den studien har jeg faktisk sett at er trukket tilbake. Vil du at jeg skal finne fram til informasjonen fra FHI, så ser vi på den sammen?» Da anerkjenner du bekymringen, uten å bekrefte påstanden.

Du trenger heller ikke kunne svare på alt. Å si «det vet jeg ikke, men jeg kan finne ut av det» er både faglig forsvarlig og trygt. Å henvise til pålitelige kilder er en del av jobben din, ikke et tegn på at du ikke kan faget. Et eksempel fra hverdagen: En datter forteller at hun har sluttet å la moren ta medisiner, fordi hun har sett en video om at «medisinen gjør eldre demente». Det er lett å bli overrumplet. Da kan du svare slik: «Jeg skjønner at du vil det beste for moren din. Skal vi sammen se på informasjonen fra Legemiddelverket om denne medisinen, så kan vi snakke med legen om det?» Du avfeier ikke bekymringen, men du styrer samtalen mot pålitelige kilder og riktig fagperson. Husk også at du kan dokumentere slike samtaler kort i journalen - hva pårørende var bekymret for, hva du svarte, og hva som ble avtalt videre. God dokumentasjon beskytter både pasienten og deg hvis spørsmålet kommer opp igjen senere.

Kildekritikk er en ferdighet du øver på

Det å vurdere helsepåstander kritisk er ikke noe du lærer én gang. Det er en ferdighet du øver på hver dag - akkurat som dokumentasjon og observasjon. Jo flere påstander du sjekker, jo raskere ser du mønstrene: overskrifter som overdriver, studier som er tatt ut av sammenheng, og kilder som ikke har noen faglig tyngde.

På samme måte som du følger prosedyrer for medikamenthåndtering, kan du ha en vane for kildehåndtering: når noe høres viktig ut, sjekk kilden før du deler eller svarer videre. Det beskytter både pasientene og deg selv.

Neste gang en pårørende viser deg en «sjokkerende studie», husk denne ukens nyhet: også publiserte studier kan bli trukket tilbake. Det er ikke et tegn på at forskning er ubrukelig - det er et tegn på at kvalitetskontrollen faktisk virker.

Vanlige spørsmål om kildekritikk og helsepåstander

Hva betyr det at en studie er trukket tilbake?

Det betyr at tidsskriftet som publiserte studien, har konkludert med at den ikke holder mål - for eksempel på grunn av feil i metode eller data. Studien er da ikke lenger gyldig som forskningsgrunnlag, selv om den fortsatt kan ligge ute på nettet.

Kan en trukket studie fortsatt deles på sosiale medier?

Ja, dessverre. Det er vanlig at trukne studier fortsetter å sirkulere i sosiale medier i lang tid. Derfor er det ekstra viktig å sjekke om en påstand bygger på en studie som fortsatt er godkjent.

Er vaksinene trygge hvis studier om dem trekkes tilbake?

Ifølge FHI og europeiske legemiddelmyndigheter er koronavaksinene grundig testet og godkjent, og bivirkningene følges kontinuerlig. At en enkelt kritisk studie trekkes tilbake, endrer ikke det totale forskningsbildet - det styrker tvert imot tilliten til at kvalitetskontrollen fungerer.

Hvordan sjekker jeg om en helsepåstand stemmer?

Start med å søke på påstanden hos en pålitelig kilde: FHI, Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk eller Helsenorge. Hvis ingen av dem omtaler påstanden, er det grunn til å være skeptisk.

Kilder

• fagbladet Sykepleien: «Studie om overdødelighet under pandemien trukket tilbake» (12. august 2026)
• BMJ-gruppen: uttalelse om tilbaketrekking av studien i tidsskriftet
• Folkehelseinstituttet (FHI) - informasjon om vaksiner og smittevern

Vil du lære mer om å håndtere helseinformasjon trygt? Les også hvordan du beskytter pasientenes helseopplysninger og hva den norske pilotstudien om MDMA-assistert terapi viste.