11.18.2026

Underernæring på eksamen: MST, tiltak og eksempel

Randi (84) kom på langtidsplass i mars. I september viser vektjournalen at hun har gått ned sju kilo. Hun spiser fortsatt, sier hun - men bare halve porsjonen, og hun hopper over kveldsmaten fordi hun er trøtt. Buksene sitter løst, og hun trenger hjelp til å reise seg fra stolen. Ingen har målt vekten hennes siden innkomst.

Dette er den vanligste underernæringspasienten du kommer til å møte: ikke en som sulter, men en som spiser litt mindre hver uke, uten at noen legger merke til det. Underernæring utvikler seg sakte, og nettopp derfor er den så lett å overse - både på sykehjemmet og på eksamen.

Derfor er dette eksamensstoff

I gjennomgangen av eksamenene fra Vår 2024 til Høst 2025 dukker ernæring og måltider opp i fire av fem. I Høst 2024 var pasienten i situasjonsbeskrivelsen direkte underernært, drakk lite og hadde falt. I Vår 2024 var hovedoppgaven frokost og lunsj til en pasient med hjertesvikt. I Høst 2025 skulle kandidaten velge riktige matvarer til lunsj ved diabetes type 2.

Det betyr at du ikke bare trenger å kunne ernæring som tema. Du må kunne vurdere en pasient, begrunne tiltakene faglig og skrive dem inn i en tiltaksplan. Det er der poengene ligger.

Hva underernæring er

Underernæring er en tilstand der mangel på energi eller protein gir vekttap og redusert muskelmasse, og dermed dårligere fysisk og mental funksjon. Retningslinjen fra Helsedirektoratet om forebygging og behandling av underernæring gjelder personer fra 18 år som er innlagt i institusjon, bor i omsorgsbolig eller mottar helsetjenester i hjemmet.

Tallene er tydelige. Rundt 30 prosent av voksne sykehuspasienter er underernærte eller i risiko. I en europeisk metaanalyse var 52 prosent av eldre på sykehjem i risiko for underernæring. De nasjonale kvalitetsindikatorene for 2025 viser at 59,9 prosent av beboere på langtidsopphold over 67 år var vurdert for risiko siste tolv måneder, at 36,9 prosent av de vurderte var i risiko, og at bare 55,4 prosent av dem i risiko hadde fått en individuell ernæringsplan.

Konsekvensene er ikke bare løse bukser. Underernærte pasienter får dårligere muskelstyrke og dermed høyere fallrisiko, svakere immunforsvar, langsommere sårheling og redusert livskvalitet. De blir lettere forvirret, og de tåler sykdom og behandling dårligere.

Steg 1: MST - screeningen du må kunne

Siden mars 2022 anbefaler Helsedirektoratet ett verktøy for alle voksne, uansett tjenestenivå: MST, et screeningsverktøy med to spørsmål. Det tar under ett minutt, og det er dette du skal kunne gjengi.

Spørsmål én: Har pasienten gått ned i vekt i det siste uten å ha forsøkt? Nei gir 0 poeng, vet ikke gir 2 poeng. Har pasienten gått ned 1-5 kilo gir det 1 poeng, 6-10 kilo gir 2 poeng, 11-15 kilo gir 3 poeng og over 15 kilo gir 4 poeng. Det er vektendringen de siste seks månedene som er utgangspunktet.

Spørsmål to: Har pasienten spist mindre enn vanlig på grunn av nedsatt matlyst? Nei gir 0 poeng, ja gir 1 poeng. Mindre enn vanlig betyr under tre firedeler av det pasienten selv regner som sitt vanlige inntak.

Er summen 2 eller mer, er pasienten i risiko. Da skal det gjøres individuell kartlegging og settes i gang tiltak. Poengsummen er ikke en diagnose - den er et signal om at noen må se nærmere på pasienten.

Når skal du screene? Ved innleggelse i kommunal institusjon innen én uke, ved oppstart av hjemmetjenester innen to uker, og deretter månedlig dersom pasienten ikke er i risiko. Personer i livets sluttfase skal ikke screenes systematisk, men vurderes ut fra egne ønsker og tilstand.

Steg 2: Kartleggingen som gir svaret

MST sier at det er et problem. Kartleggingen sier hva problemet er. Den skal ifølge retningslinjen inneholde vekt og vektutvikling, høyde og kroppsmasseindeks, mat- og næringsinntak opp mot behov, faktorer som påvirker inntaket, og grad av underernæring.

Vei pasienten til samme tid på dagen, helst før frokost, i lett undertøy og etter at hun har tømt blæren. Bruk samme vekt hver gang. Beboere på sykehjem og i hjemmetjenesten veies månedlig, pasienter på sykehus og korttidsplass ukentlig. Et ufrivillig vekttap på over 5 prosent de siste tre månedene, eller over 10 prosent siste halvår, regnes som alvorlig.

Kroppsmasseindeks er vekt i kilo delt på høyde i meter i annen. Hos eldre er det en felle at høyden krymper med alderen - da blir indeksen for høy. Kan pasienten ikke stå, kan høyden beregnes fra underarmslengden. Vær også klar over at ødemer og overvekt kan skjule et vekttap.

Hvor mye trenger pasienten? For voksne som ikke er kritisk syke ligger behovet ofte på 25-35 kcal per kilo kroppsvekt per dag, 0,8-1,5 gram protein per kilo per dag og 30-35 milliliter væske per kilo per dag. Randi veier 52 kilo. Det gir et daglig behov på omtrent 1300-1800 kcal og 40-75 gram protein. Det er mer enn en vanlig sykehjemsmiddag gir henne når hun bare spiser halve porsjoner.

Steg 3: Finn årsaken

Underernæring er et symptom, ikke en forklaring. Retningslinjen deler årsakene i fem grupper: funksjonsnivå, maten som tilbys, miljøet rundt måltidet, medisinske forhold og kulturelle eller psykososiale forhold.

I praksis starter du med den spiserelaterte sjekklisten: ingen matlyst, plagsom lukt, rask metthet, mat som smaker rart, tørr i munnen, sår i munnen, problemer med å svelge, forstoppelse, kvalme, utmattethet eller smerter. Hvert ja peker mot et konkret tiltak. Tørr munn peker mot munntørrhet fra legemidler, svelgeproblemer mot konsistenstilpasset mat og logoped, dårlig tannstatus mot tannpleier.

Spør pasienten selv, og spør pårørende dersom pasienten har kognitiv svikt. Har pasienten ikke språk, bruk tolk. Det er sjelden mangel på mat som er problemet - det er at maten ikke blir spist.

Steg 4: Tiltakene - ernæringstrappen

Helsedirektoratets modell for prioritering heter ernæringstrappen. Du starter på nederste trinn og jobber deg oppover bare hvis målet ikke nås.

Trinn én er vanlig mat med tilrettelegging: spisehjelp, god sittestilling, tid, ro og porsjoner som ikke virker overveldende. Trinn to er beriking - å øke energi- og proteininnholdet uten å øke mengden. Et praktisk eksempel: bytt lettmelk med helmelk, ha en spiseskje smør eller fløte i grøten, bruk majones i stedet for mager dressing, og server ost og egg som pålegg i stedet for syltetøy.

Trinn tre er mellommåltider og kveldsmat, slik at nattfasten blir kortest mulig. Trinn fire er næringsdrikker og kosttilskudd. Trinn fem er sondeernæring, og øverste trinn er intravenøs ernæring. De to siste er legens område, men du må vite at de finnes og hvorfor de kommer sist.

Det er verdt å kunne at lege kan søke Helfo om individuell stønad til medisinske næringsmidler på blå resept - men først når de fire nederste trinnene er forsøkt uten tilstrekkelig effekt, eller det er gitt en medisinsk begrunnelse for hvorfor de ikke er forsøkt.

Tre tiltak som nesten alltid er riktige, uansett årsak: sørg for at pasienten sitter godt oppreist og har riktig høyde på bordet, gi spisehjelp uten å overta, og legg inn et mellommåltid på et tidspunkt der hun faktisk er våken og mindre trøtt.

Måltidsmiljøet er ditt ansvar

Miljø står som egen årsaksgruppe i retningslinjen, og det er her helsefagarbeideren har mest å hente. Lys, lyd, lukt og rutiner påvirker hvor mye som blir spist. Skru ned støyen, ikke rydd bordet før alle er ferdige, og sett pasienter som trenger hjelp sammen med noen de kjenner.

Munnstell før måltidet er også et ernæringstiltak. Sår i munnen, dårlige tenner og dårlig passende protese gir mindre matinntak. Tannhelsepersonell skal vurdere beboere på sykehjem jevnlig - om lag halvparten av beboerne blir vurdert ifølge de nasjonale kvalitetsindikatorene.

Steg 5: Mål, evaluering og dokumentasjon

Pasienter i risiko skal ha en individuell ernæringsplan. Den skal inneholde mål, tiltak og tidspunkt for evaluering. Målet må være målbart: stabilisere vekt er greit, men vekt 52 kilo 1. desember er bedre, fordi det kan evalueres.

I sykehjem er det minimum månedlig kontroll av planen, på sykehus og korttidsplass minst ukentlig. Du følger med på vekt, inntak og toleranse, og justerer eller stopper tiltak som ikke virker.

Til slutt: alt skal dokumenteres i journalen og videreformidles når pasienten flyttes mellom nivåer. Risiko for underernæring som ikke er skrevet ned, blir ikke fulgt opp av neste avdeling.

Slik ser tiltaksplanen ut

Randi har MST-skår 3: hun har gått ned sju kilo uten å forsøke det, og hun spiser mindre enn tre firedeler av vanlig inntak. Vekt 52 kilo, høyde 160 centimeter, kroppsmasseindeks 20,3. Hun er ikke utredet for vekttapet.

Behov: ernæring, væske, trygghet og verdighet i måltidet. Ressurser: hun spiser selv, er orientert for tid og sted, liker fisk, og datteren kommer på besøk hver søndag.

Målet er å stoppe vekttapet og stabilisere vekten på 52 kilo innen fire uker, samt å få i henne minst 1500 kcal daglig.

Tiltak: veiing hver mandag før frokost med samme vekt, MST og kartlegging gjentas etter to uker, beriket kost fra trinn to, mellommåltid klokka 14 og kveldsmat klokka 20, og næringsdrikk etter kveldsmat dersom dagsinntaket er under behov. Munnstell før hvert måltid, sjekk av protesen, og legetime for å utrede årsaken til vekttapet, blant annet gjennomgang av legemidler som kan gi munntørrhet og redusert matlyst. Datteren involveres for å finne mat hun liker. Planen evalueres hver uke i rapporten, og på nytt med lege etter fire uker.

Begrunnelsen er den samme i alle tre ledd: hun er i risiko ifølge MST, hun får ikke dekket behovet sitt med dagens måltider, og beriking gir mer energi uten å kreve at hun spiser mer volum. Det er nettopp begrunnelsen sensor er ute etter.

På eksamen: hva-hvordan-hvorfor

Når oppgaven sier at du skal lage en tiltaksplan, svarer du i tre lag. Hva du vil oppnå, hvordan du gjør det i praksis, og hvorfor det virker. Underernæring er et takknemlig tema fordi hvert tiltak har en klar faglig begrunnelse.

De vanligste feilene er å hoppe rett til næringsdrikk uten å ha prøvd beriking og mellommåltider, å glemme veiing og evaluering, og å glemme at vekttap skal utredes av lege. En fjerde feil er å skrive tiltak som ikke kan gjennomføres i praksis - sørge for god ernæring er ikke et tiltak, mens mellommåltid klokka 14 med beriket yoghurt er det.

Vanlige spørsmål om underernæring

Hvor mange kilo må pasienten gå ned før det er alvorlig? Mer enn 5 prosent av kroppsvekten de siste tre månedene, eller mer enn 10 prosent siste halvår. For en pasient på 60 kilo betyr det tre kilo på tre måneder.

Kan en overvektig pasient være underernært? Ja. Underernæring handler om mangel på energi og protein i forhold til behov, ikke om kroppsvekt. Ødemer og overvekt kan skjule et stort vekttap.

Hva gjør jeg hvis pasienten ikke vil ha næringsdrikk? Gå ned et trinn og berik maten i stedet. Tilby mindre porsjoner oftere, og spør hva hun liker. Tvang er ikke et alternativ - også i ernæringsarbeid gjelder retten til å bestemme over eget liv.

Hvem har ansvar for ernæringsplanen? Sykepleier og lege har det faglige ansvaret, og kartleggingen gjøres ofte av dem. Men det er helsefagarbeideren som ser pasienten i måltidet, som registrerer inntaket og som melder fra når noe endrer seg.

Skal alle screenes hver måned? De som ikke er i risiko, skal vurderes på nytt månedlig - eller etter et faglig begrunnet individuelt opplegg. De som er i risiko, følges tettere med plan og evaluering.

Kilder

Les også: ernæring på eksamen - behov og tilrettelegging, ernæring hos eldre ved svelgvansker og slik skriver du tiltaksplanen.