Hvorfor fall hos eldre er din viktigste oppgave å forebygge
Ingrid er 83 år og har bodd på sykehjem i fire måneder. Hun bruker rullator, har lett svimmelhet om morgenen og fikk et blodtrykksmedisin byttet for to uker siden. En natt blir hun funnet på gulvet ved sengen. Hun har ikke vondt, men er forvirret og klarer ikke å si hva som skjedde. Fallet blir meldt som avvik, og dagen etter begynner personalet å planlegge tiltak.
Historien om Ingrid er ikke uvanlig. Ifølge NHI har om lag en tredjedel av alle over 65 år minst én fallepisode per år, og halvparten av dem som faller, er utsatt for gjentatte fall. Rundt fem prosent av fallene ender i brudd, oftest i håndledd, hofte eller rygg. Selv om bare om lag ti prosent av alle fall fører til alvorlige skader, utgjør fallskader mellom 20 og 30 prosent av alle skaderelaterte sykehusinnleggelser.
For deg som helsefagarbeider betyr dette at fallforebygging ikke er et sidetema. Det er en kjerneoppgave i møte med eldre pasienter og beboere - både på sykehjem, i hjemmesykepleien og på sykehus. I denne artikkelen får du en konkret prosedyre for risikovurdering, de viktigste forebyggende tiltakene og et eksempel på hvordan du kan jobbe systematisk med fall i praksis.
Hva øker risikoen for fall hos eldre?
Fall skyldes sjelden én enkelt faktor. Ifølge NHI er det oftest en kombinasjon av forhold hos pasienten og i omgivelsene som fører til at noen faller. Ytre forhold er grovt sett utløsende årsak i omtrent halvparten av tilfellene.
Kjente risikofaktorer hos pasienten er:
- Økende alder og generell alderssvekkelse
- Tidligere fall - et fall er den sterkeste indikatoren på nye fall
- Demens eller annen form for forvirring
- Nedsatt mobilitet og lavt aktivitetsnivå
- Svimmelhet, lavt blodtrykk og besvimelse
- Bruk av flere medikamenter sammen, særlig beroligende medisiner og sovemedisiner
- Sykdommer som hjertesykdom, lungesykdom, kreft og infeksjoner
- Skader på balansesystemet, for eksempel etter hjerneslag
Også omgivelsene spiller inn. Dårlig lys, dørterskler, løse tepper, glatte underlag og uegnet fottøy er typiske miljøfaktorer som øker risikoen. Ifølge NHI kan fall i forbindelse med toalettbesøk være spesielt vanlig, særlig etter avføring, og besvimelse kan utløses av for lite væske eller næring.
Slik vurderer du risikoen for fall
Helsedirektoratet har egne nasjonale faglige råd for forebygging av fall hos eldre, sist faglig endret i mai 2024. Rådene beskriver hvordan helse- og omsorgstjenesten skal jobbe for å redusere forekomsten av fall, og de gjelder både hjemmeboende eldre, sykehjemsbeboere og pasienter i sykehus.
Ifølge rådene bør helsepersonell, basert på en individuell vurdering, spørre personer over 65 år om de har falt minst én gang i året. For personer som bekrefter fall, eller som er i kontakt med helse- og omsorgstjenesten på grunn av fall, bør det gjennomføres en vurdering av risiko for fremtidige fall.
For personer med høy risiko anbefaler Helsedirektoratet en multifaktoriell kartlegging. Det betyr at du ser på flere områder samtidig:
- Tidligere fall og hvordan de skjedde
- Medikamentbruk, spesielt beroligende, sovemedisiner og blodtrykksmedisiner
- Gangfunksjon, balanse og behov for hjelpemidler
- Syn og hørsel
- Væske- og ernæringsstatus
- Kognitiv svikt, forvirring og uro
- Omgivelser hjemme eller på institusjon
På sykehjem bør alle beboere få en multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall, og deretter individuelt tilpassede tiltak, ifølge de samme rådene. Det samme gjelder pasienter over 65 år i sykehus, samt yngre pasienter som vurderes å ha høy risiko.
Eksempel: Slik jobbet personalet med Ingrid
Etter at Ingrid ble funnet på gulvet, gjennomførte personalet en risikovurdering. I kartleggingen kom det frem at hun hadde falt to ganger tidligere dette halvåret, at hun brukte et beroligende medikament om kvelden, og at hun måtte opp på toalettet om natten. Hun hadde også hatt lavt blodtrykk ved morgenmålingene den siste uken.
Tiltaksplanen fikk tre hovedpunkter:
- Medisingjennomgang med lege - det beroligende medikamentet ble trappet ned, og blodtrykksmedisinen ble flyttet til kvelden
- Toalettbesøk før leggetid og faste tilsyn klokken 01 og 04, slik at hun fikk hjelp i stedet for å gå alene
- Nattlys på rommet, senket seng og sklisikre tøfler med bakkappe
I tillegg fikk Ingrid tilbud om balanse- og styrketrening tre ganger i uken, tilpasset hennes form. Etter tre uker hadde hun ikke hatt flere fall, og hun var tryggere når hun skulle opp om natten. Eksemplet viser at fallforebygging handler om å finne de riktige tiltakene for den enkelte - ikke om generelle forbud og begrensninger.
De viktigste fallforebyggende tiltakene
Helsedirektoratet anbefaler at personer over 65 år får råd om styrke- og balansetrening minst to til tre ganger per uke som del av den ukentlige aktiviteten. Trening er det enkeltiltaket som har dokumentert best effekt, ifølge NHI, fordi det bremser tapet av muskelmasse og bedrer balansen.
Andre konkrete tiltak du kan bidra med i hverdagen:
- Sørg for god belysning, også om natten - gjerne bevegelsesstyrt lys mellom seng og bad
- Fjern eller sklisikre løse tepper, og meld fra om dørterskler som er høye
- Bruk sklisikring på badet og håndtak ved toalett og dusj
- Vurder å heve toalettsete, seng eller stoler slik at det blir lettere å reise seg
- Sørg for at fottøy sitter godt på foten og har sklisikker såle
- Ha telefonen og trygghetsalarmen lett tilgjengelig
- Følg med på syn og hørsel - nedsatt syn forstyrrer balansen
- Vær oppmerksom på væskeinntaket, særlig ved varme, feber eller diaré
For personer med påvist benskjørhet og høy risiko kan hoftebeskyttere være aktuelt. Ifølge NHI kan hoftebeskyttere redusere risikoen for hoftebrudd med mellom 35 og 50 prosent, og de kan fås på blå resept. Forskning viser også at daglig tilskudd av D-vitamin sammen med kalsium kan forebygge fall hos eldre som har D-vitaminmangel, ifølge NHI.
Din rolle som helsefagarbeider
Du er ofte den som ser beboeren eller pasienten gjennom hele døgnet. Det gjør deg til nøkkelpersonen i fallforebyggende arbeid. Observasjonene dine - at noen har blitt ustøere, at morgenstellet tar lengre tid, at matlysten har sviktet - er viktige signaler som må videreformidles i rapport og dokumentasjon.
Når du oppdager endringer, er det viktig å dokumentere og melde fra til sykepleier eller lege. Fall som skjer, skal meldes som avvik etter virksomhetens rutiner. Avviksmeldingen er ikke et strafferegister - den er grunnlaget for å finne årsaken og sette inn riktige tiltak, slik eksemplet med Ingrid viser.
Husk også at fallforebygging henger tett sammen med andre områder du allerede jobber med. God forflytningsteknikk og riktig bruk av hjelpemidler reduserer risikoen for både pasienten og deg selv. Du kan lese mer om forflytningsteknikk for helsefagarbeidere i en egen artikkel. Tidlig oppdagelse av forverring er også sentralt - når du kjenner faresignalene ved hjerneslag hos eldre eller andre akutte tilstander, kan du forebygge fall som følge av akutt sykdom.
Hva gjør du når noen faller?
Selv med gode tiltak vil fall skje. Da er det viktig å handle rolig og systematisk:
- Ikke løft eller dra personen opp alene - vurder skade først
- Snakk rolig med personen og observer bevissthet, smerte og bevegelse
- Tilkall hjelp fra kollegaer eller lege ved mistanke om brudd, hodeskade eller andre skader
- Hold personen varm og trygg mens dere venter på hjelp
- Dokumenter fallet, omstendighetene og tiltakene som ble satt i verk
- Meld avvik etter virksomhetens rutiner
Etter et fall skal risikoen vurderes på nytt. Kanskje har medisinene blitt endret, kanskje har funksjonen blitt dårligere, eller kanskje trengs det nye hjelpemidler. Fallet er ikke slutten på saken - det er starten på en ny vurdering.
Vanlige spørsmål om fall hos eldre
Hvor vanlig er fall hos eldre?
Ifølge NHI har om lag en tredjedel av alle over 65 år minst én fallepisode per år, og halvparten av dem som faller, er utsatt for gjentatte fall. Kvinner faller oftere enn menn.
Hva er den vanligste årsaken til fall hos eldre?
Fall skyldes vanligvis en kombinasjon av faktorer, ifølge NHI. Økende alder, tidligere fall, nedsatt mobilitet, svimmelhet, medikamentbruk og dårlige omgivelser som dårlig lys og løse tepper er typiske risikofaktorer.
Hvilke medisiner øker risikoen for fall?
Beroligende medisiner, sovemedisiner og andre nervemedisiner kan føre til svimmelhet og ustøhet. Også blodtrykks- og hjertemedisiner kan medføre falltendens, ifølge NHI. Derfor er medisingjennomgang hos lege en viktig del av fallforebyggingen.
Hvor ofte bør eldre trene for å forebygge fall?
Helsedirektoratet anbefaler styrke- og balansetrening minst to til tre ganger per uke som en del av den ukentlige aktiviteten for personer over 65 år.
Skal alle fall meldes som avvik?
Ja, fall skal meldes som avvik etter virksomhetens rutiner. Avviksmeldingen brukes til å finne årsaken og sette inn tiltak, ikke til å plassere skyld.