Helsefagarbeider

Du har planlagt, gjennomført og dokumentert. Nå gjenstår delen mange undervurderer: egenvurderingen og samtalen med prøvenemnda. Det er her de faglige valgene dine blir synlige - og her du kan løfte helhetsinntrykket med noen få, godt begrunnede svar.

Fagprøven i helsearbeiderfaget er firedelt: planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og egenvurdering med samtale. Mange bruker nesten all tiden på det praktiske og møter til samtalen uten å ha tenkt gjennom hvorfor de gjorde som de gjorde. Her får du oppbygningen av ettersamtalen, spørsmålene som faktisk kommer, malen for egenvurdering og et case du kan øve på.

Hvor i fagprøven samtalen kommer

Utdanningsdirektoratet legger opp til at fagprøven gjennomføres innenfor en tidsramme på to til tre virkedager. Den vanligste organiseringen ser slik ut:

Dag 1 - planleggingsdelen. Du får oppgaven og lager en skriftlig plan for to til fire brukere. Planen skal inneholde behov, ressurser, mål, tiltak og faglig begrunnelse, i tillegg til tidsplan og praktisk beskrivelse av hvordan du forbereder deg.
Dag 2 - gjennomføringsdelen. Du jobber som normalt, men med sensorer som observerer. Før arbeidet starter gir du en rapport om brukeren som viser helheten i hva hun trenger hjelp til.
Dokumentasjonsdelen. Du dokumenterer og rapporterer arbeidet du har utført - journal, pleieplan eller rapport.
Evalueringsdelen. Du vurderer eget arbeid, og prøvenemnda har en samtale med deg.

Rekkefølgen betyr noe. Samtalen kommer helt til slutt, og prøvenemnda har da lest planen din, sett gjennomføringen og lest dokumentasjonen. Ettersamtalen er derfor ikke en muntlig eksamen i generell fagkunnskap - det er en samtale om ditt arbeid.

Hva prøvenemnda faktisk vurderer

Etter nasjonale retningslinjer skal prøvenemnda vurdere dokumentasjonen din og gjennomføre en samtale der du kan klargjøre og begrunne forhold ved arbeidet. Nemnda kan også stille spørsmål for å avklare i hvilken grad du har forståelse for faget og kan sette det inn i en bredere sammenheng.

Les den setningen én gang til, for den forklarer hva samtalen egentlig måler. Det handler ikke om å huske flest fakta, men om å vise at du forstår hvorfor du gjør som du gjør - og at du ser pasienten som et helt menneske med fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov.

I praksis vurderer nemnda om du kan:

begrunne valgene dine faglig, ikke bare beskrive dem
reflektere over egen innsats - også der det ikke gikk etter planen
vise brukermedvirkning og respekt for pasientens autonomi
kjenne lovverket og retningslinjene du arbeider etter
se sammenhenger mellom tiltakene og målet for pasienten

Svarformelen: situasjon, begrunnelse, alternativ, læring

De fleste kandidater svarer for kort. «Jeg valgte å ta morgenstellet først fordi det er rutinen.» Det svaret beskriver, men begrunner ikke. Bruk en fast formel som gjør at svaret ditt blir fullstendig uten å bli langt:

Situasjon: hva gjorde du, kort og konkret.
Begrunnelse: hvorfor gjorde du det - faglig, etisk eller organisatorisk.
Alternativ: hva kunne du gjort i stedet, og hvorfor valgte du det bort.
Læring: hva tok du med deg, eller hva ville du gjort annerledes i dag.

Eksempel på samme spørsmål i to versjoner:

Spørsmål: «Hvorfor ventet du med å sette på støttestrømpene til etter frokost?»

Svar uten formel: «Hun ville spise først, og da gjorde jeg det.»

Svar med formel: «Hun var sulten og uttrykte selv ønske om å spise først, så jeg startet med morgenstellet og frokosten, og tok støttestrømpene etterpå i stedet. Jeg kunne insistert på å gjøre det før frokost fordi kompresjon virker best når hun sitter oppe, men da hadde jeg gått imot valget hennes uten at det var medisinsk nødvendig. Neste gang ville jeg plassert det i planen etter frokost fra starten, så vi slipper å forhandle om rekkefølgen i situasjonen.»

Det andre svaret viser brukermedvirkning, faglig forståelse og refleksjon i én og samme setning. Det er den typen svar som løfter helhetsvurderingen.

Egenvurderingen - skriv den før samtalen

Egenvurderingen er en del av vurderingsgrunnlaget, ikke et pliktløp. Skriv den ned, i korte punkter, før du går inn i samtalen. Bruk denne malen:

Hva fulgte jeg planen på? Navngi to eller tre ting du faktisk fikk gjort som planlagt.
Hva ble annerledes, og hvorfor? Uforutsette hendelser, endret tilstand, tidsbruk, andres prioriteringer.
Hva gjorde jeg godt? Vær konkret: kommunikasjon, hygiene, ergonomi, observasjon, dokumentasjon, trygghet.
Hva ville jeg gjort annerledes? Her må du levere noe. «Ingenting» er ikke troverdig, og skaper et inntrykk av lav selvinnsikt.
Hvilke mål skal følges opp videre? Koble det til pasienten, og til deg selv som fagarbeider.

Vær ærlig om feil og nesten-feil. Å navngi dem selv, med et tiltak og en læring, er sterkere enn å håpe at nemnda ikke la merke til dem. Skjult feil trekker ned; reflektert feil er nettopp det en fagarbeider skal kunne håndtere. Ved avvik skal du for øvrig ha dokumentert det - se artikkelen om journalnotat, rapport og avvik på fagprøven.

De sju spørsmålene som nesten alltid kommer

Spørsmålene varierer, men kjernefamilien er ganske stabil. Øv på disse høyt, med faglige begrunnelser du kan stå inne for:

Hvorfor valgte du denne rekkefølgen på tiltakene? Svar med prioritering: hva var viktigst for pasienten nå, og hva kunne vente.
Hva gjorde du da planen ikke holdt? Svar med omprioriteringen og hvem du involverte - pasienten, kollegaer, sykepleier.
Hvordan ivaretok du brukermedvirkning? Svar med hva pasienten faktisk var med å bestemme, ikke bare at du «lyttet».
Hvilke observasjoner gjorde du, og hva gjorde du med dem? Svar med hvordan du dokumenterte og varslet.
Hvilke lover og retningslinjer bygger du på? Svar med helsepersonelloven § 4 om forsvarlighet, pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 om medvirkning og § 3-2 om samtykke, og relevante forskrifter om smittevern. Bruk de begrepene du kan bruke presist.
Hva ville du gjort hvis pasienten sa nei? Svar med at du respekterer nei, prøver å forstå hva det handler om, gir informasjon, tilbyr delvis hjelp, og dokumenterer - aldri at du tvinger eller «lurer». Artikkelen om når pasienten sier nei gir deg ordene.
Hva ville du gjort annerledes i dag? Svar klart og presist. Dette spørsmålet er ikke en felle - det er en åpen invitasjon til å vise refleksjon.

Case: samtalen etter fagprøven

Situasjonen: Ida var kandidat på fagprøven og gjennomførte den på langtidsavdelingen. Pasienten hennes, Olav (84), har kols, nedsatt syn og begynnende demens. Han har tidligere falt på badet, og han liker ikke å bli «hjulpet som en unge». Ida valgte i planen å legge munnstell og tannpuss til tidspunktet før frokost, fordi det er rutinen på avdelingen, og satte ikke av tid til særskilt falløving.

Det som skjedde: Olav nektet munnstellet før frokost. Han ville spise først. Ida snudde rekkefølgen, tok frokosten først, og fulgte ham til bordet med rullator i stedet for å hjelpe ham hele veien. Etterpå ble munnstellet gjort i et roligere tempo. Hun brukte ett minutt ekstra på å snakke med ham om at han ville gå selv, og dokumenterte hva han klarte uten støtte.

Spørsmål fra nemnda: «Du endret planen din underveis. Hvordan vurderte du at det var riktig?»

Idas svar: «Munnstell før frokost var forankret i avdelingens rutine, men det var ikke faglig avgjørende for ham. Da han sa nei, vurderte jeg at situasjonen kunne løses uten konflikt ved å snu rekkefølgen. Jeg kunne gjennomført stellet som planlagt for å følge planen min, men det ville gått imot valget hans og skapt motstand resten av vakten. Samtidig beholdt jeg det faglige innholdet: tannpuss og munnstell ble utført, bare senere. Det jeg ville endret i planen var å skrive at rekkefølgen tilpasses når pasienten uttrykker tydelige ønsker.»

Oppfølgingsspørsmål: «Hvorfor brukte du ikke falløving på vei til bordet?»

Idas svar: «Det var en svakhet i planen min at jeg ikke satte opp et tydelig delmål for gangfunksjon. Han gikk selv med rullator til bordet, som er fallforebygging og mestring i praksis, men jeg burde definert det som et eget mål og dokumentert avstanden. Neste gang ville jeg skrevet det inn som delmål dag én, slik at økten ble gjennomført likt hver gang.»

Legg merke til at Ida ikke gjemmer svakheten. Hun navngir den, forklarer hva som var godt nok, og sier konkret hva hun ville gjort annerledes. Det er presis den helhetsvurderingen nemnda ber om.

Det som trekker ned i ettersamtalen

Frasen «fordi det er rutine her» alene. Rutine er ikke en faglig begrunnelse.
Å peke på andre: at det var travelt, at en annen vakt gjorde feil, at utstyret manglet - uten å si hva du selv gjorde.
Å snakke om pasienten som diagnose: «diabetesen», «hjertesviktpasienten». Hun er et menneske med et navn og egne ønsker.
Overdrevne forsikringer: «alt gikk helt perfekt». Nemnda har sett det samme som deg, og tiden din - den kjenner den.
Å svare kort på reflekterende spørsmål. Korte svar leses som usikkerhet eller manglende selvinnsikt.

Muntlig eksamen - det lokale unntaket

I noen fylker og ved noen skoler er det i tillegg en muntlig eksamen i helsearbeiderfaget, og den er lokalt gitt. Det betyr at oppgaven lages lokalt, den varierer fra sted til sted, og du kan ikke lese deg til den på forhånd. Det du kan gjøre, er å forberede deg på formen: du skal begrunne, forklare og vurdere faglige valg - ikke resitere en lærebok.

Forbered deg med muntlige økter. Velg et tema du kan godt, og øv på å snakke om det i to minutter uten å bruke notater. Skru deretter på vanskelighetsgraden: få noen til å stille deg motspørsmål av typen «hvorfor det?», «hva om hun nekter?», «hva skjer hvis det ikke virker?». De spørsmålene er ikke vanskeligere enn dem du får på fagprøven - de er de samme.

Sjekk hva som gjelder der du skal opp: spør skolen eller fylkeskommunen direkte, for den lokale varianten er nettopp lokal. Er du usikker på hvordan selve fagprøveuken er lagt opp, kan du lese gjennomgangen av fagprøven dag for dag.

Øvingsplan de siste sju dagene

Dag 1: Skriv en egenvurdering for en arbeidssituasjon du nylig har vært i, etter malen. Ikke pynt.
Dag 2: Velg ett case og skriv tiltaksplanen med hva-hvordan-hvorfor, slik du skal på prøven. Malen finner du i artikkelen om tiltaksplanen.
Dag 3: Øv høyt på de sju spørsmålene. Ta tid - svarene bør vare i rundt ett minutt hver.
Dag 4: Les egne journalnotater og rapporter fra de siste ukene. Ser du observasjoner som mangler videreformidling?
Dag 5: Tren på lovverket du skal nevne, med presise begreper - forsvarlighet, medvirkning, samtykke, taushetsplikt.
Dag 6: Gå gjennom caset ditt med en kollega eller medstudent som stiller motspørsmål.
Dag 7: Skriv egenvurderingen for prøven i stikkordsform, og legg den bort. Hvil.

Sjekklisten før samtalen

Har jeg skrevet egenvurderingen ned, med minst ett konkret forbedringspunkt?
Kan jeg begrunne rekkefølgen på tiltakene jeg valgte - faglig, og ikke bare med rutine?
Kan jeg nevne hva pasienten faktisk var med å bestemme?
Kan jeg gjengi én observasjon jeg videreformidlet, og hva som skjedde etterpå?
Kan jeg navngi lovene og retningslinjene som styrer arbeidet mitt, med riktige begreper?
Har jeg forberedt et ærlig svar på hva jeg ville gjort annerledes?

Vanlige spørsmål om ettersamtalen

Hvor lang tid tar ettersamtalen?

Det varierer, men den er en samtale og ikke et foredrag - regn med et kvarter til en halvtime. Bruk tiden på å svare fullstendig i stedet for å fylle den. Et godt svar på ett minutt er bedre enn fem minutter med gjentakelser.

Hva gjør jeg hvis jeg ikke vet svaret?

Si det, og si hvordan du ville funnet det ut. «Det vet jeg ikke sikkert, men jeg ville sjekket prosedyren på avdelingen og spurt sykepleier.» Ærlighet med en handlingsplan teller positivt. Det er å fabrikkere et svar nemnda vet er feil som trekker ned.

Kan jeg få underkjent fagprøven på grunn av samtalen alene?

Fagprøven vurderes helhetlig, og samtalen er en del av helhetsvurderingen sammen med planen, gjennomføringen og dokumentasjonen. Men en samtale der du ikke kan begrunne arbeidet ditt, svekker helhetsinntrykket - også når det praktiske gikk bra.

Må jeg skrive egenvurderingen før samtalen?

Den er en del av prøven, og du bør skrive den ned. Har du den i stikkordsform, kan du snakke fritt og likevel få med alle punktene. Prøv samtidig å ikke lese høyt fra arket - nemnda vil høre deg reflektere, ikke høre en opplesning.