Helsefagarbeider

Derfor klør huden mer når varmen skrus på

Derfor klør huden mer når varmen skrus på: innelufta blir tørr, og huden til en 86-åring klarer ikke å holde på fuktigheten selv. Luftfuktigheten faller når gradestokken ute kryper ned og vinduene lukkes, og samtidig går talgproduksjonen i huden ned med alderen. Resultatet er tørr, stram og kløende hud, oftest på leggene, armene og ryggen der huden er tynnest.

For deg som helsefagarbeider er dette mer enn et irritasjonsmoment. Kløe ødelegger nattesøvnen, kloring gir sår og infeksjoner, og tørr hud som sprekker opp er en inngangsport for bakterier. Samtidig er kløe et av de symptomene som oftest blir bagatellisert i rapporten: «pasienten klør litt». Her får du observasjonspunktene, tiltakene med begrunnelse, og en tiltaksplan du kan bruke både på eksamen og i praksis.

Hva som skjer i huden når vi blir eldre

Det ytterste hudlaget har en barriere av fettstoffer og bundet vann som holder fuktigheten inne og irritanter ute. Med alderen blir overhuden tynnere, talgkjertlene produserer mindre fett, og evnen til å binde vann avtar. Ifølge LHL har rundt 85 prosent av alle over 65 år tørr hud, og nærmere 30 prosent plages av kløe.

Flere forhold forsterker problemet hos pasienter i sykehjem og hjemmesykepleie:

Varm og tørr inneluft, og å sitte nær radiator eller peis.
Hyppig vask og dusj med varmt vann og sterk såpe.
Inkontinens, som gir fuktig hud og høyere pH i hudfoldene.
Diabetes, nyresvikt, leverpåvirkning og lavt stoffskifte.
Legemidler, blant annet vanndrivende midler og opioider.
Redusert evne til å si fra om kløe, eller til å klore på riktig sted.

Det siste punktet er undervurdert. En pasient med demens kan klore seg til blods uten å fortelle deg at det klør. Du oppdager det først når huden er full av skrammer.

Slik beskriver du huden i journalen

En god observasjon er det som skiller en faglig beskrivelse fra en magefølelse. Beskriv det du ser og kjenner, ikke det du tror:

Lokalisasjon og utbredelse: hvor sitter det, og hvor stort er området?
Utseende: tørr, ru, flassende, sprukket, rød, fortykket, væskende eller skorpet?
Kloring: skrammer, ekskoriasjoner, små sår, blodprikker?
Tidspunkt: når på døgnet klør det mest? Nattkløe er et eget varselflagg.
Ledsagende tegn: feber, endret allmenntilstand, vekttap, nyoppstått utslett?
Tiltak og effekt: hva er smurt på, hvor ofte, og ble det bedre?

Skriv konkret: «Hud på begge leggene tørr og flassende, sprekker fortil på venstre legg, tre skrammer etter kloring. Klør mest mellom kl. 23 og 04. Smurt med fuktighetskrem kl. 21, ingen bedring.» Da har neste vakt noe å jobbe med.

Tre funn du ikke må overse

1. Sopp i hudfolder

Rød, fuktig hud med skarpe kanter under brystene, i lysken, under magen eller mellom tærne er ofte sopp. Det klør, men det klør ikke alltid. Sopp trives i fuktige folder, og hos pasienter med overvekt, inkontinens eller mye liggetid er det vanlig. Tiltakene er luft, tørr hud og eventuelt soppdrepende krem som legen ordinerer. Fuktighetskrem alene gjør det verre.

2. Skabb

Skabb gir intens kløe som er verst om natta, ofte med utslett mellom fingrene, på håndleddene og på magen. Ifølge håndboka for helsepersonell fra Folkehelseinstituttet forsvinner ikke skabb av seg selv og skal alltid behandles. Behandlingen smøres på hele kroppen, virker i 24 timer og gjentas etter sju dager. Alle nærkontakter skal behandles samtidig, og tekstiler vaskes på 60 grader eller legges bort i en uke. Kløe kan vare i to til fire uker etter vellykket behandling. Det er kroppens reaksjon, ikke behandlingssvikt.

3. Flekk som endrer seg

Et føflekklignende merke som vokser, endrer farge, blir asymmetrisk, får uregelmessig kant eller begynner å blø, skal alltid vises til lege. Du stiller ikke diagnosen, men du er den som ser huden hver dag, og som kan dokumentere endringen over tid.

Kløe uten utslett: når årsaken sitter et annet sted

Når huden ser normal ut, men pasienten klør, må du tenke bredere. Ifølge NHI regnes kløe som kronisk når den har vart mer enn seks uker, og i en mindre studie hadde halvparten av pasientene med kronisk, generalisert kløe uten utslett en underliggende sykdom. Blant de vanligste årsakene er diabetes, for høyt og for lavt stoffskifte, jernmangel, nyresykdom, leverpåvirkning og visse blodsykdommer.

For deg betyr det to ting. Du skal fortsatt behandle den tørre huden godt, for det er det vanligste og det du kan gjøre noe med. Men kløe som ikke blir bedre av god hudpleie, kløe som kommer sammen med tretthet, vekttap eller feber, og kløe hos en pasient som ellers er i endring, skal varsles videre. NHI anbefaler legekontakt når en eldre person med kraftig kløe ikke blir bedre i løpet av to uker uten god forklaring.

Tiltak som virker, og det som gjør vondt verre

God hudpleie er enkle grep som gjøres hver dag, ikke en enkeltstående behandling:

Kort og lunken dusj. Maks fem til ti minutter. Varmt vann fjerner fett fra huden og øker kløen.
Fuktighetskrem rett etter vask. Klapp huden tørr og smør med en gang, mens huden fortsatt er fuktig. Gjenta to til fire ganger daglig.
Riktig krem. Krem med karbamid eller glyserol er godt dokumentert mot tørr hud. Velg parfymefri.
Mild såpe. Bruk såpe der det trengs, og skyll godt.
Luft og temperatur. Senk innetemperaturen, unngå å sitte nær radiatoren, og bruk luftfukter der lufta er tørr.
Klær mot huden. Bomull framfor ull og syntetisk, og unngå stramme sømmer.
Korte negler. Mindre skade når pasienten klør.
Kjølig kompress. Demper kløen der og da. Kald krem rett fra kjøleskapet virker også.

Det som gjør vondt verre, er å smøre tykt med fuktighetskrem i hudfolder som allerede er fuktige, å bruke varmt vann fordi det lindrer der og da, og å la pasienten ligge i våt bleie. Kløe er en ond sirkel: kloring gjør huden rødere og tørrere, og da klør det mer.

Case: Solveig (86) klør seg til blods om natta

Solveig bor på sykehjem og har hatt tørr hud på leggene i flere år. Etter at hun begynte med et nytt vanndrivende legemiddel, ble kløen verre. Hun sover dårlig, og om morgenen ser du skrammer på begge leggene og et lite, væskende sår der hun har klødd mest. Selv sier hun at det ikke klør så mye, bare det er litt rødt.

Tiltaksplanen kan se slik ut:

Observasjon: tørr, flassende hud på begge leggene, sprekker fortil, tre skrammer og ett væskende sår på venstre legg. Kløen øker etter leggetid, hun sover urolig og våkner flere ganger.
Tiltak: dusj med lunkent vann og dusjolje annenhver dag, fuktighetskrem med karbamid to ganger daglig og alltid etter vask, kjølig kompress ved kløeanfall, korte negler, bomull mot huden og lavere temperatur på rommet.
Begrunnelse: kremen gjenoppretter hudbarrieren og reduserer kløen, kjølig kompress demper kløesignalet, og kjøligere rom fjerner en utløser.
Varsling: det væskende såret og den nyoppståtte kløen etter legemiddelendringen meldes til sykepleier, som vurderer legetilsyn.
Evaluering: etter en uke vurderes skrammer, søvn og behov for videre behandling. Effekten dokumenteres.

Legg merke til at hvert tiltak har en begrunnelse. Det er begrunnelsen som gir poeng, ikke antall tiltak.

Slik bygger du tiltaksplanen på eksamen

På den skriftlige eksamen i helsearbeiderfaget får du et case og skal beskrive observasjon, tiltak og begrunnelse. Bruk samme struktur hver gang: hva ser du, hva gjør du, hvorfor gjør du det, og hvordan vet du at det virket. Tørr hud og kløe er et takknemlig tema fordi det treffer flere kompetansemål samtidig: stell og hygiene, observasjon, dokumentasjon og kommunikasjon.

De vanligste feilene er å ramse opp tiltak uten begrunnelse, å glemme evalueringen, og å hoppe over varsling når huden er sår eller utslettet er nytt. Skriv kort og presist, og bruk fagordene: ekskoriasjon, intertrigo, barrierefunksjon og fuktighetsbevarende behandling.

Trenger du malen i detalj, har jeg skrevet en egen artikkel om tiltaksplanen på eksamen, med et ferdig eksempel du kan bruke som mal.

Når huden er sår og klødd

Klødd hud blir lett infisert. Vær ekstra oppmerksom når huden er rød, varm og hoven, eller skiller væske eller puss. Da skal lege vurdere behandling. Hos pasienter med inkontinens er det lett å forveksle bleiedermatitt med sopp, og begge deler blir verre av å ligge i fuktighet. Les mer om hygiene og hud ved inkontinens.

Forebygging henger sammen på tvers: godt personlig stell med riktig vanntemperatur og såpe, tørr hud i folder, og regelmessig hudkontroll ved trykksårforebygging.

Vanlige spørsmål om tørr hud og kløe

Hvor ofte skal jeg smøre? To til fire ganger daglig, og alltid rett etter vask. Kremen skal på fuktig hud for å binde vannet.

Hjelper det å drikke mer vann? Væske er viktig, men erstatter ikke fuktighetskrem. Tørr hud skyldes i hovedsak svekket barriere, ikke bare lavt væskeinntak.

Kan jeg bruke kortisonkrem? Bare etter ordinasjon, og ikke i ansiktet eller i hudfolder uten avtale. Kortison demper betennelse, men behandler ikke tørr hud.

Hva gjør jeg når pasienten klør om natta? Kjølig kompress, kald krem, korte negler og lavere romtemperatur. Meld fra hvis kløen vedvarer, slik at årsaken blir vurdert.

Er kløe farlig? Som regel ikke. Tørr hud er den vanligste årsaken. Men kløe som varer over seks uker, kløe uten utslett og kløe med allmennsymptomer skal utredes.

Kilder

NHI: Tørr, kløende hud, Råd mot vintertørr hud og Kløe i huden uten utslett. Folkehelseinstituttet: Skabb, håndbok for helsepersonell. LHL: Tørr hud hos eldre.

Les også

Munnstell og tannhelse hos eldre og Søvnproblemer på eksamen.