Arne blir ør hver gang han reiser seg
Arne (83) har hjemmesykepleie tre ganger daglig. En morgen reiser han seg fra sengekanten, tar to skritt og griper etter veggen. Han blir stående og holder seg fast i dørkarmen til det går over. Da hjemmesykepleien kommer, sier han at det ikke er noe å bry seg om: han blir bare litt ør når han reiser seg.
Slik begynner mange fall. Svimmelhet hos eldre er ikke en bagatell, og det er ikke en naturlig del av å bli gammel. Det er et symptom som skal beskrives, undersøkes og følges opp. For deg som helsefagarbeider er svimmelhet et av de tydeligste varselflaggene du har, fordi det nesten alltid kommer før fallet, ikke etter.
Vanlig, men aldri ufarlig
Ifølge faglitteraturen opplever 20 til 30 prosent av befolkningen svimmelhet, og blant personer over 65 år har nesten én av tre hatt episoder med svimmelhet. Forekomsten øker med alderen fordi både sansene, blodtrykksreguleringen og balanseapparatet endrer seg.
Helsedirektoratet er tydelig på to ting i sine faglige råd om fallforebygging. For det første skyldes et fall sjelden bare én ting: det er som regel en kombinasjon av flere risikofaktorer, og de fleste kan påvirkes. For det andre skal et fall behandles som et symptom på underliggende sykdom. Ved akutt innleggelse etter fall må du tenke infeksjon eller hjerteinfarkt, ikke bare at pasienten var uheldig.
Fire typer svimmelhet du må skille
Pasientens egne ord er det viktigste verktøyet ditt. Ordet svimmelhet betyr mange ulike opplevelser, og beskrivelsen peker mot ulike årsaker. Lytt etter hvilken av disse fire beskrivelsene som passer.
1. Yrhet eller ørhet, som å nesten besvime
Pasienten blir svart for øynene, føler seg tom i hodet og må sette seg ned. Dette er typisk ved lavt blodtrykk når en reiser seg (ortostatisk hypotensjon), dehydrering, hjertesvikt, blodmangel eller bivirkning av medisiner. Det er også denne typen som oftest gir fall, fordi beina svikter uten forvarsel.
2. Roterende svimmelhet
Pasienten beskriver at rommet eller kroppen går rundt, som en karusell. Det utløses gjerne av bestemte bevegelser, for eksempel når en snur seg i sengen eller ser opp. Krystallsyke er den vanligste årsaken til slik akutt vertigo, men det kan også være betennelse i balansenerven.
3. Ustøhet og følelse av å ikke stole på beina
Her er det ikke selve svimmelheten som dominerer, men ustøheten. Årsakene er ofte sammensatte: redusert muskelstyrke, nevropati ved diabetes, dårlig syn, dårlig hørsel, Parkinsons sykdom eller kognitiv svikt. Mange eldre har flere av disse samtidig.
4. Svimmelhet med nevrologiske tegn - slagalarm
Plutselig kraftig svimmelhet sammen med talebesvær, skjevt ansikt, synsforstyrrelse, halvsidig kraftsvikt eller voldsom hodepine er en akuttsituasjon. Da skal du varsle lege eller ringe 113 umiddelbart. Ved hjerneslag gjelder det at tid er hjerne, og du skal ikke bruke tid på å måle blodtrykk først.
Observasjon: fem spørsmål som gir deg retning
- Når kommer det? Ved oppreising fra seng eller stol, ved vending i sengen, på toalettet, etter måltid, i hvile?
- Hvor lenge varer det? Sekunder til et halvt minutt taler for stillingsutløst svimmelhet. Minutter til timer er et annet bilde.
- Hva følger med? Kvalme, svetting, hjertebank, tungpust, brystsmerter, dobbeltsyn, nummenhet, forvirring?
- Hva gjør det bedre eller verre? Å legge seg ned, å drikke, å holde hodet i ro, å ta medisinen på et annet tidspunkt?
- Hva står i medisinlisten? Blodtrykksmedisin, vanndrivende, sovemedisin, beroligende, blodsukkersenkende og blodfortynnende er alle relevante.
Ta også med deg det enkle: puls, temperatur, blodsukker, væskestatus og om pasienten har drukket i løpet av det siste døgnet. Ved kognitiv svikt må du spørre pårørende, fordi pasienten ofte ikke kan beskrive symptomene selv.
Slik måler du ortostatisk blodtrykk riktig
Dette er den målingen eksamen nesten alltid vil at du skal beskrive, og den gjøres ofte feil i praksis. De faglige rådene fra Helsedirektoratet sier at pasienten skal ligge i minst fem minutter før du måler blodtrykket. Deretter reiser pasienten seg, og du måler på nytt etter ett og tre minutter stående, helst også etter fem. Noter samtidig hvilke symptomer som kommer.
Ortostatisk hypotensjon er definert som et blodtrykksfall på mer enn 20 mmHg systolisk eller mer enn 10 mmHg diastolisk ved oppreising, der pasientens symptomer samtidig gjentas. Arne kan ha et bilde som dette: 150/80 liggende, 112/64 etter ett minutt stående, med samme ørhet som hjemme. Da er funnet ikke tilfeldig.
Sikkerhet først: Stå aldri alene når du måler stående blodtrykk på en pasient som er svimmel eller ustø. Mål ved sengen, ha stolen bak pasienten og vær klar til å ta imot. En måling som gir et fall er ikke verdt et fall i seg selv.
Krystallsyke: vanlig, ufarlig og behandlingsbar
Krystallsyke er en tilstand der små partikler løsner i det indre øret og havner i en av buegangene. Det gir kraftig, kortvarig roterende svimmelhet ved bestemte hodebevegelser. Tilstanden er plagsom, men ufarlig. Den vanligste behandlingen er en reposisjonsmanøver, oftest Epleys manøver, som flytter partiklene tilbake der de hører hjemme. Mange blir bra av én til noen få behandlinger, men tilbakefall er vanlig.
Diagnosen stilles av lege eller fysioterapeut med kompetanse på svimmelhet, blant annet ved Dix-Hallpike-test. Som helsefagarbeider skal du ikke utføre manøveren på egen hånd uten opplæring og ordinasjon. Det du derimot skal gjøre, er å legge til rette: bistå ved vending i sengen, dokumentere hvilke bevegelser som utløser svimmelheten, og sørge for at pasienten kommer trygt på toalettet om natten mens utredningen pågår.
Medisiner og væske: de to årsakene du kan påvirke
Legemidler er blant de vanligste og mest korrigerbare årsakene til svimmelhet og fall hos eldre. Helsedirektoratet peker på at betablokkere kan gi ortostatisk hypotensjon, bradykardi og forvirring, og at vanndrivende medisin i for høy dose kan gi dehydrering og blodtrykksfall. Diuretika og intravenøs væske bør derfor ikke gis på kveld eller natt uten at legen har vurdert det. Verktøyet STOPPFall brukes i legemiddelgjennomgang for å finne medisiner som øker fallrisiko.
Din rolle er å observere og rapportere, ikke å endre doser. Skriv ned når svimmelheten kommer i forhold til medisinering, og meld fra til sykepleier eller lege. Væskestatus er den andre halvdelen: eldre har ofte redusert tørstefølelse, og en pasient som blir ør når hun reiser seg, har ikke sjelden drukket for lite. Les mer om dette i artikkelen om dehydrering og væskebehov.
Tiltak som virker, både i institusjon og hjemme
- Reis deg i to trinn: sitt på sengekanten i ett til to minutter før du står opp, og stå litt før du går.
- Drikk før du reiser deg: et glass vann før oppreising hjelper mange med ortostatisk svimmelhet.
- Fjern fallfellene: nattbelysning, ryddet gangvei, sklisikkert underlag på badet og støttehåndtak der det trengs.
- Stødig fottøy: sko med sklisikker såle og lukket hæl, ikke tøfler eller sokker.
- Ganghjelpemiddel innen rekkevidde: rullatoren skal stå ved sengen, ikke i gangen.
- Toalettbesøk før leggetid, og bekken eller toalettstol innen rekkevidde om natten.
- Avtal at svimmelhet betyr hjelp: pasienten skal ringe, ikke prøve å gå det over.
- Styrke- og balansetrening i samarbeid med fysioterapeut, og gjennomgang av syn, hørsel og ernæring.
Tiltakene bør samles i en plan, slik Helsedirektoratet anbefaler, og planen skal evalueres når tilstanden endrer seg eller når pasienten faller. Det er også grunnen til at fallforebygging henger tett sammen med prosedyren for fall hos eldre og med legemiddelhåndteringen, der de fem rett-reglene og observasjon av bivirkninger er en del av hverdagen.
Slik dokumenterer du svimmelhet faglig
Et svakt journalnotat lyder slik: «Pasienten var svimmel i dag.» Det sier ingenting om situasjonen, og neste vakt må starte på null. Et faglig notat sier hva som skjedde, når det skjedde, hva du målte, hva du gjorde og hva du forventer videre.
Eksempel: «Kl. 08.15 ble pasienten ør ved oppreising fra seng. Ble sittende på sengekanten, blek og svett, ingen brystsmerter og ingen talebesvær. BT liggende 150/80, stående etter ett minutt 112/64, puls 88 regelmessig. Symptomene ga seg etter ca. ett minutt sittende. Pasienten ble bistått til toalettet og fikk vann å drikke. Ortostatisk blodtrykksfall er meldt til sykepleier, som kontakter lege for legemiddelgjennomgang.»
| Mål | Tiltak | Ansvar | Evaluering |
|---|---|---|---|
| Ingen fall de neste 14 dagene | Oppreising i to trinn, vann før oppreising, nattlys på bad, toalettbesøk før leggetid | Helsefagarbeider på alle vakter | Logg ved hver vakt |
| Finne årsaken til blodtrykksfallet | Ortostatisk blodtrykk tre ganger første uke, medisinliste til lege | Sykepleier og lege | Legemiddelgjennomgang innen to uker |
| Trygg mobilisering | Ganghjelpemiddel ved sengen, tilsyn ved oppreising om natten | Helsefagarbeider og fysioterapeut | Vurdering etter to uker |
Når du skal varsle med en gang
Ring lege eller 113 ved svimmelhet kombinert med talebesvær, skjevt ansikt, halvsidig svakhet, dobbeltsyn eller plutselig voldsom hodepine. Varsle lege ved brystsmerter, hjertebank eller uregelmessig puls, ved mistanke om lavt blodsukker, og ved tegn til dehydrering med forvirring. Har pasienten falt og bruker blodfortynnende medisin, skal hodeskade alltid vurderes av lege, selv om pasienten virker fin.
Slik bruker du dette på eksamen
Når en eksamensoppgave handler om svimmelhet eller fall, er det fire ting sensor ser etter. Først observasjonen: hva ser du, og hva måler du. Deretter årsakene: nevn flere samtidige faktorer, ikke bare én. Så tiltakene, i prioritert rekkefølge, med sikkerhet først. Til slutt evaluering og dokumentasjon, og hvem du samarbeider med: sykepleier, lege, fysioterapeut, ergoterapeut og farmasøyt.
Bruk fagbegrepene aktivt. Skriv ortostatisk hypotensjon, ikke bare lavt blodtrykk. Skriv krystallsyke og Epleys manøver, ikke bare svimmelhet. Skriv multifaktoriell kartlegging og legemiddelgjennomgang. Det er forskjellen på et svar som beskriver en situasjon, og et svar som viser fagkompetanse. Du finner mer om sansene i artikkelen om syn og hørsel hos eldre, og om hjertebildet i artikkelen om hjertesvikt og tiltaksplan.
Vanlige spørsmål om svimmelhet hos eldre
Hva er forskjellen på svimmelhet og yrhet?
Yrhet er følelsen av å være tom i hodet eller nesten besvime. Svimmelhet brukes ofte som samleord, mens vertigo betyr at det føles som at en selv eller omgivelsene roterer. Beskrivelsen styrer hvilke årsaker du skal mistenke.
Kan krystallsyke behandles hjemme?
Reposisjonsmanøvre er effektiv behandling, men skal utføres av noen med opplæring, fordi feil manøver eller feil side gir dårlig effekt. Hjemmeøvelser kan brukes etter avtale, men kan gi forbigående mer svimmelhet og kvalme.
Hvordan måler jeg ortostatisk blodtrykk riktig?
Pasienten ligger i minst fem minutter, du måler, pasienten reiser seg, og du måler etter ett og tre minutter stående. Noter symptomene samtidig. Vær to personer, eller ha støtte bak pasienten.
Når må jeg ringe lege ved svimmelhet?
Ved nye nevrologiske tegn ringer du 113. Ved brystsmerter, hjertebank, lavt blodsukker, dehydrering, fall med hodeskade eller gjentatte episoder uten forklaring kontakter du lege.
Er svimmelhet farlig?
Svimmelhet er sjelden farlig i seg selv, men konsekvensene er det. Fall kan gi brudd, hodeskade og tap av funksjon. I tillegg kan svimmelhet være første tegn på infeksjon, hjertesykdom eller slag.
Kilder
- Helsedirektoratet: Multifaktoriell kartlegging av risikofaktorer for fall
- Helsedirektoratet: Tiltak for forebygging av fall i institusjon
- Helsedirektoratet: Blodtrykksbehandling hos eldre over 75 år
- NHI: Krystallsyke - benign posisjonell vertigo
- Krystallsyke (BPPV): diagnostikk og reposisjonsmanøver