Viser innlegg med etiketten kommunikasjon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kommunikasjon. Vis alle innlegg

2.06.2017

Lungesykdommer kols case


Aasta er 87 år, i utgangspunktet sprek dame som bor på sykehjem. Har kols, noen ganger tungpustet og orker lite. Sosial og liker og se på tv. Jeg er hennes primærkontakt.
Problem:
- Kols.
- Dårlige dager innimellom.
- Cyanotisk.
Tiltak:
- Kosthold/veiledning.
- Aktivitet.
- Hygiene.
- Sosiale.
- Hennes dårlige dager.
- Tungpustheten.
- Trening m fysioterapi.
Umiddelbare tiltak i forhold til case:
Jeg kommer inn i rommet og ser at Åsta er cyanotisk. Jeg setter meg på sengekanten og Åsta uttrykker smerte og ønske om stell. Jeg tar rolig opp hjertebrettet eller man kan bygge opp med tre puter. Setter meg på sengekanten. Så tar jeg henne – fortsatt rolig - i hånden mens vi prater, og får telt pulsen. Dette for å unngå at Åsta skal bli urolig. Siden Aasta er cyanotic setter jeg på surstoffet umiddelbart.( eventuelt konfererer jeg med sykepleier). Siden hun bruker oksygen kan jeg feste en klype sato2 på fingertuppen hennes. Dette for å måle oksygeninnholdet i blodet. Når hun blir bedre og fargen kommer tilbake vurderer jeg og ta et enkelt stell. Men siden tannpuss krever mer energi, er det kanskje lurt å gjennomføre dette først. Så ta stellet etterpå siden hun da kan ta stell i seng og hun kan ligge rolig.
Mål:-
Målet er at Aasta skal klare å fungere på en best mulig måte i hverdagen.  Og klare mest mulig selv. Slik at hun klarer å opprettholde det sosiale hun har og liker så godt.  Prøve å unngå  for mye stress, for høyt aktivitetsnivå og psykisk stress. Dette for å unngå tungpusthet/ cyanotisk.
Respirasjonssystemet:-
Som menneske trenger vi luft for å leve. Vi trenger oksygen som vi puster inn fra lufta for igjen å gi dette til cellene våre. Gjennom det lille kretsløpet. Her puster vi ut igjen de gassene vi ikke trenger karbondioksyd co2 . Hele denne prosessen hjelper respirasjonssystemet oss med.
Respirasjonssystemet består av luftveier og lungene. Her skjer det en gassutveksling . Oksygen o2 blir tatt opp i blodet , fraktes til cellene, og blodet skiller ut karbondioksyd co2. Luftveiene deles inn i øvre ( Nesehulen, svelg og strupehode) og nedre luftveier ( luftrøret, luftrørsgreinene(bronkiene). Slimhinnene i luftrøret kan frakte slimet opp fra lungene fra svelget. Alle mennesker har to lunger. De er myke og tøyelige organer. Høyre lunge er utstyrt med tre lungelapper og er større en venstre lunge som har to.
Kols:-
Kols er en lungesykdom som er kronisk. Kronisk bronkitt og emfysem opptrer gjerne sammen og vi kaller det da kols. Den blir også kalt røykelunger.
Årsaker:-
- RØYK
- Luftforurensing
- Røyk fra brensel (kull)
- Arvelig (arvelig enzymmangel)
- Kronisk bronkitt (infeksjon i luftveiene).
Sykepleietiltak:-
- Viktig at vi opptrer rolig, dette for at Aasta skal føle seg trygg og rolig sammen med meg.( da vil vi kanskje unngå anfall)
- Legge opp til passe med aktivitet etter hennes fysiske tilstand.
- Slimløsende medisiner som Bronkyl kan gis som eventuelt medisin. Men det kan kun gis om legen har for skrevet dette som eventuelt.
(bronkyl gis ved slim, noe som da gjør det lettere å puste. Dette fordi slim gjør luftveiene trangere ,( bronkiene trekker seg sammen og slimhinnene blir tykkere og slimproduksjonen øker.) Om ikke bronkyl hjelper må hun få oksygen. Det skal være i samarbeid med lege og sykepleier. Men om det står som eventuelt kan jeg gi.
- Viktig å ha et riktig kosthold som er rik på vitaminer og mineraler. Spesielt viktig med vit a som er et fettløselig vitamin. Gode matkilder med vit A er fet fisk, tran, melk, ost, og smør. Fargerike grønnsaker særlig gulrot , er rike på betakaroten som kroppen selv omdanner til vit A. Vitamin A er bra for hud og slimhinner og regulerer cellevekst. Vitamin C er bra for en generell god allmentilstand og ikke minst immunsystemet. Siden oksygen får fettstoffene i blodet til å harskne. Vitamin C motvirker til fettavleiringer i arteriene(blodårene).Matvarer som er rike på vit C er frisk frukt, poteter og kålrot. Og ikke minst Appelsiner. Man skal også ikke gi for fet mat, da dette kan gi overvekt siden hun er lite i aktivitet. Dette fordi det bidrar til enda mindre fysisk aktivitet og vanskeligere å puste(respirasjon). Mat som kan være bra er vita hjertego lett, fruktjuicer som er rike på c vitaminer ( kanskje bra og bytte ut melkeprodukter med alternativer fordi melkeprodukter gjerne er slimdannende), ikke så fete sauser ,fløte og andre fete ting en gang i blant.. Også viktig å drikke masse vann, dette er generelt bra for kroppen. Men også for at slimet skal bli mer flytende og ikke så seigt.
- Fysioterapi og ergoterapi. Fysioterapeut kan hjelpe til med riktig pusteteknikk for å hoste opp slim. Riktige måter å puste på i stående stilling er foroverbøyd rygg. Dette for å puste med maven og ikke bryst. Sittende samme, forover bøyd og puste med maven. Liggende bygge opp med puter to på skrå av hverandre, og en på toppen over der. Husk å ta opp hjertebrettet. Når overkroppen kommer høyere opp gir dette mindre belastning for hjertet og det blir lettere å puste, noe som da er bra for lungene. Husk alltid å gi pasienten et spyttbekken som hun har til å kaste opp i, og rent papir. Dette skal hele tiden skiftes for å unngå smitte av ekspektoratet (oppspytt). Husk hansker. Dette for å unngå smitte. Ergoterapeut hjelper til å finne frem til de riktige hjelpemidlene. Men jeg har i forkant funnet ut hva han trenger gjennom observasjon og sammen finner vi ut det som er best for henne. En rullator kan være til hjelp for Åsta når hun går. Denne vil gi henne en fororverbøyd stilling som kan være bra ved hoste. En automatisk bevegelig seng kan være nyttig når Åsta har behov for å få opp hjertebrettet. Ergoterapeut kan også skaffe en pustemaskin (bippapp) Den vil gjøre det lettere for Aasta og puste.
- Psykisk hjelp(unngå angst og depresjon) Unngå situasjoner som gjør henne redd og urolig. Dette kan forebygges ved sengeleie, gå og sittesituasjoner ved å få puste riktig. Har hun mye slim blir hun redd og kan fremkalle angstanfall. Noe som igjen gjør det vondt og puste.
- Sørge for at hun har en god livskvalitet ( lite smerter, mer behagelig hverdag, ro rundt seg, opptre rolig og vise at du er sikker på det du driver med. Hun vil merke om jeg er redd og usikker, noe som igjen skaper redsel hos henne. Sørge for at Aasta får masse hvile, noe som er meget viktig for henne. Samtidig som det er viktig at hun holdes i aktivitet. Hun holder seg friskere om hun er i bevegelse.
- Unngå angstanfall.( viktig at hun læres til å puste med magen og ikke brystet, da hun vil bli mer sliten. Unngå stress og angst som igjen går utover pusten)
- Unngå sterke lukter ( dette er ikke godt om du sliter med pusten). Også parfyme, løsemidler, røyklukt og ellers andre sterke lukter må jeg prøve å unngå.
- Smitte ved luftveisinfeksjon (de har lettere for å få lungebetennelser siden immunforsvaret ikke er så sterkt som det skal). Dårlig tannstell kan også skape infeksjoner her. Dette fordi vi har masse bakterier i munnen. Og ved dårlig tannstell kan disse bakteriene utvikles til lungebetennelse siden hun svelger bakteriene sine. Også tannkjøtt betennelse kan oppstå ved dårlig munnstell. Derfor er dette like viktig som annet stell, om ikke viktigere. Renhold på rommet er også viktig, siden masse støv vil tette halsen lettere. Regelmessig lufting er også viktig, men unngå for lange opphold i kald luft. Dette fordi det også kanskje tetner til lungene, og man hoster lettere.
Observasjon:-
- Åndedrettet (dybde, frekvens, respirasjonslyder, hoste, oppspytt, bevegelse i brystkassa)
- Cyanotisk (blåe fingre og lepper pga surstoff mangel)
- Observere helheten.
- Almenntilstand: Dagsform, apetitt, utviklingen – sykdomsprogresjon..)
- Puls
- Hudfarge, (blålig, blek og klam ), kroppstemperatur
- Smerter: Ved inn og ut pusting, nakke skuldre, generelt.
- Psykisk: Engstelse og angst, uro.
- Søvnighet/ sløv (opphoping av karbondioksyd Co2 det vi puster ut) De kan få en tønneformet forstørret brystkasse.
- Urin og avføring ( dette fordi hun er mindre i aktivitet, for å unngå oppstipasjon)
Oksygen:
Oksygen er å øke andelen av oksygen i lufta som Aasta puster inn. Øker vi oksygeninnholdet i innåndingslufta får Aasta mer oksygen til lungene når hun puster inn. Hun får da bedre oksygentilførsel i blodet og dermed til de andre organene i kroppen.
Oksygen er et medikament som bare legen kan forordne . Hun vil gi dose i liter pr min. Har man kronisk lungesykdom tåler man heller ikke for store doser av gangen, dette fordi kroppen har vendt seg til et laft oksygeninnhold i blodet. Blir dette for høyt kan respirasjonssystemet bli svakere og føre til respirasjonsstans (pustestopp). Får man oksygen skal dette være regelmessig både under stell, måltider og ved ellers aktivitet. Dette for å sikre stabilitet av oksygentilførsel i blodet.

Oksygen er en brannfarlig gass. Derfor må man ikke røyke eller bruke åpen ild for eksempel stearinlys. Sett heller aldri gass kolben i sterkt sollys da den kan bli overopphetet. Bruk heller ikke olje siden dette kan være eksplosiv selv uten gnist. Aasta må heller ikke bruke fete ansiktskremer . Både Aasta, pårørende og ellers alle som bruker dette må settes inn i alle forsiktighetsregler angående bruken av dette. Et oksygenkateter må aldri legges slik at det siver ut oksygen i klær eller sengeklær. Dette fordi om det oppstår åpen flamme eller gnister kan begynne å brenne. Dette fordi det er mettet på gass.

Åstas sosiale funksjoner./liv.
Det går frem av casen at Åsta i utgangspunktet er en sprek dame. Jeg vil derfor legge vekt på at Åsta deltar i de daglige gjøremål, som f eks ved personlig hygiene. Dette for å ivareta Åstas ferdigheter. Her er brukermedvirkningen viktig. Dette også for verne om Åstas verdighet.( dvs evne til å klare seg selv) Åsta er også en sosial person og jeg prøver derfor å legge til rette for at Åsta kan delta, om hun ønsker det, på de sosiale og kulturelle begivenheter som finner sted på sykehjemmet. Jeg er også behjelpelig med hjelp til å opprettholde kontakt med familie og venner. Dette være seg gjennom telefonsamtaler, legge til rette for besøk på sykehjemmet. Ellers deltar Åsta– om ønskelig - på felles måltider, tv titting og andre daglige fellestiltak. Åsta liker og se på tv, og jeg sørger derfor for at hun har eget tv på rommet.

Objektiv er det andre kan se. Subjektiv er personlig som bare kan oppfattes av personen (pasienten) selv.
Habilitering/Rehabilitering:

Rehabilitering.
- Tilbakeføring/ gjenopptrening etter skader, ulykker etter sykdom for å gjenvinne noe av sin funksjon.
- Opplæring av funksjoner som allerede er innlært en gang for eksempel (lære å gå igjen etter slag).

Habilitering:
- Dyktighet / duglighet.
- Opptrening av funksjoner som ikke er benyttet tidligere.
- Etter ulykker viktig å trene opp andre og nye funksjoner for å erstatte det tapte.

Tverrfaglig samarbeid:
Det tverrfaglige samarbeidet vil være mellom lege, sykepleier, meg som helsefagarbeider, fysioterapeut og ergoterapeut. Og eventuelt pårørende.

Viktig å la Aasta hele tiden selv få være med å ta avgjørelser . Dette som en del av brukermedvirkning og for å ivareta Aastas verdighet. Her er det også viktig at Aasta får del i informasjon vedrørende henne selv. Her med et lite forbehold om informasjon som kan gjøre Aasta engstelig. ( dette fordi hun har rett til info , men info bør presenteres på en skånsom måte.

Rapporering:-
Rapportering er her veldig viktig i forhold til Aasta. Dette fordi hun har både gode og dårlige dager. Gi en korrekt rapport. Den trenger ikke være en lang avhandling bare den gir riktig informasjon. Her kan masse spille inn, siden hun har en alvorlig sykdom. Alt skal leveres både muntlig og selvsagt skriftlig. Dette fordi da alle kan se hvordan utviklingen er og for å lette videre behandling. Observasjon er meget viktig. Pass på hva man skriver i forhold til pasient sikkerhet og anonymitet. Og alle har taushetsplikt med stor T.

Kilder:
- God helse 1 og 2.
- Anatomi bok
- Ernæring
- LHL sine nettsider.
- Nhi.

Kompetansemidler:
Helsefremmende arbeid:

- Gi eksempler på aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet.
- Planlegge og begrunne sammensetningen av kostholdet for ulike brukere ut fra funksjonsnivå, alder og behov, og i tråd med Norske anbefalinger for ernæring.
- Gjøre rede for symptomer på ulike sykdommer og lidelser knyttet til allmenntilstand, næringsopptak, utskilling av avfallsstoffer og allergier, og foreslå tiltak.
- Gjøre rede for og demonstrere grunnleggende sykepleie.
- Drøfte betydningen av god hygiene for å forebygge sykdom og hindre smitte i og utenfor institusjon i tråd med gjeldende regelverk.
- Forklare hva habilitering og rehabilitering , og gi eksempler på forebyggende og helsefremmende tiltak.
- Gjøre rede for tiltak som forebygger ulykker og brann i hjemmet og på institusjoner.
- Gjøre rede for de mest brukte legemidlene og forklare virkninger og bivirkninger.
Kommunikasjon og samhandling:
- Drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit.
- Forklare forskjellen på subjektiv og objektiv observasjon og rapportering og drøfte betydningen av korrekt rapportering, pasientsikkerhet og anonymitet.
Yrkesutøvelse:
- Drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helsefagarbeideren.
- Diskutere betydningen av tverrfaglig samarbeid og gi eksempler på yrkesgrupper helsefagarbeideren samarbeider med.
- Drøfte hva brukermedvirkning innebærer.
- Gjøre rede for gjeldende regelverk for håndtering av medikamenter og helsefagarbeiderens ansvar og rolle i forbindelse med dette.
Aasta er 87 år, i utgangspunktet sprek dame som bor på sykehjem. Har kols, noen ganger tungpustet og orker lite. Sosial og liker og se på tv. Jeg er hennes primærkontakt.
Problem:
- Kols.
- Dårlige dager innimellom.
- Cyanotisk.
Tiltak:
- Kosthold/veiledning.
- Aktivitet.
- Hygiene.
- Sosiale.
- Hennes dårlige dager.
- Tungpustheten.
- Trening m fysioterapi.
Umiddelbare tiltak i forhold til case:
Jeg kommer inn i rommet og ser at Åsta er cyanotisk. Jeg setter meg på sengekanten og Åsta uttrykker smerte og ønske om stell. Jeg tar rolig opp hjertebrettet eller man kan bygge opp med tre puter. Setter meg på sengekanten. Så tar jeg henne – fortsatt rolig - i hånden mens vi prater, og får telt pulsen. Dette for å unngå at Åsta skal bli urolig. Siden Aasta er cyanotic setter jeg på surstoffet umiddelbart.( eventuelt konfererer jeg med sykepleier). Siden hun bruker oksygen kan jeg feste en klype sato2 på fingertuppen hennes. Dette for å måle oksygeninnholdet i blodet. Når hun blir bedre og fargen kommer tilbake vurderer jeg og ta et enkelt stell. Men siden tannpuss krever mer energi, er det kanskje lurt å gjennomføre dette først. Så ta stellet etterpå siden hun da kan ta stell i seng og hun kan ligge rolig.
Mål:-
Målet er at Aasta skal klare å fungere på en best mulig måte i hverdagen.  Og klare mest mulig selv. Slik at hun klarer å opprettholde det sosiale hun har og liker så godt.  Prøve å unngå  for mye stress, for høyt aktivitetsnivå og psykisk stress. Dette for å unngå tungpusthet/ cyanotisk.
Respirasjonssystemet:-
Som menneske trenger vi luft for å leve. Vi trenger oksygen som vi puster inn fra lufta for igjen å gi dette til cellene våre. Gjennom det lille kretsløpet. Her puster vi ut igjen de gassene vi ikke trenger karbondioksyd co2 . Hele denne prosessen hjelper respirasjonssystemet oss med.

Respirasjonssystemet består av luftveier og lungene. Her skjer det en gassutveksling . Oksygen o2 blir tatt opp i blodet , fraktes til cellene, og blodet skiller ut karbondioksyd co2. Luftveiene deles inn i øvre ( Nesehulen, svelg og strupehode) og nedre luftveier ( luftrøret, luftrørsgreinene(bronkiene). Slimhinnene i luftrøret kan frakte slimet opp fra lungene fra svelget. Alle mennesker har to lunger. De er myke og tøyelige organer. Høyre lunge er utstyrt med tre lungelapper og er større en venstre lunge som har har to.
Kols:-
Kols er en lungesykdom som er kronisk. Kronisk bronkitt og emfysem opptrer gjerne sammen og vi kaller det da kols. Den blir også kalt røykelunger.
Årsaker:-
- RØYK
- Luftforurensing
- Røyk fra brensel (kull)
- Arvelig (arvelig enzymmangel)
- Kronisk bronkitt (infeksjon i luftveiene).
Sykepleietiltak:-
- Viktig at vi opptrer rolig, dette for at Aasta skal føle seg trygg og rolig sammen med meg.( da vil vi kanskje unngå anfall)
- Legge opp til passe med aktivitet etter hennes fysiske tilstand.
- Slimløsende medisiner som Bronkyl kan gis som eventuelt medisin. Men det kan kun gis om legen har for skrevet dette som eventuelt.
(bronkyl gis ved slim, noe som da gjør det lettere å puste. Dette fordi slim gjør luftveiene trangere ,( bronkiene trekker seg sammen og slimhinnene blir tykkere og slimproduksjonen øker.) Om ikke bronkyl hjelper må hun få oksygen. Det skal være i samarbeid med lege og sykepleier. Men om det står som eventuelt kan jeg gi.
- Viktig å ha et riktig kosthold som er rik på vitaminer og mineraler. Spesielt viktig med vit a som er et fettløselig vitamin. Gode matkilder med vit A er fet fisk, tran, melk, ost, og smør. Fargerike grønnsaker særlig gulrot , er rike på betakaroten som kroppen selv omdanner til vit A. Vitamin A er bra for hud og slimhinner og regulerer cellevekst. Vitamin C er bra for en generell god allmentilstand og ikke minst immunsystemet. Siden oksygen får fettstoffene i blodet til å harskne. Vitamin C motvirker til fettavleiringer i arteriene(blodårene).Matvarer som er rike på vit C er frisk frukt, poteter og kålrot. Og ikke minst Appelsiner. Man skal også ikke gi for fet mat, da dette kan gi overvekt siden hun er lite i aktivitet. Dette fordi det bidrar til enda mindre fysisk aktivitet og vanskeligere å puste(respirasjon). Mat som kan være bra er vita hjertego lett, fruktjuicer som er rike på c vitaminer ( kanskje bra og bytte ut melkeprodukter med alternativer fordi melkeprodukter gjerne er slimdannende), ikke så fete sauser ,fløte og andre fete ting en gang i blant.. Også viktig å drikke masse vann, dette er generelt bra for kroppen. Men også for at slimet skal bli mer flytende og ikke så seigt.
- Fysioterapi og ergoterapi. Fysioterapeut kan hjelpe til med riktig pusteteknikk for å hoste opp slim. Riktige måter å puste på i stående stilling er foroverbøyd rygg. Dette for å puste med maven og ikke bryst. Sittende samme, forover bøyd og puste med maven. Liggende bygge opp med puter to på skrå av hverandre, og en på toppen over der. Husk å ta opp hjertebrettet. Når overkroppen kommer høyere opp gir dette mindre belastning for hjertet og det blir lettere å puste, noe som da er bra for lungene. Husk alltid å gi pasienten et spyttbekken som hun har til å kaste opp i, og rent papir. Dette skal hele tiden skiftes for å unngå smitte av ekspektoratet (oppspytt). Husk hansker. Dette for å unngå smitte. Ergoterapeut hjelper til å finne frem til de riktige hjelpemidlene. Men jeg har i forkant funnet ut hva han trenger gjennom observasjon og sammen finner vi ut det som er best for henne. En rullator kan være til hjelp for Åsta når hun går. Denne vil gi henne en fororverbøyd stilling som kan være bra ved hoste. En automatisk bevegelig seng kan være nyttig når Åsta har behov for å få opp hjertebrettet. Ergoterapeut kan også skaffe en pustemaskin (bippapp) Den vil gjøre det lettere for Aasta og puste.
- Psykisk hjelp(unngå angst og depresjon) Unngå situasjoner som gjør henne redd og urolig. Dette kan forebygges ved sengeleie, gå og sittesituasjoner ved å få puste riktig. Har hun mye slim blir hun redd og kan fremkalle angstanfall. Noe som igjen gjør det vondt og puste.
- Sørge for at hun har en god livskvalitet ( lite smerter, mer behagelig hverdag, ro rundt seg, opptre rolig og vise at du er sikker på det du driver med. Hun vil merke om jeg er redd og usikker, noe som igjen skaper redsel hos henne. Sørge for at Aasta får masse hvile, noe som er meget viktig for henne. Samtidig som det er viktig at hun holdes i aktivitet. Hun holder seg friskere om hun er i bevegelse.
- Unngå angstanfall.( viktig at hun læres til å puste med magen og ikke brystet, da hun vil bli mer sliten. Unngå stress og angst som igjen går utover pusten)
- Unngå sterke lukter ( dette er ikke godt om du sliter med pusten). Også parfyme, løsemidler, røyklukt og ellers andre sterke lukter må jeg prøve å unngå.
- Smitte ved luftveisinfeksjon (de har lettere for å få lungebetennelser siden immunforsvaret ikke er så sterkt som det skal). Dårlig tannstell kan også skape infeksjoner her. Dette fordi vi har masse bakterier i munnen. Og ved dårlig tannstell kan disse bakteriene utvikles til lungebetennelse siden hun svelger bakteriene sine. Også tannkjøtt betennelse kan oppstå ved dårlig munnstell. Derfor er dette like viktig som annet stell, om ikke viktigere. Renhold på rommet er også viktig, siden masse støv vil tette halsen lettere. Regelmessig lufting er også viktig, men unngå for lange opphold i kald luft. Dette fordi det også kanskje tetner til lungene, og man hoster lettere.
Observasjon:-
- Åndedrettet (dybde, frekvens, respirasjonslyder, hoste, oppspytt, bevegelse i brystkassa)
- Cyanotisk (blåe fingre og lepper pga surstoff mangel)
- Observere helheten.
- Almenntilstand: Dagsform, apetitt, utviklingen – sykdomsprogresjon..)
- Puls
- Hudfarge, (blålig, blek og klam ), kroppstemperatur
- Smerter: Ved inn og ut pusting, nakke skuldre, generelt.
- Psykisk: Engstelse og angst, uro.
- Søvnighet/ sløv (opphoping av karbondioksyd Co2 det vi puster ut) De kan få en tønneformet forstørret brystkasse.
- Urin og avføring ( dette fordi hun er mindre i aktivitet, for å unngå oppstipasjon)

Oksygen:
Oksygen er å øke andelen av oksygen i lufta som Aasta puster inn. Øker vi oksygeninnholdet i innåndingslufta får Aasta mer oksygen til lungene når hun puster inn. Hun får da bedre oksygentilførsel i blodet og dermed til de andre organene i kroppen.

Oksygen er et medikament som bare legen kan forordne . Hun vil gi dose i liter pr min. Har man kronisk lungesykdom tåler man heller ikke for store doser av gangen, dette fordi kroppen har vendt seg til et laft oksygeninnhold i blodet. Blir dette for høyt kan respirasjonssystemet bli svakere og føre til respirasjonsstans (pustestopp). Får man oksygen skal dette være regelmessig både under stell, måltider og ved ellers aktivitet. Dette for å sikre stabilitet av oksygentilførsel i blodet.

Oksygen er en brannfarlig gass. Derfor må man ikke røyke eller bruke åpen ild for eksempel stearinlys. Sett heller aldri gass kolben i sterkt sollys da den kan bli overopphetet. Bruk heller ikke olje siden dette kan være eksplosiv selv uten gnist. Aasta må heller ikke bruke fete ansiktskremer . Både Aasta, pårørende og ellers alle som bruker dette må settes inn i alle forsiktighetsregler angående bruken av dette. Et oksygenkateter må aldri legges slik at det siver ut oksygen i klær eller sengeklær. Dette fordi om det oppstår åpen flamme eller gnister kan begynne å brenne. Dette fordi det er mettet på gass.

Åstas sosiale funksjoner./liv.
Det går frem av casen at Åsta i utgangspunktet er en sprek dame. Jeg vil derfor legge vekt på at Åsta deltar i de daglige gjøremål, som f eks ved personlig hygiene. Dette for å ivareta Åstas ferdigheter. Her er brukermedvirkningen viktig. Dette også for verne om Åstas verdighet.( dvs evne til å klare seg selv) Åsta er også en sosial person og jeg prøver derfor å legge til rette for at Åsta kan delta, om hun ønsker det, på de sosiale og kulturelle begivenheter som finner sted på sykehjemmet. Jeg er også behjelpelig med hjelp til å opprettholde kontakt med familie og venner. Dette være seg gjennom telefonsamtaler, legge til rette for besøk på sykehjemmet. Ellers deltar Åsta– om ønskelig - på felles måltider, tv titting og andre daglige fellestiltak. Åsta liker og se på tv, og jeg sørger derfor for at hun har eget tv på rommet.

Objektiv er det andre kan se. Subjektiv er personlig som bare kan oppfattes av personen (pasienten) selv.

Habilitering/Rehabilitering:

Rehabilitering.
- Tilbakeføring/ gjenopptrening etter skader, ulykker etter sykdom for å gjenvinne noe av sin funksjon.
- Opplæring av funksjoner som allerede er innlært en gang for eksempel (lære å gå igjen etter slag).

Habilitering:
- Dyktighet / duglighet.
- Opptrening av funksjoner som ikke er benyttet tidligere.
- Etter ulykker viktig å trene opp andre og nye funksjoner for å erstatte det tapte.

Tverrfaglig samarbeid:
Det tverrfaglige samarbeidet vil være mellom lege, sykepleier, meg som helsefagarbeider, fysioterapeut og ergoterapeut. Og eventuelt pårørende.

Viktig å la Aasta hele tiden selv få være med å ta avgjørelser . Dette som en del av brukermedvirkning og for å ivareta Aastas verdighet. Her er det også viktig at Aasta får del i informasjon vedrørende henne selv. Her med et lite forbehold om informasjon som kan gjøre Aasta engstelig. ( dette fordi hun har rett til info , men info bør presenteres på en skånsom måte.

Rapporering:-
Rapportering er her veldig viktig i forhold til Aasta. Dette fordi hun har både gode og dårlige dager. Gi en korrekt rapport. Den trenger ikke være en lang avhandling bare den gir riktig informasjon. Her kan masse spille inn, siden hun har en alvorlig sykdom. Alt skal leveres både muntlig og selvsagt skriftlig. Dette fordi da alle kan se hvordan utviklingen er og for å lette videre behandling. Observasjon er meget viktig. Pass på hva man skriver i forhold til pasient sikkerhet og anonymitet. Og alle har taushetsplikt med stor T.

Kilder:
- God helse 1 og 2.
- Anatomi bok
- Ernæring
- LHL sine nettsider.
- Nhi.

Kompetansemidler:
Helsefremmende arbeid:

- Gi eksempler på aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet.
- Planlegge og begrunne sammensetningen av kostholdet for ulike brukere ut fra funksjonsnivå, alder og behov, og i tråd med Norske anbefalinger for ernæring.
- Gjøre rede for symptomer på ulike sykdommer og lidelser knyttet til allmenntilstand, næringsopptak, utskilling av avfallsstoffer og allergier, og foreslå tiltak.
- Gjøre rede for og demonstrere grunnleggende sykepleie.
- Drøfte betydningen av god hygiene for å forebygge sykdom og hindre smitte i og utenfor institusjon i tråd med gjeldende regelverk.
- Forklare hva habilitering og rehabilitering , og gi eksempler på forebyggende og helsefremmende tiltak.
- Gjøre rede for tiltak som forebygger ulykker og brann i hjemmet og på institusjoner.
- Gjøre rede for de mest brukte legemidlene og forklare virkninger og bivirkninger.
Kommunikasjon og samhandling:
- Drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit.
- Forklare forskjellen på subjektiv og objektiv observasjon og rapportering og drøfte betydningen av korrekt rapportering, pasientsikkerhet og anonymitet.
Yrkesutøvelse:
- Drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helsefagarbeideren.
- Diskutere betydningen av tverrfaglig samarbeid og gi eksempler på yrkesgrupper helsefagarbeideren samarbeider med.
- Drøfte hva brukermedvirkning innebærer.
- Gjøre rede for gjeldende regelverk for håndtering av medikamenter og helsefagarbeiderens ansvar og rolle i forbindelse med dette.






Parkinsons sykdom


Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom er en sykdom som rammer nervesystemet, og forekommer hos mellom 100 og 150 personer per 100 000 innbyggere. Forekomsten av sykdommen er økende med alder og er hyppigst diagnostisert fra 55-årsalderen. Parkinsons sykdom er en kronisk sykdom som tiltar og forverres gradvis.

Det finnes ingen blodprøve eller røntgenundersøkelse som kan fastslå diagnosen, men slike undersøkelser brukes ofte for å utelukke andre sykdommer. Diagnosen stilles av en nevrolog eller lege, som undersøker deg og ser etter de typiske symptomene som betegner parkinsonisme. Diagnosen Parkinsons sykdom bekreftes vanligvis ved å måle effekt av medisiner mot symptomer på sykdommen.
Symptomene legen observerer er et motorisk syndrom. Dette kaller vi parkinsonisme. Parkinsonisme ved Parkinsons sykdom defineres som tilstedeværelse av minst to av følgende tre kardinaltegn:
Parkinsons sykdom rammer begge kjønn, men er noe hyppigere hos menn enn hos kvinner. Sykdomsutviklingen og symptomene i starten av sykdommen varierer fra person til person. Hos mange starter sykdommen med skjelving, hos andre med stivhet og langsomme bevegelser i en arm eller et ben. Skjelving i hvile er et sterkt holdepunkt for Parkinsons sykdom.
I tillegg kan ikke-motoriske problemer, som depresjon, søvnforstyrrelser, apati og vannlatingsproblemer, følge med sykdommen. Slike ikke-motoriske symptomer forekommer ikke nødvendigvis hos alle pasienter.
Hva skjer i hjernen?
For at sentrene skal kunne overføre de rette signalene til hverandre, må det blant annet være balanse av stoffet dopamin, en transmittersubstans sentralt i nervesystemet. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, reduseres hjernens evne til å lagre dopamin, og stadig flere dopaminproduserende celler går til grunne. De motoriske symptomene ved Parkinsons sykdom opptrer først når vel 60 - 80 % av de dopaminproduserende nervecellene har gått til grunne.

Diagnostisering
Diagnosen kan stilles dersom to av de tre karakteristiske kjennetegnene rigiditetakinesi og tremor er til stede.
Gradvis sykdomsutvikling
Hva er Parkinsons sykdom?
Forekomst
Årsak
Diagnostikk
Å leve med Parkinson sykdom
Behandling
Prognose
Sykdommens innvirkning på dagliglivet
  • Hviletremor - skjelving i hvile
  • Rigiditet - økt stivhet og motstand i ledd ved passiv bevegelse
  • Akinesi/bradykinesi - langsomme bevegelser, startvansker, bråstopp i bevegelser
Noen betegner også posturale endringer, som er endring i holdning, fremoverlutende kroppsholdning med endret tyngdepunkt og redusert balanse, som et kardinaltegn, selv omd ette vanligvis først utvikles et stykke ut i sykdomsforløpet.
En av hjernens funksjoner er å samordne og kontrollere kroppens bevegelser. Disse prosessene foregår gjennom et komplisert samarbeid mellom flere transmittersubstanser, hjernens sentre og deres forbindelser.
Parkinsons sykdom innebærer at nerveceller i hjernen ødelegges over tid, men årsaken til sykdommen er ikke kjent. Parkinsons sykdom kan forklares ut fra Braaks hypotese, som tar utgangspunkt i at sykdommen starter i hjernestammen, sprer seg videre til sentrale deler av hjernen, hvor den forårsaker symptomene på parkinsonisme, og vil senere kunne spre seg til hjernebarken, cortex. Sykdomsutviklingen er forskjellig fra person til person, og sykdomsbildet vil derfor også være individuelt.
Parkinsons sykdom er en klinisk diagnose. Det betyr at legen stiller diagnosen ved undersøkelse og gjennom observasjoner. I noen tilfeller der det kan være vanskelig å avklare sykdommen kan legen velge å utføre billeddiagnostikk. Sykdommen starter ofte med beskjedne symptomer som vil utvikle seg gradvis over tid. Hvor fort sykdommen utvikler seg og hvilke symptomer som opptrer er forskjellig fra person til person.
Noen har relativt få plager av sykdommen, og har, med hjelp av medikamenter, et godt funksjonsnivå livet ut. For andre blir symptomene omfattende og medfører betydelig reduksjon i funksjonsnivået. Utvikling av en komplisert Parkinsons sykdom vil med årene ofte føre til at man trenger hjelp fra andre til å klare dagligdagse gjøremål. Levetid for mennesker med Parkinsons sykdom er omtrent like lang som for friske jevnaldrende. Med årene vil symptombildet i løpet av en dag være svingende, selv om medikamentinntaket er det samme. Dette skyldes forandringer i hjernen og endret effekt av medikamentene.
Denne sykdommen utvikles på grunn av en gradvis ødeleggelse av hjerneceller i et lite og avgrenset område i hjernen (substantia nigra). Ødeleggelsen går særlig ut over de cellene som skiller ut stoffet dopamin. Mangel på dette stoffet fører til plager som langsom og treg bevegelighet, økt grad av stivhet i armer og bein, og skjelving i hvile. Slik skjelving rammer i særlig grad hendene.
I starten er symptomene diffuse. De opptrer ofte først i den ene halvdelen av kroppen, for deretter å spre seg til den andre delen. Sykdomsforløpet starter ofte med skjelving, og etter hvert følger stivhet i kroppen eller dårlig balanse. Alle bevegelser vil også med tiden bli langsommere, og det vil være tungt å starte bevegelser. Skjelvingen er som nevnt særlig fremtredende i hvile, og de forverres ved psykiske belastninger. Gangen hos en person som lider av Parkinsons sykdom, blir etter hvert subbende og trippende, og man er ustødig. Det er også typisk for denne tilstanden å bevege armene lite når man går. Stemmen vil kunne bli svakere, talen mer monoton og ansiktet kan være uttrykksløst. Psykiske symptomer som glemsomhet, passivitet og depresjon er vanlige, og mange opplever også søvnproblemer. Andre symptomer som kan utvikles, er smerter i store ledd, sikling, fet og skjellende hud, forstoppelse, besvær med urintømming og plagsom svette.
1% av befolkningen i aldersgruppen 50-70 år utvikler denne sykdommen. Forekomsten er hyppigst hos personer over 70 år, men sykdommen kan i sjeldne tilfeller ses helt ned i 20 års alder. Hos 5-10% av dem som får Parkinsons sykdom, utvikler tilstanden seg før fylte 40 år. Det er ingen vesentlig forskjell i fordelingen mellom kjønnene.
Årsaken er i de fleste tilfeller ikke klarlagt, men man antar at sykdommen er et resultat av mange faktorer som virker sammen, inklusive aldring, arvelige faktorer og miljøpåvirkninger. I noen tilfeller finner man sykdommen etter virusinfeksjoner i hjernen, og ulike typer forgiftninger har også medført utvikling av Parkinsons sykdom. I tillegg har psykiatriske pasienter som bruker såkalte nevroleptika, i enkelte tilfeller opplevd å få symptomer på Parkinsons sykdom (parkinsonisme) som bivirkninger av medisinen.
Hjernen er sammensatt av grå og hvit masse og består av millioner av nerveceller. Disse nervecellene, eller nevronene, kommuniserer med hverandre gjennom utskilling av kjemikalier kalt nevrotransmittere.
Når et nevron er stimulert, utskiller nevronet en nevrotransmitter som krysser over en smal spalte som kalles en synapse, og binder seg så til en mottaker, reseptor, på et nytt nevron. Slik videreføres signalet.
Parkinsons sykdom skyldes henfall av et område i hjernen som styrer muskelbevegelser, særlig gjelder det pigmenterte nevroner lokalisert i et område kalt substantia nigra i midtre del av hjernen. Ødeleggelsen av disse nevronene reduserer mengden dopamin, som er en type nevrotransmitter. Følgelig kan ikke nerver i dette området sende sine signaler til andre nerver for å påvirke bestemte kroppsbevegelser. Dette fører til skjelving, langsomme bevegelser, stivhet og balanseproblemer.
Diagnosen stilles på bakgrunn av de karakteristiske symptomene. I de tidlige stadier av sykdommen kan diagnosen være vanskelig, men etter hvert som den utvikler seg, kan diagnosen stilles sikkert. Dette gjøres ved en undersøkelse der legen observerer de typiske symptomer og funn. Ingen laboratorieprøver eller andre undersøkelser er nødvendige når diagnosen skal stilles.
Mange vet ikke noe om hvordan Parkinson oppleves, derfor kan det bli mange misforståelser. Vær oppmerksom på at Parkinson sykdom undergraver selvtilliten, og problemene kan føre til isolasjon og depresjon. Det er viktig at pasientens pårørende og pleiepersonale er kjent med hvordan sykdommen arter seg, og hvordan den kan oppleves av pasienten
  • Jeg vet hva jeg vil, men jeg får det ikke tilMusklene hører ikke etter, de reagerer for sent
  • Språket er der, men ordene kommer ikke ut
  • Stemmen er så svak at mange ikkee får med seg det jeg sier
Hensikten med behandlingen er å bremse sykdomsutviklingen og lindre symptomene. Det finnes ingen kjent behandling som kan helbrede tilstanden, men en type medisiner (MAO-B-hemmere) er vist å kunne forsinke sykdomsutviklingen. Det er viktig at du forsøker å holde deg i fysisk aktivitet, da dette hjelper mot plagene. Fysikalsk behandling er gratis og anbefales til alle pasienter med denne lidelsen.
Behandling med medisiner kan hjelpe i noen år. Det er vanlig å starte med medisin som forsinker sykdomsutviklingen så snart diagnosen er stilt. Deretter venter man til sykdommen er så plagsom at det går utover funksjon og livskvalitet før man starter med symptomdempende behandling. Medikamentene som benyttes, virker ved å øke signalstoffet dopamin i hjernen. Det finnes flere typer medisiner med noe forskjellig virkning og ulike bivirkninger. Hvilken medisin som skal velges i det enkelte tilfellet, og styring av videre behandling, er en oppgave for spesialister i nevrologi.
Kirurgi kan i enkelte tilfeller være aktuelt ved særlig uttalte og invalidiserende plager når behandling med medisiner ikke lenger gir den tilsiktede effekt.
Sykdommen debuterer oftest etter fylte 60 år, og forverring skjer vanligvis i løpet av få år. Men forløpet varierer, og det kan hos noen være langsommere. Svingninger i funksjonsnivå er spesielt vanlig etter noen år med tablettbehandling. Det er også vanlig med såkalte on-off-fenomener. Det vil si at symptomene varierer brått fra god og bevegelig ("on"), til stiv og parkinsonistisk ("off"). Det at personer plutselig ikke klarer å gjøre noe som de klarte for få minutter siden, kan feiltolkes som vranghet eller uvilje.
Ved overdosering av medikamenter som brukes i behandlingen, kan pasienten oppleve ufrivillige bevegelser. Noen kan også få psykiske bivirkninger på grunn av den medikamentelle behandlingen, eller som en følge av selve sykdommen.
Over tid utvikler mange demens. I følge en studie var forekomst av demens hos pasienter over 70 år 40% hos menn og 25% hos kvinner fem år etter at Parkinson-diagnosen var stilt. Etter 10 år var forekomst av demens 62% hos menn og 45% hos kvinner.
I de første årene med sykdommen er forløpet individuelt svært varierende, men mange vil kunne leve med liten innvirkning på aktivitet og livsførsel. I denne perioden vil også den medisinske behandlingen ha god effekt på symptomene. Etter hvert vil de fleste måtte lære seg å leve med en viss grad av uførhet, selv om mange kan være selvhjulpne lenge. Hos de fleste fører sykdommen etter en tid til større eller mindre grad av uførhet og behov for hjelp.