4.25.2018

Fagprøve

Hvordan man skrive på skriftlig eksamen. Helsefagarbeider eksamen i  juni .

Nå har jeg fått noen mailer om jeg kan gi råd og tips til de som skal opp til fagprøven i Helsefagarbeider. Derfor tenkte jeg at det er blir den beste måten å presentere dere prøve som ble bestått. Dette er min eksempel på prøve som jeg tok i juni i år. Vei til å ta eksamen er langt og det er mye å lære seg om, men alt går bra. Dere må bare tenke i sine egne evner. Her følger min prøve, jeg bestemt meg at jeg vil gi dere tips og råd hvordan man kan vise den kunnskap man har. Lykke til.[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, men's andre er funksjonell fremstillinger.]Jeg jobber som helsefagarbeider i hjemmesykepleien og i dag fikk jeg ansvar for to brukere, Johan Olsen og Hilda Jensen.Johan Olsen er 75 år og har problemer med daglige gjøremål som personlige hygiene, påkledning og matlaging. Nylig fikk han diagnosen Alzheimer sykdom. Han liker å ligge lenge om morgenen men i dag skal han på dagsenteret og blir hentet kl.9.00.Hilda Jensen er 85 år og får hjelp til morgenstellet. Pårørende har meldt at Hilda er ustelt. Hun har det vanskelig å bevege og er redd å falle. Jeg skal vurdere sammen med henne om hun trenger hjelpemidler på badet for å klare seg mest mulig selv.Alzheimer sykdomJeg har blitt informert på morgens rapport om pasientene tilstand. Det er veldig viktig for å kunne gi god pleie som er tilpasset brukere sine behov. Jeg innhenter alle info før jeg går til dem. Det er mitt ansvar å være oppdatert om pasientens sin tilstand. På det andre er det viktig at jeg forstår hva tilstander innebærer slik at brukere kan føle seg trygge under pleien de får. Det skaper også tillit mellom meg og brukere.De første tegnene på Alzheimers sykdom kan være nedsatt orientering for tid og sted, vansker med å huske ting som å ta medisiner, handle mat, eller tilberede den. Det kan føre til muskel tap, svakhet, depresjon. Fare for komplikasjoner og nedsatt immunforsvar. Det er et sykdom som utvikler seg langsomt vanligvis over flere år. Andre vanlige symptomer på Alzheimer sykdom:Hukommelsen blir svekket, til å huske noe som person nylig opplevdEvnen til å lære seg nye ting blir svekketSier ofte ting om igjen og om igjenDårlig til å orientere segTar ikke initiativ, har det vanskelig med å bestemmeFøler deprimert, urolig og engsteligProblemer med å kle på seg, lage mat, betale regningerKommunikasjonsproblemerSpråk, skrivevansker,Endringer i personlighetEtter hvert kan det oppstå problemer med inkontinens ( pasient finner ikke vei til toalett)Mennesker med Alzheimers sykdom kan være mistenksomme.Det er viktig med god hygiene blant personale for å redusere smitte. Jeg følger rutiner med å vaske hender godt, har på meg arbeidsuniform. Jeg passer på at hår er oppsatt og har korte negler, ingen ringer, klokke . Jeg vasker hendene mine godt og gnir såpa mellom fingrene godt. Til slutt tar jeg sprit på hendene. Jeg passer på at jeg kommer til avtalt tid ( bruker er informert at jeg kommer hjem til ham og skal vekke ham) . Først skal jeg til Johan Olsen som er nylig diagnostisert med Alzheimer sykdom. Det kan bli veldig nyttig om i rapporten står noen resultater fra slike prøver som ADL ( den prøver hjelper med vurdering av aktivitetsnivå i dagliglivet. Klokke test og observasjon av sikkerhet hjemme.Først ringer jeg på dør til ham også låser meg inn med nøkkel fra hjemmesykepleietjenesten. Til å begynne med er det viktig å sette i gang tillitsskapende tiltak : Jeg hilser høflig og introduserer meg med fullt navn og sier ifra hvorfor er jeg har. Pasienter med demens husker ikke. Jeg tar hensyn til det at bruker liker å ligge lenge på morenen. Jeg vasker hendene når jeg er hos bruker. Det er å bryte smittekjeden.Jeg velger å sette ham rolig opp og heiser litt ryggen. Slik at han begynne å puste lettere å får mer ro.Jeg skal være tydelig og snakke rolig med pasienten.Problem: kommunikasjon med brukerRessurs: ikke orientert heller ikke klar,Må: unngå misforståelse

TILTAK


BEGRUNNELSE


Unngå dype samtaler


Pasienter med Alzheimer har vanskelig å delta i dype samtaler og har dårlig hukommelse


Bruk av korte setninger


De tar ikke flere beskjeder på en gang


Ved repetering bruker jeg det samme ord/setning


Gi mulighet til å kjenne igjen og å forstå


Jeg gir opplysninger om dato, årstid, leser høyt fra avis


Situasjoner er ‘’ufarlig’’ fordi jeg konfronterer ikke med det han ikke mestrer


Jeg skal ha bruker i fokus og gi rom for brukermedvirkning. Pasientene er selvstendige mennesker med egne meninger og jeg må ta hensyn til hans individuelle behov. For at han skal føle seg selvstendig autonom er det viktig at jeg gir ham muligheter til å gjøre små ting slik at han opplever at han har kontroll på livet sitt. Jeg spør ham om han vil stå opp, hvis han sier at han vil helst ligge litt så mener jeg og i mellomtiden går jeg på kjøkken og begynner å forberede mat til frokost. Jeg går igjen til ham og liten stund og spør hva slags klær han skal på seg. Jeg oppmuntrer han til å stå opp og nevner at han skal bli hentet til dagsenter. Jeg planlegger at stell kan ta en halv time og jeg må tenke at han trenger tid til å spise frokost.I forhold til påkledning så spør jeg ham hva han skal ha på seg. Det er viktig med de små valg at han opplever at han har brukermedvirkning og kan bestemme . Jeg prøver å være behjelpelig og passer på at han har riktig påkledning til årstid og været som er ute.Problem: påkledning situasjonMål: bruker har riktig klær på seg

TILTAK


BEGRUNNELSE


Hjelp å velge riktig klær


Regnklær, undertøy osv


De brukere med Alzheimers sykdom mister evne til å orientere seg i årstida og har ikke lenger evner å forutsette seg hva slags klær de bør ha på seg


Det sikrer brukerens velvære, livskvalitet og ikke minst at han skal beholde god helse, ikke bli syk, fryse


Pasient skal få dekket sine behov for mat, drikke. Måltidene er viktig. Eldre er utsatt for underernæring. Det er mitt ansvar for å sikre at han skal få mat.Jeg forberede til ham frokost.Forslag til frokost:Havregrøt med melk og frukt juice/melkTykke skiver grovt brød med pålegg(ost, fisk, kjøtt, leverpostei, ) og juice eller melkEventuelt kaffe til frokost ( jeg tar hensyn til vaner )Jeg husker om at hovedregel om mat er at den vekker sanser og minner. Måltid markerer tiden. Det er viktig i forhold til å skape trivsel. Matvarer varierer fra person til person og hvert menneske har sitt personlige forhold til mat. Han må få bestemme og bruke brukermedvirkning i forhold til valg av maten men jeg skal være til god hjelp og veiledning. Eldre med Alzheimer blir etter hvert avhengig av hjelp av andre.Når jeg dekker på bordet så sørger jeg at det er få ting der, slik at bruker blir ikke forvirret. Det er veldig bra med ensfarget duk og service, jeg skal skape kontrast. Unngå forvirring hva er mat. Jeg sørger at bruker går på toalett før han setter seg ved bordet. Det er viktig at jeg har en god tid til å sette med sammen med brukeren, gi ham hjelp og observere hvordan han spiser. Jeg tar hensyn til dårligere syn og plasserer maten at han ser den best. Jeg skaper en god stemning, ro og tid til å spise.Jeg passer på at det er ikke ekstra stimuli til stede. Slått av tv, radio.Problem: MåltiderMål: at bruker er forsynt, spist mat, forebygger underernæring, økt appetittenRessurser: Kommune Kjøkken, hjemmehjelp andre etter i kommunen/bruker ikke klar ikke orientert, Røde Kors

TILTAK


BEGRUNNELSE


Daglig aktivitet, tiltak med dagsenteret er bra, han kan treffe andre, gå spasertur


Aktiviteten øker behov for energi og gir sult følelsen


Rikelig med drikke


Vann er kroppens transportmiddel


Ha minst 3-4 måltider hver dag


Holder blodsukkeret og gir overskudd


Forebygge underernæring


Samarbeid med ernæringsfysiolog i forhold til Kosthold som er rik med jern og vitaminer





Levert middag fra kommunen


Jern forebygger anemi


Maten som han får sal vare vitamin og mineral rikt





Middagen ble levert hjem til ham, vi sikrer til at pasient får mat


Samarbeid med ergoterapeut i forhold til Hjelpemidler, spesielle bestikk


Han skal klare å spise selv


Eventuelt logoped + ernæringsfysiolog til å vurdere svelgevansker hvis slike forekommer


De hjelper med å tilpasse riktig kost konsistens


Få til mat venn eller besøksvenn fra Røde Kors


Hjelpe med å spise middager sammen, sikre at han spiser mat, eller få mulighet å få vite hvor mye han har spist i det hele.

Jeg skal sørge at han får hjelp til måltider og drar inn i bilde tverrfaglig samarbeid med flere i kommunen. Ergoterapeut vil bli behjelpelig i forhold til hjelpemidler, håndtering av bestikk, logopeden og ernæringsfysiolog kan hjelpe med vurdering av tygge, svelg vanker og foreslå riktig kost.Forskjellige hjelpemidler kan sikre bruker i forhold til sikkerhet hjemme. Jeg kan kontakte fastlege, ergoterapeut og Nav og hjelpemiddelsentralen i forhold til det. Bruker med Alzheimer sykdom må være trygt hjemme og det er viktig å ha det  fokus. Han skal ha trygghets alarm, bevegelsessensor, tv klokke til å minne ham å dags tid. Sensor ved døra som varsler at bruker vandrer på natta kunne bli veldig viktig for å sikre at bruker er hjemme og ikke farer ute.Jeg er ferdig litt før kl. 9.00 og går nesten samtidig når Johan Olsen blir hentet til dagsenteret. Jeg drar til Hilda Jensen og skal hjelpe henne med morgenstell. Pårørende meldte at hun er ustelt i det siste.Jeg kommer dit til avtalt tid. Ringer på døra og hilser. Jeg husker til å presentere meg.Jeg snakker med henne og forklarer henne at jeg skal hjelpe henne med dusj og stell. Jeg foretar morgenstell med dusj. Vasker hendene først og tar på meg hansker. Tar på og frakk hvis den er på stedet. Det er viktig at jeg lager å ha stell plan i forhold til det i samarbeid med pasienten . Det må kartlegges jevnlig hva han kan gjøre selv og med hva pleieren kan være behjelpelig.Jeg skal vite om hvilke vaner har hun/vi har forskjellig oppfatning hva som er god hygieneJeg skal følge min pleieplanJeg må ha alt med meg til å utføre stellJeg skal vite hvordan jeg skal bistå slik at hun klarer å gjøre mest selvJeg skal vite om hun har spesielle behov: hudproblemer som for eksempel krever ekstra tiltakJeg skal gjøre slik at pasient skal oppleve selvstendighet og mestringJeg opplyser til enhver tid hva jeg gjør og hva skal skje, jeg sier hva bruker skal gjøre. Jeg husker å være tydelig til enhver tid.Det er viktig med observasjon og rapportering av tilstanden hennes .Jeg skal observer:HudfarveTemperaturUtslettKløeOm huden virker elastisk eller tørrBlå flekker, rifter, sårGrunnleggende personlig hygiene erÅ vaske kroppHudpleieÅ stelle håretÅ pusse tennene eller munnstellÅ stelle føttene, klippe negleneEvn. SminkeFør man starter stellet, skal man alltid vaske/desinfisere hendeneEtter vask skal jeg ta av hanskene og desinfisere hendene for å forebygge smitte. Jeg skal bruke hansker under vask. Jeg skal sørge at rom har god temperatur slik at hun ikke fryser. Jeg lar henne og sitte på dusjstol. Stell bør foregå i ro. Jeg starter med å vaske ansikt og hår og vasker deretter nedover og avslutter og vaske nede til. Jeg startet å vaske urinåpning først for å unngå at bakterier kommer seg dit. Jeg vasker henne forfra og bakfra for u unngå a tarmbakterier fører til kjeden eller urinåpning. Jeg klipper negler og tær hvis pasient ønsker det. Jeg lar henne bestemme hva jeg skal utføre. Jeg gir rom for brukermedvirkning. Jeg kommunisere med henne under stelle. Spør henne hvordan hun opplever stell. Spør henne om familie, viser interesse og respekt. Jeg tørker hele kroppen. Jeg smører hele kroppen med lotion. Det vil også gi fysisk kontakt med andre mennesker som det gir opplevelse av velvære.Problem: personlig hygieneResurs: klar og orientert kommuniserer, men vanskelig å bevege seg/ personalet er til stede til å veiledeMål: stell, at pasient er ren, opplevelse av velvære

TILTAK


BEGRUNNELSE


Oppmuntring, gi ros under stellet av personalet


motivation


For at pasienten skal være aktiv, oppleve mestring , og få mer selvtillit , god hygiene er viktig, myk og elastisk hud er mer motstandsdyktig


Problem : vanskeligheter å bevege seg, redd å falle, mulig immobilitetResurs: klar og orientert, kommuniserer/ frivillige organisasjoner Røde KorsMål: at hun skal bevege seg meg, forebygge immobiliteten

TILTAK


BEGRUNNELSE


Jeg informerer bruker


Om hva pasient kan gjøre selv, forklarer hva immobilitet fører med seg. Jeg sier til henne at Inkontinens kan føre til atrofi, osteoporose, inkontinens ok ikke minst redusert velvære.


At hun kan selv forebygge komplikasjoner som vil oppstå


Jeg bruker pasientens ressurser i forhold til daglige aktiviteten. Noen små aktivitet er bedre enn ingen , hun skal skifte stilling, bevege anklene, ikke sitte stille.


Det er viktig å benytte alle mulighetene for aktivitet i daglig livet, det hjelpe rå forebygge komplikasjoner


Jeg spør om hun har lyst at jeg tar kontakt med frivillig organisasjon som Røde Kors de har som tjeneste som besøksvenn.


Bli med noen andre på tur,


Skape trivsel, opplevelser, gir sosial kontakt.


Hvis hun går ut å spise tur med noen som skal passe på henne vil hun oppleve mer ro, og etter hvert blir hun mindre trett, fysisk aktivitet virker mot depresjon






Fysioterapeut. Kan lage opplegg om er tilpasset for henne


<berøring og massasje hos velvære klinikk


Fagfolk kan lage plan for henne


Aktivitetene er med å øke blodsirkulasjonen, forebygger åreforkalkning, leggsår og svimmelhet







Under stellet jeg snakker med henne om hun har behov for hjelpemidler på badet. Jeg prøver og foreslå hvilke midler hun kan søke og tilbyr henne hjelp med å kontakte tjenester.
Problem: redd å bevege seg, fallResurs: klar og orientert, Nav, hjelpemiddelsentralen, informasjon, tilretteleggingMål: bruker skal være trygt hjemme

TILTAK


BEGRUNNELSE


  • Feste matter og tepper med teip


  • Feste ledninger ( gulvlister)


  • Fjerne dørstokker


  • Sklisikre matter i dusj, bad og på gulv


  • God og stabil dostol til dusj


  • Støttehåndtak ved vegger


  • Passert alt på høyde med bruker





For å forebygge fall, unngå for å klatre opp til å hente gjenstander


God belysning og bevegelse sensor på badet


Bevegelse sensor er fin da man trenger ikke å finne etter bryter spesielt på natta


Bevegelse alarm på badet


Hvis hun faller og ikke står opp etter en viss tid så blir det helsepersonalet varslet


Til å få alt dette på plass må jeg sørge for tverrfaglig samarbeid mellom forskjellige etater. Fastlege, ergoterapeut, Nav og hjemmesykepleien tjenester må samarbeide tett. Viktig å rapportere observere.Etter avsluttet vakt, reiser jeg til kontorer og skal rapportere alt i forhold til brukere.  

3.14.2018

Sykepleie ved hjerneslag

Sykepleie ved hjerneslag

En helsefagarbeider møter hjerneslagpasienter i sin yrkesutøvelse. Pasienter med hjerneslag er de som krever flest pleiedøgn innen helsetjenesten. Kostnadene knyttet til behandling, rehabilitering og pleie er nærmere seks milliarder kroner i året. Siden tallet på eldre i samfunnet øker sterkt, vil tallet på pasienter med hjerneslag også øke.

Rehabilitering.  

ADL  

Tverrfaglig samarbeid  
Tidlig mobilisering og planmessig rehabilitering er avgjørende for å oppnå gode behandlingsresultater av hjerneslagrammede. Skal rehabiliteringen lykkes, er det dessuten viktig med gjenopptrening fra første stund. Dette må også innebære trening i dagliglivets aktiviteter (ADL-trening). Når en skade i hjernen er oppstått, kan andre hjerneceller gradvis overta funksjonene til de døde hjernecellene.

Helsefagarbeideren må derfor ha gode kunnskaper for å kunne gi en kvalitetsmessig god pleie til hjerneslagpasienter. Dette vil bidra til best mulig rehabilitering for pasienten. En god rehabilitering vil også kunne påvirke samfunnsøkonomien positivt.

Sykepleien til hjerneslagpasienter vil avhenge av hvilke symptomer pasienten har, og graden av symptomene. For eksempel vil en pasient som har total hemiplegi  på høyre side og er høyrehendt, få større utfordringer i rehabiliteringen enn en pasient som har hemiparese. Pasientenes ressurser må kartlegges slik at de kan brukes på best mulig måte i rehabiliteringen.

Slagrammede er utsatt for å få komplikasjoner ved immobilitet fordi de får problemer med å være i aktivitet. I sykepleien er det derfor viktig å sette inn tiltak for å forebygge slike komplikasjoner.Tverrfaglig samarbeid etter hjerneslag
I rehabiliteringen av hjerneslagpasienter er det nødvendig med tverrfaglig samarbeid. I et slikt samarbeid er følgende yrkesgrupper aktuelle:
  • Lege
  • Sykepleier
  • Helsefagarbeider
  • Fysioterapeut
  • Ergoterapeut
  • Logoped
  • Spesialist i spiseforstyrrelser
  • Psykolog
  • Synspedagog
  • Sosionom

Alle disse yrkesgruppene er ikke tilgjengelige overalt. De seks første gruppene er imidlertid alltid med i det tverrfaglige teamet rundt en pasient med hjerneslag.
Hjerneslag. Sykepleie i forhold til aktivitet og hvile.
Etter et hjerneslag er det viktig å komme raskt i gang med å bevege seg. Mobilisering ut av senga innen 24 timer etter slagdebut kan gi gode behandlingsresultater. Aktivitet vil også redusere farene for komplikasjoner ved immobilitet.
I den akutte fasen av hjerneslaget er fysioterapeuten sterkt involvert i treningen av pasienten. Det utarbeides et individuelt treningsprogram som skal følges opp av alt pleiepersonell, samt eventuelt pasient og pårørende.
Opptreningen går ut på at pasienten skal lære seg bevegelser og funksjoner på nytt. Det er de bevegelsene pasienten har bruk for i dagliglivet, som er de sentrale i treningsopplegget. Instruksjonene i treningsopplegget skal gjentas i forbindelse med daglige aktiviteter som stell og måltider.
Det er viktig at alle de involverte gir de samme instruksjonene, slik at pasienten ikke får for mange forklaringer og for mange oppgaver å forholde seg til. Det vil føre til usikkerhet og forvirring. Ved å repetere de samme øvelsene igjen kan pasienten etter hvert innøve et automatisk bevegelsesmønster.
Hjerneslag. Sykepleie i forhold til personlig hygiene.
Det kan være mange problemer og behov knyttet til personlig hygiene hos en hjerneslagpasient. Symptomer som lammelser, redusert synsfelt, neglect, konsentrasjonsvansker og afasi gir utfordringer i en stellesituasjon. I de første dagene etter hjerneslaget er pasienten i tillegg gjerne trett og søvnig, har problemer med å forstå hva som skjer rundt seg, og har vanskeligheter med å huske informasjon. 

Å aktivisere en hjerneslagpasient under stell er en viktig del av rehabiliteringen. Under stell er det viktig å bruke god tid. Stress vil kunne øke eventuell spastisitet. Motivasjon og pågangsmot kan også bli redusert av stress, og mestringsfølelsen vil da avta.
Pleiepersonalet må være enige om hvilke oppgaver pasienten skal trene på. Det er viktig å gå forsiktig fram slik at pasienten ikke blir utslitt eller får oppgaver hun eller han ikke klarer. Dette vil kunne gi pasienten en forsterket følelse av hjelpeløshet og avmakt. Ros og oppmuntring er viktige elementer som øker motivasjonen i en rehabiliterings- prosess.
Dersom pasienten har omfattende lammelser, kan det være hensiktsmessig å stelle i seng. Om mulig bør pasienten stelles på badet. I rehabiliteringen er det viktig at pasienten er i aktivitet, og at alle dagliglivets aktiviteter sees på som et ledd i rehabiliteringen. 
Under stell må en eventuell lam arm støttes slik at den ikke faller ned. Det kan gi skader i skulder. Det kan være hensiktsmessig å bruke en stol med armlener.
En ergoterapeut kan være behjelpelig med å finne fram til egnede hjelpemidler, som for eksempel:

  • håndtak ved vask og toalett
  • armlener på toalettet
  • servant som er tilpasset rullestolbrukere eller andre som må utføre stell i sittende stilling
  • kammer og tannbørster med tilpassede håndtak
  • strømpepåtrekker
  • knappeknepper
  • gripetang

For at hjerneslagpasienten skal kunne være mest mulig selvhjulpen i stell, er det viktig at pasienten har alt hun eller han trenger innen rekkevidde. Da gjelder det å planlegge stellet godt og for eksempel legge alt pasienten trenger, på et lite trillebord som står på den siden som er lammet.
Noen pasienter har neglect. Overfor disse pasientene er det en viktig del av rehabiliteringen at henvendelser skjer fra lammet side. Slik må pasienten forholde seg også til denne siden.

Håndledelse eller guiding kan være nødvendig for å hjelpe pasientene i stellet. Utgangspunktet for bevegelsene er pasientens eget bevegelsesmønster. Bevegelsene stimulerer nervesystemet. Når de samme bevegelsene blir gjort mange nok ganger, kan andre deler av den skadede hjernen klare å stimulere til nettopp denne bevegelsen. Da vil pasienten etter hvert klare å utføre bevegelsen uten hjelp.
Klærne til en pasient med hjerneslag bør være enkle å ta på og av. Bukser eller skjørt med strikk i livet er enklere enn klær med knapper og glidelås. Skjorter og gensere bør være vide og elastiske med romslig halsutringing. Skoene må være stødige og sklisikre.
Hjerneslag. Sykepleie i forhold til ernæring.
Enkelte hjerneslagpasienter har problemer med å svelge og nedsatt hosterefleks. Dersom vi ikke tar hensyn til disse problemene, kan pasienten få mat ned i luftveiene og i verste fall kveles.
Pasienter med svelgproblemer skal alltid ha tilsyn under måltider.
Svelgproblemer kan føre til at pasienter går ned i vekt og opplever angst eller panikk i måltidssituasjoner.
Når pasienter med svelgproblemer skal drikke og spise, må de sitte godt oppreist i seng eller stol med hodet lett foroverbøyd. Det kan være lettere å svelge dersom pasienten bøyer hodet lett over mot frisk side.
Hvis mat og drikke «går feil vei», kan vi endre hode- eller sittestilling. Bøy hodet fram, tilbake eller til siden etter behov. Mat og drikke kan lett renne ut igjen og nedover haken. Mange pasienter opplever dette som pinlig. For å unngå søl bør pasienten dekkes til. Unngå unødvendige forstyrrelser og samtaler i matsituasjonen slik at pasienten kan konsentrere seg fullt og helt om måltidet. 

Tiltak som kan bedre ernæringssituasjonen:

  • Bruk god tid under måltidet.
  • Pasienten bør være våken og opplagt når han eller hun skal spise og drikke.
  • Ikke bland mat og drikke i samme munnfull. Da reduserer vi risikoen for at pasienten svelger galt, og mindre mat og drikke renner ut igjen.
  • Plasser maten på frisk side i munnen.
  • Munnfullene må være små.
  • Det kan være lurt å bruke moset mat, og da gjerne med ekstra smør, saus eller kraft. Husk at moset mat også bør se delikat ut.
  • Det er enklest å svelge mat med krem- eller puddingkonsistens.
  • Middagsmat fra barneglass kan være en god løsning.
  • Smuldret mat som ris og råkost anbefales ikke.
  • Poteter i alle former er vanskelig å svelge.
  • Unngå melk, for den øker slimproduksjon.
Siden hjerneslagpasienter er utsatt for komplikasjoner ved immobilitet, er det viktig å se til at de får en næringstett ernæring (30 kcal per kg kroppsvekt) og rikelig med drikke (30 ml per kg kroppsvekt). Inntak av mat og drikke bør registreres, og pasienten bør veies regelmessig.

Sensibiliteten i munnen kan være nedsatt. Pass derfor på at maten ikke er for varm. Pasienten bør også ettersvelge maten flere ganger, og munnen må alltid renses for matrester etter måltider. Etter måltidet skal pasienten sitte oppreist i minst 20 minutter.

Under måltid må vi ta hensyn dersom pasienten har redusert synsfelt. En synsskade kan for eksempel føre til at pasienten har mistet synet i venstre del av begge øynene. Det fører til at pasienten ikke kan se det som er til venstre for midtlinjen.

Fortykningsmiddel kan brukes i alle tynne væsker. Vi forandrer konsistensen på tynne væsker for å styre hvor raskt maten beveger seg gjennom svelget. På denne måten minsker vi risikoen for aspirasjon.
Hva er aspirasjon?
For personer som har problem med lammelser og nedsatt kraft, finnes det hjelpemidler. Eksempler er: antisklimatte, tyngre bestikk, tallerkenkant, eggeholder, tilpassede ostehøvler og ulike typer kopper og glass.
Den første tiden etter hjerneslaget får pasienter med lammelser i svelget intravenøs væsketilførsel og eventuell intravenøs ernæring. Senere avgjør legen om pasienten kan forsøke å drikke og spise.
Pasienter som får vedvarende problemer knyttet til ernæring, kan få lagt inn en PEG. (Følg lenken: spisehjelp.no)
Hjerneslag. Sykepleie i forhold til eliminasjon
Slagrammede kan miste kontroll over urin og avføring. De første døgnene etter hjerneslaget har pasienten ofte slapp blære og tarm med fullstendig inkontinens. For å trene opp og få kontroll over eliminasjonen bør pasienten ha faste toalettrutiner og gradvis øke intervallene mellom blære- og tarmtømming.
Pasienten kan ha urinretensjon i den akutte fasen av hjerneslaget. Tømming kan da skje med intermitterende kateterisering til blærefunksjonen er normalisert. Det er ikke anbefalt å legge inn permanent kateter, fordi dette øker risikoen for urinveisinfeksjoner. Det gjør det også vanskeligere å trene opp igjen normal eliminasjon.
Hva er urinretensjon?
Hva er intermitterende kateterisering?
Obstipasjon er vanlig hos hjerneslagpasienter på grunn av inaktivitet og nedsatt tarmmotorikk.
Hjerneslag. Sykepleie i forhold til respirasjon
I det akutte stadiet av hjerneslaget trenger pasienten oksygentilførsel. Dette blir gitt for å sikre pasienten maksimal oksygenmetning. Oksygen gis vanligvis på nesekateter. Det er legen som bestemmer hvor mange liter oksygen pasienten skal ha.
Hjerneslag. Sykepleie i forhold til sirkulasjon
De som får hjerneslag som skyldes trombose  eller emboli, blir satt på blodfortynnende medisiner (antikoagulantia).
Helsefagarbeideren skal observere virkning og bivirkning av medisiner.
Ved bruk av antikoagulantia er det viktig å observere om pasienten får blødninger. Hvis pasienten blør fra tannkjøttet, har blod i urin eller avføring, samt hematomer på kroppen, må sykepleier eller lege varsles snarest.
Hva er hematom?
Legen bestemmer ofte at pulsen og blodtrykket til pasienten skal måles jevnlig i den akutte fasen av hjerneslaget og i de påfølgende dagene. Pasientens puls og blodtrykk føres inn i pasientdokumentasjonen.
Hjerneslag. Sykepleie i forhold til smerte
Mange hjerneslagpasienter gir uttrykk for smerter i syk skulder. Smertene skyldes at skulderleddet er utsatt for skader fordi de slappe, lamme musklene ikke lenger fungerer som støtte for skulderleddet.
Dersom vi løfter pasienten i den syke armen, eller armen utsettes for strekk ved at den faller ned, kommer skulderleddet lett ut av stilling.
Det er viktig at vi aldri løfter pasienten i den syke armen, og at vi sikrer at den ligger stødig.
Enkelte slagrammede pasienter utvikler en såkalt sentral smerte. Hele den syke siden blir da smertefull, og smerten kan være intens. I verste fall kan en slik smerte være vanskelig å behandle.
Dersom pasienten gir uttrykk for smerte, må helsefagarbeideren henvende seg til sykepleier eller lege slik at pasienten kan få smertestillende medikamenter. En pasient som har smerter, er ikke i stand til å trene, og smerter virker avkreftende og demotiverende.                 

Smerter kan lindres gjennom:

  • Endring av sitte- eller liggestilling
  • Ro
  • Dempet belysning
  • Rolig musikk
  • Ekstra omsorg
  • Nærhet
Hjerneslag. Sykepleie i forhold til huden.
En som er rammet av hjerneslag, er utsatt for komplikasjoner ved immobilitet, og spesielt trykksår. Lammelsene gjør at lamme legemsdeler hviler tungt mot underlaget.
For å forebygge trykksår er det derfor viktig å følge de retningslinjer som er gitt for hvordan pasienter med hjerneslag skal ligge.
Hjerneslag. Sykepleie i forhold til kommunikasjon
De som rammes av hjerneslag på venstre side av hjernen, får ofte afasi. Språksenteret som ligger i venstre hjernehalvdel, blir skadet.

Det er mange ulike typer av afasi. I tillegg til å ha problemer med å formulere seg muntlig, kan noen afasi-rammede få vansker med å lese og skrive og å forstå eller tolke hva andre mennesker sier.
En logoped kan utarbeide et språktreningsprogram for pasienter med afasi. Logopeden veileder pasienten, pårørende og helsepersonalet om hvordan språkopplæringen kan foregå.
Ergoterapeut og logoped kan finne hensiktsmessige hjelpemidler for en som er rammet av afasi.
Når vi henvender oss til en pasient med hjerneslag, må vi gjøre det fra den lamme siden. Det gjør pasienten oppmerksom på den lamme siden, og får pasienter med redusert synsfelt til å snu hodet for få med hele synsfeltet.
Hjerneslag. Sykepleie i forhold til psykiske behov.
Hjerneslag ledsages ofte av følelsesmessige forandringer, og mange pasienter har en sorgreaksjon.
Depresjon oppstår spesielt hos pasienter med skade i venstre hjernehalvdel.
Mange hjerneslagpasienter vil på grunn av hjerneskaden bli følelseslabile og le og gråte lett. Emosjonell inkontinens (gråt eller latter uten samsvar med pasientens sinnstilstand) kan forekomme, og det kan i alvorlige tilfeller bli til et sosialt problem. 
Pasienter og pårørende kan synes at det er vanskelig å forholde seg til følelsesmessige og mentale forandringer. Det er derfor viktig at de får informasjon om at dette er vanlig etter et hjerneslag.
De fleste opplever at rehabiliteringen er hardt arbeid. De må arbeide med å opprettholde ferdigheter på samme tid som de må arbeide for å gjenvinne de tapte funksjonene. Det er vanlig at de til tider føler seg slitne og nedstemte fordi gjøremål som før var enkle å utføre, og som de tok som en selvfølge, nå er blitt så vanskelige.
Forskning viser at mange sliter med tunge tanker, angst og redsel en tid etter hjerneslaget. Mange engster seg for framtiden, og det er vanlig å være redd for ensomhet og nye hjerneslag.
Helsefagarbeideren har kompetanse i å hjelpe pasienter i krise, og til å informere pasienter om forebygging av livsstilssykdommer som hjerneslag. Dersom pasientene får god informasjon, kan angst og depresjoner forebygges.

Observasjon og rapport

I den akutte fasen av hjerneslaget er det nødvendig å gjøre følgende observasjoner:-
  • Bevissthetsnivå.
  • Åndedrett, temperatur, blodtrykk og puls.
  • Symptomer på sirkulasjonssvikt.
  • Utvikling av typiske symptomer på hjerneslag.
Rehabiliteringen av hjerneslagrammede starter så raskt som mulig og kan foregå over måneder og år. Målene for rehabilitering er avhengig av pasientens symptomer og ressurser. Observasjonene rettes mot de mål man setter seg for rehabiliteringen, samt komplikasjoner for immobilitet.