Sykepleie ved hjerneslag

Sykepleie ved hjerneslag

En helsefagarbeider møter hjerneslagpasienter i sin yrkesutøvelse. Pasienter med hjerneslag er de som krever flest pleiedøgn innen helsetjenesten. Kostnadene knyttet til behandling, rehabilitering og pleie er nærmere seks milliarder kroner i året. Siden tallet på eldre i samfunnet øker sterkt, vil tallet på pasienter med hjerneslag også øke.

Rehabilitering.  

ADL  

Tverrfaglig samarbeid  

Tidlig mobilisering og planmessig rehabilitering er avgjørende for å oppnå gode behandlingsresultater av hjerneslagrammede. Skal rehabiliteringen lykkes, er det dessuten viktig med gjenopptrening fra første stund. Dette må også innebære trening i dagliglivets aktiviteter (ADL-trening). Når en skade i hjernen er oppstått, kan andre hjerneceller gradvis overta funksjonene til de døde hjernecellene.

Helsefagarbeideren må derfor ha gode kunnskaper for å kunne gi en kvalitetsmessig god pleie til hjerneslagpasienter. Dette vil bidra til best mulig rehabilitering for pasienten. En god rehabilitering vil også kunne påvirke samfunnsøkonomien positivt.

Sykepleien til hjerneslagpasienter vil avhenge av hvilke symptomer pasienten har, og graden av symptomene. For eksempel vil en pasient som har total hemiplegi  på høyre side og er høyrehendt, få større utfordringer i rehabiliteringen enn en pasient som har hemiparese. Pasientenes ressurser må kartlegges slik at de kan brukes på best mulig måte i rehabiliteringen.

Slagrammede er utsatt for å få komplikasjoner ved immobilitet fordi de får problemer med å være i aktivitet. I sykepleien er det derfor viktig å sette inn tiltak for å forebygge slike komplikasjoner.Tverrfaglig samarbeid etter hjerneslag

I rehabiliteringen av hjerneslagpasienter er det nødvendig med tverrfaglig samarbeid. I et slikt samarbeid er følgende yrkesgrupper aktuelle:

• Lege
• Sykepleier
• Helsefagarbeider
• Fysioterapeut
• Ergoterapeut
• Logoped
• Spesialist i spiseforstyrrelser
• Psykolog
• Synspedagog
• Sosionom

Alle disse yrkesgruppene er ikke tilgjengelige overalt. De seks første gruppene er imidlertid alltid med i det tverrfaglige teamet rundt en pasient med hjerneslag.

Hjerneslag. Sykepleie i forhold til aktivitet og hvile.

Etter et hjerneslag er det viktig å komme raskt i gang med å bevege seg. Mobilisering ut av senga innen 24 timer etter slagdebut kan gi gode behandlingsresultater. Aktivitet vil også redusere farene for komplikasjoner ved immobilitet.

I den akutte fasen av hjerneslaget er fysioterapeuten sterkt involvert i treningen av pasienten. Det utarbeides et individuelt treningsprogram som skal følges opp av alt pleiepersonell, samt eventuelt pasient og pårørende.

Opptreningen går ut på at pasienten skal lære seg bevegelser og funksjoner på nytt. Det er de bevegelsene pasienten har bruk for i dagliglivet, som er de sentrale i treningsopplegget. Instruksjonene i treningsopplegget skal gjentas i forbindelse med daglige aktiviteter som stell og måltider.

Det er viktig at alle de involverte gir de samme instruksjonene, slik at pasienten ikke får for mange forklaringer og for mange oppgaver å forholde seg til. Det vil føre til usikkerhet og forvirring. Ved å repetere de samme øvelsene igjen kan pasienten etter hvert innøve et automatisk bevegelsesmønster.

Hjerneslag. Sykepleie i forhold til personlig hygiene.

Det kan være mange problemer og behov knyttet til personlig hygiene hos en hjerneslagpasient. Symptomer som lammelser, redusert synsfelt, neglect, konsentrasjonsvansker og afasi gir utfordringer i en stellesituasjon. I de første dagene etter hjerneslaget er pasienten i tillegg gjerne trett og søvnig, har problemer med å forstå hva som skjer rundt seg, og har vanskeligheter med å huske informasjon. 

Å aktivisere en hjerneslagpasient under stell er en viktig del av rehabiliteringen. Under stell er det viktig å bruke god tid. Stress vil kunne øke eventuell spastisitet. Motivasjon og pågangsmot kan også bli redusert av stress, og mestringsfølelsen vil da avta.

Pleiepersonalet må være enige om hvilke oppgaver pasienten skal trene på. Det er viktig å gå forsiktig fram slik at pasienten ikke blir utslitt eller får oppgaver hun eller han ikke klarer. Dette vil kunne gi pasienten en forsterket følelse av hjelpeløshet og avmakt. Ros og oppmuntring er viktige elementer som øker motivasjonen i en rehabiliterings- prosess.
Dersom pasienten har omfattende lammelser, kan det være hensiktsmessig å stelle i seng. Om mulig bør pasienten stelles på badet. I rehabiliteringen er det viktig at pasienten er i aktivitet, og at alle dagliglivets aktiviteter sees på som et ledd i rehabiliteringen. 
Under stell må en eventuell lam arm støttes slik at den ikke faller ned. Det kan gi skader i skulder. Det kan være hensiktsmessig å bruke en stol med armlener.

En ergoterapeut kan være behjelpelig med å finne fram til egnede hjelpemidler, som for eksempel:

• håndtak ved vask og toalett
• armlener på toalettet
• servant som er tilpasset rullestolbrukere eller andre som må utføre stell i sittende stilling
• kammer og tannbørster med tilpassede håndtak
• strømpepåtrekker
• knappeknepper
• gripetang

For at hjerneslagpasienten skal kunne være mest mulig selvhjulpen i stell, er det viktig at pasienten har alt hun eller han trenger innen rekkevidde. Da gjelder det å planlegge stellet godt og for eksempel legge alt pasienten trenger, på et lite trillebord som står på den siden som er lammet.

Noen pasienter har neglect. Overfor disse pasientene er det en viktig del av rehabiliteringen at henvendelser skjer fra lammet side. Slik må pasienten forholde seg også til denne siden.

Håndledelse eller guiding kan være nødvendig for å hjelpe pasientene i stellet. Utgangspunktet for bevegelsene er pasientens eget bevegelsesmønster. Bevegelsene stimulerer nervesystemet. Når de samme bevegelsene blir gjort mange nok ganger, kan andre deler av den skadede hjernen klare å stimulere til nettopp denne bevegelsen. Da vil pasienten etter hvert klare å utføre bevegelsen uten hjelp.

Klærne til en pasient med hjerneslag bør være enkle å ta på og av. Bukser eller skjørt med strikk i livet er enklere enn klær med knapper og glidelås. Skjorter og gensere bør være vide og elastiske med romslig halsutringing. Skoene må være stødige og sklisikre.

Hjerneslag. Sykepleie i forhold til ernæring.

Enkelte hjerneslagpasienter har problemer med å svelge og nedsatt hosterefleks. Dersom vi ikke tar hensyn til disse problemene, kan pasienten få mat ned i luftveiene og i verste fall kveles.

Pasienter med svelgproblemer skal alltid ha tilsyn under måltider.

Svelgproblemer kan føre til at pasienter går ned i vekt og opplever angst eller panikk i måltidssituasjoner.

Når pasienter med svelgproblemer skal drikke og spise, må de sitte godt oppreist i seng eller stol med hodet lett foroverbøyd. Det kan være lettere å svelge dersom pasienten bøyer hodet lett over mot frisk side.

Hvis mat og drikke «går feil vei», kan vi endre hode- eller sittestilling. Bøy hodet fram, tilbake eller til siden etter behov. Mat og drikke kan lett renne ut igjen og nedover haken. Mange pasienter opplever dette som pinlig. For å unngå søl bør pasienten dekkes til. Unngå unødvendige forstyrrelser og samtaler i matsituasjonen slik at pasienten kan konsentrere seg fullt og helt om måltidet. 

Tiltak som kan bedre ernæringssituasjonen:

• Bruk god tid under måltidet.
• Pasienten bør være våken og opplagt når han eller hun skal spise og drikke.
• Ikke bland mat og drikke i samme munnfull. Da reduserer vi risikoen for at pasienten svelger galt, og mindre mat og drikke renner ut igjen.
• Plasser maten på frisk side i munnen.
• Munnfullene må være små.
• Det kan være lurt å bruke moset mat, og da gjerne med ekstra smør, saus eller kraft. Husk at moset mat også bør se delikat ut.
• Det er enklest å svelge mat med krem- eller puddingkonsistens.
• Middagsmat fra barneglass kan være en god løsning.
• Smuldret mat som ris og råkost anbefales ikke.
• Poteter i alle former er vanskelig å svelge.
• Unngå melk, for den øker slimproduksjon.

Siden hjerneslagpasienter er utsatt for komplikasjoner ved immobilitet, er det viktig å se til at de får en næringstett ernæring (30 kcal per kg kroppsvekt) og rikelig med drikke (30 ml per kg kroppsvekt). Inntak av mat og drikke bør registreres, og pasienten bør veies regelmessig.

Sensibiliteten i munnen kan være nedsatt. Pass derfor på at maten ikke er for varm. Pasienten bør også ettersvelge maten flere ganger, og munnen må alltid renses for matrester etter måltider. Etter måltidet skal pasienten sitte oppreist i minst 20 minutter.

Under måltid må vi ta hensyn dersom pasienten har redusert synsfelt. En synsskade kan for eksempel føre til at pasienten har mistet synet i venstre del av begge øynene. Det fører til at pasienten ikke kan se det som er til venstre for midtlinjen.

Fortykningsmiddel kan brukes i alle tynne væsker. Vi forandrer konsistensen på tynne væsker for å styre hvor raskt maten beveger seg gjennom svelget. På denne måten minsker vi risikoen for aspirasjon.

Hva er aspirasjon?

For personer som har problem med lammelser og nedsatt kraft, finnes det hjelpemidler. Eksempler er: antisklimatte, tyngre bestikk, tallerkenkant, eggeholder, tilpassede ostehøvler og ulike typer kopper og glass.

Den første tiden etter hjerneslaget får pasienter med lammelser i svelget intravenøs væsketilførsel og eventuell intravenøs ernæring. Senere avgjør legen om pasienten kan forsøke å drikke og spise.

Pasienter som får vedvarende problemer knyttet til ernæring, kan få lagt inn en PEG. (Følg lenken: spisehjelp.no)

Hjerneslag. Sykepleie i forhold til eliminasjon

Slagrammede kan miste kontroll over urin og avføring. De første døgnene etter hjerneslaget har pasienten ofte slapp blære og tarm med fullstendig inkontinens. For å trene opp og få kontroll over eliminasjonen bør pasienten ha faste toalettrutiner og gradvis øke intervallene mellom blære- og tarmtømming.

Pasienten kan ha urinretensjon i den akutte fasen av hjerneslaget. Tømming kan da skje med intermitterende kateterisering til blærefunksjonen er normalisert. Det er ikke anbefalt å legge inn permanent kateter, fordi dette øker risikoen for urinveisinfeksjoner. Det gjør det også vanskeligere å trene opp igjen normal eliminasjon.

Hva er urinretensjon?

Hva er intermitterende kateterisering?

Obstipasjon er vanlig hos hjerneslagpasienter på grunn av inaktivitet og nedsatt tarmmotorikk.

Hjerneslag. Sykepleie i forhold til respirasjon

I det akutte stadiet av hjerneslaget trenger pasienten oksygentilførsel. Dette blir gitt for å sikre pasienten maksimal oksygenmetning. Oksygen gis vanligvis på nesekateter. Det er legen som bestemmer hvor mange liter oksygen pasienten skal ha.

Hjerneslag. Sykepleie i forhold til sirkulasjon

De som får hjerneslag som skyldes trombose  eller emboli, blir satt på blodfortynnende medisiner (antikoagulantia).

Helsefagarbeideren skal observere virkning og bivirkning av medisiner.

Ved bruk av antikoagulantia er det viktig å observere om pasienten får blødninger. Hvis pasienten blør fra tannkjøttet, har blod i urin eller avføring, samt hematomer på kroppen, må sykepleier eller lege varsles snarest.

Hva er hematom?

Legen bestemmer ofte at pulsen og blodtrykket til pasienten skal måles jevnlig i den akutte fasen av hjerneslaget og i de påfølgende dagene. Pasientens puls og blodtrykk føres inn i pasientdokumentasjonen.

Hjerneslag. Sykepleie i forhold til smerte

Mange hjerneslagpasienter gir uttrykk for smerter i syk skulder. Smertene skyldes at skulderleddet er utsatt for skader fordi de slappe, lamme musklene ikke lenger fungerer som støtte for skulderleddet.

Dersom vi løfter pasienten i den syke armen, eller armen utsettes for strekk ved at den faller ned, kommer skulderleddet lett ut av stilling.

Det er viktig at vi aldri løfter pasienten i den syke armen, og at vi sikrer at den ligger stødig.

Enkelte slagrammede pasienter utvikler en såkalt sentral smerte. Hele den syke siden blir da smertefull, og smerten kan være intens. I verste fall kan en slik smerte være vanskelig å behandle.
Dersom pasienten gir uttrykk for smerte, må helsefagarbeideren henvende seg til sykepleier eller lege slik at pasienten kan få smertestillende medikamenter. En pasient som har smerter, er ikke i stand til å trene, og smerter virker avkreftende og demotiverende.                 

Smerter kan lindres gjennom:

• Endring av sitte- eller liggestilling
• Ro
• Dempet belysning
• Rolig musikk
• Ekstra omsorg
• Nærhet

Hjerneslag. Sykepleie i forhold til huden.

En som er rammet av hjerneslag, er utsatt for komplikasjoner ved immobilitet, og spesielt trykksår. Lammelsene gjør at lamme legemsdeler hviler tungt mot underlaget.

For å forebygge trykksår er det derfor viktig å følge de retningslinjer som er gitt for hvordan pasienter med hjerneslag skal ligge.

Hjerneslag. Sykepleie i forhold til kommunikasjon

De som rammes av hjerneslag på venstre side av hjernen, får ofte afasi. Språksenteret som ligger i venstre hjernehalvdel, blir skadet.

Det er mange ulike typer av afasi. I tillegg til å ha problemer med å formulere seg muntlig, kan noen afasi-rammede få vansker med å lese og skrive og å forstå eller tolke hva andre mennesker sier.

En logoped kan utarbeide et språktreningsprogram for pasienter med afasi. Logopeden veileder pasienten, pårørende og helsepersonalet om hvordan språkopplæringen kan foregå.
Ergoterapeut og logoped kan finne hensiktsmessige hjelpemidler for en som er rammet av afasi.

Når vi henvender oss til en pasient med hjerneslag, må vi gjøre det fra den lamme siden. Det gjør pasienten oppmerksom på den lamme siden, og får pasienter med redusert synsfelt til å snu hodet for få med hele synsfeltet.

Hjerneslag. Sykepleie i forhold til psykiske behov.

Hjerneslag ledsages ofte av følelsesmessige forandringer, og mange pasienter har en sorgreaksjon.

Depresjon oppstår spesielt hos pasienter med skade i venstre hjernehalvdel.

Mange hjerneslagpasienter vil på grunn av hjerneskaden bli følelseslabile og le og gråte lett. Emosjonell inkontinens (gråt eller latter uten samsvar med pasientens sinnstilstand) kan forekomme, og det kan i alvorlige tilfeller bli til et sosialt problem. 
Pasienter og pårørende kan synes at det er vanskelig å forholde seg til følelsesmessige og mentale forandringer. Det er derfor viktig at de får informasjon om at dette er vanlig etter et hjerneslag.

De fleste opplever at rehabiliteringen er hardt arbeid. De må arbeide med å opprettholde ferdigheter på samme tid som de må arbeide for å gjenvinne de tapte funksjonene. Det er vanlig at de til tider føler seg slitne og nedstemte fordi gjøremål som før var enkle å utføre, og som de tok som en selvfølge, nå er blitt så vanskelige.

Forskning viser at mange sliter med tunge tanker, angst og redsel en tid etter hjerneslaget. Mange engster seg for framtiden, og det er vanlig å være redd for ensomhet og nye hjerneslag.

Helsefagarbeideren har kompetanse i å hjelpe pasienter i krise, og til å informere pasienter om forebygging av livsstilssykdommer som hjerneslag. Dersom pasientene får god informasjon, kan angst og depresjoner forebygges.

Observasjon og rapport

I den akutte fasen av hjerneslaget er det nødvendig å gjøre følgende observasjoner:-

• Bevissthetsnivå.
• Åndedrett, temperatur, blodtrykk og puls.
• Symptomer på sirkulasjonssvikt.
• Utvikling av typiske symptomer på hjerneslag.

Rehabiliteringen av hjerneslagrammede starter så raskt som mulig og kan foregå over måneder og år. Målene for rehabilitering er avhengig av pasientens symptomer og ressurser. Observasjonene rettes mot de mål man setter seg for rehabiliteringen, samt komplikasjoner for immobilitet.

Eksempel på en case Anginaanfall

BEGRUNNELSE FOR TILTAK:

RESPIRASJON:

Ågot Andersen sliter med dårlig pust pga hyppige anginaanfall.

Angina Pectoris er en hjertesykdom som oppstår når behovet for o2 er større enn tilførselen , også kalt ichemi. Angina pectoris er det latinske navnet på hjertekrampe, dette oppstår pga artereosklerose / åreforkalkning i en av hjertets kransarterier.

Hjertet er selv en stor muskel som får blodtilførsel gjennom kransarterier som ligger rundt hjertet, når en av disse blir trange, kommer ikke nok blod igjennom og derfor heller ikke nok O2, dette gir smerter. Smertene avtar når man er i ro. Dette kan behandles med nitroglyserin som utvider blodårene. Her må det vises forsiktighet siden for mye nitroglyserin kan gi intoleranse og dosene må økes. Angina oppstår gjerne ved aktivitet, eller om vi får angst.

Hvis pasienten får smerter i hvile, kalles dette ustabil angina og man må da oppsøke sykehus raskt siden dette fort kan utvikle seg til hjerteinfarkt.

Arteriosklerose er som sagt årsaken til at kransarteriene blir trange. Dette kommer av opphopning av fettstoffer, dette skyldes feilernæring med for mye mettet fett samt røyking , dette legger seg som et belegg på innsiden av arteriene våre, i noen tilfeller kan det  bli helt tett, en trombose, eller løsne en bit som følger blodet og fester seg et annet sted emboli. Da får vi et hjerteinfarkt.

Det bør legges vekt på et variert kosthold, med mye fiber, riktig fett (umettet) og i små mengder. Fysisk aktivitet  er bra for sirkulasjonen og respirasjonen vår som begge henger sammen. Dette gjør at vi får en raskere blodgjennomstrømning og mindre opphopning av avfallsstoffer. Aktivitetsnivået må tilpasses den enkelte, og må utføres under oppsyn.

Når vi puster inn går O2 gjennom respirasjonssystemet våres som består av cavum nasi, cavum oris, farynks, larynks, trakea, bronkiene og alveolene i pulmones. Pulmones er kledd med pleura som er en slimhinne som er festet til brysthulen slik at lungene holder seg utspilt og glir lett mot brysthulen når vi puster. O2 diffunderer fra alveolene og over til hemoglobinet i de røde blodcellene. De røde blodcellene produseres i beinmargen. Blodet kommer inn til hjertets venstre atrium gjennom lungevenene som er de eneste venene som fører o2 rikt blod. Det går gjennom seil klaffen, ned til venstre ventrikkel, hvor det med stor kraft blir pumpet ut gjennom aortaklaffen til aorta og det store kretsløpet som er armer, bein og bukhule. Når blodet har levert fra seg O2 til alle organer og celler fraktes co2  tilbake gjennom venene til hjertets høyre atrium gjennom øvre og nedre hulvene. Det er muskel vene pumpen i leggen som sørger for at blodet pumper tilbake til hjertet. Når blodet har kommet inn i høyre atrium pumpes ned gjennom seilklassen og ned til høyre ventrikkel, herfra gjennom pulmonalklaffen til lungearterien (som er kroppens eneste arterie som frakter co2 )her diffunderer co2 tilbake til lungene og følger samme vei tilbake gjennom respirasjonssystemet. For at kroppen skal få nok energi til å ha krefter til aktivitet må vi starte helt nede på cellenivå. Det er i kroppens celler forbrenningen som gir oss energi starter. Vi vil helst ha en aerob forbrenning. Da forbrennes proteiner og karbohydrater samt fett fra maten vi spiser , sammen med tilførsel av O2 starter forbrenningen inne i mitokondriene og vi får energi. Får vi for lite tilførsel av O2 får vi en anaerob forbrenning som skjer utenfor mitokondrien og ikke gir energi. Da forbrennes kun fett.

Alle har behov for riktig mat for at kroppen skal få nok energi til å opprettholde et greit aktivitetsnivå som igjen gjør at en del sykdommer kan unngås.

ERNÆRING og  ELIMINASJON:

Ågot Andersen er obstipert. Dette er en av komplikasjonene ved inaktivitet sammen med:

• Pneumoni
• Cystitt
• Urolithiasis
• Obstipasjon
• Osteoperose
• Trombose/emboli
• Kontrakturer
• Decubitus
• Psykisk

Det er viktig å ha et kosthold med mye fiber som vi får fra frukt og grønnsaker, samt minst 2 liter væske pr døgn. Det er også bra med aktivitet for å få tarmene til å fungere optimalt.

Når vi ser eller kjenner lukten av mat starter spyttproduksjonen i munnhulen / cavum oris. Det er 6 spyttkjertler som produserer spytt som bløtgjør maten. I  munnhulen starter spaltingen av karbohydrater ved hjelp av enzymet amalyse. Tungen dytter maten bakover til farynks/svelget. Farynks dytter maten videre ned i øsofagus/spiserøret. Svelgrefleksen utløses og strupelokket legger seg over trakes/ spiserøret så ikke maten skal gå den veien. Øsofagus ligger bak trakea. Maten fraktes ned gjennom spiserøret til ventrikkel/magesekken med peristaltiske bevegelser. Dette skjer uansett hvem stilling kroppen har. Cardia er lukkemuskelen ved magesekkens inngang, denne åpnes og slipper maten inn. Denne lukkemuskelen gjør at ikke maten går tilbake til øsofagus.

I magesekken blir maten eltet og blandet med magesaft som inneholder enzymer, slim, saltsyre og vann som bløter maten enda mer. I magesekken spaltes proteinet fra maten vi har spist ved hjelp av enzymet pepsin. Slimet i magesekken beskytter mageslimhinna. De enzymene som spalter maten er en slags katalysator for å nå et mål, nemlig energi.. Saltsyra vi har i magen produseres i nervus vagus. Når maten er ferdig eltet passerer den porsjonsvis gjennom pylorus/portneren som er en ringmuskel til duodenum. I magesekken finnes en bakterie som kalles helicobacter pylori, det er denne som lager hull på mageslimhinna som kan føre til blødende magesår.

Duodenum er tolvfingertarmen som igjen er starten på tynntarmen. I tolvfingertarmen tilsettes galle som produseres i hepar/leveren og bukspytt som produseres i pankreas/bukspyttkjertelen.  Bukspyttkjertelen produserer også insulin. Her skjer da den fullstendige nedbrytningen av næringsstoffene fra maten. Proteinene blir spaltet til 21 stk aminosyrer ved hjelp av trypsinogen, karbohydratene til monosakkarider ved hjelp av amalyse og fettet spaltes til frie fettsyrer glyserol og glyserider ved hjelp av lipase. Galle produseres i galleblæra som ligger bak hepar/leveren. Den trekker seg sammen når fettrik mat når duodenum og spytter ut galle som bryter ned fettet. Leveren/hepar mottar næringsstoffer

fra tarmen og bearbeider disse, giftstoffer som alkohol og medisiner brytes ned i leveren. Leveren er også lager for energi, jern, vitamin a,d, k og b12. Leveren er kroppens eneste organ med dobbel blodforsyning, vena porta. Det er blod fra tarmtottene i tynntarmen som fører blod til vena porta og leveren. Det er derfor dobbel risiko for spredning av kreft til leveren. Tynntarmens første del kalles som sagt duodenum, neste del er jejunum og siste del er ileum.

Siden leveren har så mange oppgaver trenger den masse blod, derfor dobbel blodforsyning. Blodet tas opp fra tarmen. Når næringsstoffene er tatt opp i kapillærene i tarmveggen går det inn i vena porta /portvenen. Blodet føres da rett til leveren. O2 rikt blod kommer også fra leverarterien, som er en grein fra aorta. I leveren blandes blod fra leverarterien og vena porta før det går gjennom et nett av kapillærer og føres ut i levervenen og videre til hjertets høyre atrium gjennom nedre hulvene.

Tynntarmen er ca 4 meter lang, den har som oppgave å suge opp næringsstoffer, aminosyrer ,monosakkarider og fettsyrer. Den ser ut som et foldeskjørt innvendig og kan strekkes ut. Det er tarmtottene i tarmen som suger opp næringsstoffene. Aminosyrer og monosakkarider går rett i blodbanen, mens spaltet fett går rett i lymfeårene og inn i hjertets høyre atrium, før det pumpes ut gjennom aorta og ut i hjertets koronararterier som fører blod til hjertemuskelen.

Maten går så videre ned i colon /tykktarmen. Den er ca  like lang som kroppen vår og består av en oppadgående, en tverrgående og en nedadgående del. Det er i tykktarmen vann suges opp, derfor må vi drikke rikelig når vi spiser fiberrik mat. Væsken fra maten går ut i tarmen og det blir hardt og vi ikke tilfører nok drikke. Det er også bra med aktivitet slik at tarmen er i stadig bevegelse. Dette er med på å forebygge obstipasjon. I tarmen lager noen bakterier vitamin k og b (b12). K vitaminer har betydning for levring av blod, mens vitamin B12 deltar i dannelsen av røde blodceller.

Når maten har passert colon går den over i rektum, som nederst bøyer seg til anus. Den består av en lukkemuskel som er glatt – ikke viljestyrt og en som er tverrstripet – viljestyrt.

Avføringen består av ufordøyde matrester, bakterier, vann, salter, gallefargestoff og slim.

I tillegg til fiberrik mat og rikelig med drikke er det bra med gode toalettrutiner. Gå på toalettet når behovet er der, ikke holde tilbake, dette vil føre til opphopning av avføring. Det kan i tillegg gis lakserende midler som dupolak, mange har også god nytte av svisker.

HYGIENE:

Ågot Andersen sliter med stadig tilbakevendende cystitt/urinveisinfeksjon. En vanlig årsak til cystitt er at tarmbakterier kommer over i urinveiene og gjør at vi får en betennelse. Det er nødvendig med god informasjon til brukeren om hvorfor dette oppstår og hjelp til intimvask. Når vi hjelper til med intimvask bruker vi hansker. Dette brukes ikke bare for å beskytte oss selv, men for å skape en liten barriere til brukeren. Det kan oppleves av mange som nedverdigende å bli nødt til å la andre få overta denne delen av hygienen vår. Vi må i denne settingen opptre profesjonelt og sørge for at brukeren føler seg minst mulig blottet. Vi vasker hender, tørker oss godt for så å ta på hansker. Vi vasker først foran, dette ved å føre kluten forover hele tiden. Vi skifter klut og gjør samme prosedyre bak, men vasker da fra midten og bakover, dette gjør vi for at ikke tarmbakterier skal komme over i urinveiene. Når dette er utført, tørkes det på samme måten. Vi tar av hansker, vasker hendene og tørker dem. Resten av stelle gjør vi uten hansker.

Vi kan forebygge cystitt med riktig hygiene, sure drikker som juice og tranebær siden disse bakteriene ikke trives i et surt miljø. Det er også viktig at blæren tømmes skikkelig ved hvert toalettbesøk. Skulle det allikevel bli en cystitt må denne behandles med antibiotika.

Smittekjeden består av smittestoff (som her kan være avføring), smitteutgang (anus), smittevei(måten det er vasket på), smittekilde,smitteinngang(urinveiene)og smittemottaker.

Vi har en type bakterie MRSA som er resistent mot antibiotika.

Bakterier er selvgående og finnes i smykker, dårlig hygiene etc, vi har også et annet smittestoff og det er virus. Det lever alene og snylter på andre for å formere seg, antibiotika virker ikke på virus.

Alle bakterier trives i søtt som nevnt over, vår normalflora er på ph 5,5. Urin er søtt og her trives bakterier, derfor er det fint å tilføre sure væsker.

FYSISK AKTIVITET:

Grunnene til at fysisk aktivitet er bra er beskrevet over under respirasjon, ernæring og eliminering.

PSYKISK, MENTAL TILSTAND, LIVSSYN OG SOSIAL FUNGERING:

Ågot isolerer seg på rommet, hun føler at det er få samtaleparnere på sykehjemmet. Hun er glad i å lese og liker å ha besøk. Tidligere har hun reist mye. Her er det mye å gripe fatt i. Vi må bruke tid på gode samtaler, det er mye å snakke om. Hun vil oppleve glede ved å kunne fortelle alt hun har opplevd, og det føles godt for mange å bli hørt. Hun bruker briller og leser ikke så mye lenger noe hun var glad i tidligere. Vi kan derfor også lese for henne.

Hun liker ikke at personalet bruker fornavnet hennes når de snakker til henne. Hun føler det respektløst. Eldre mennesker har  kanskje ikke like lett for å akseptere den duse tonen vi yngre bruker. Her må vi gå varsomt fram. Vi bør sette oss ned sammen med Ågot for å spørre henne hvordan hun vil bli tiltalt. Vi må akseptere det valget hun tar og etterkomme dette.  Vi må informere henne om sykdommen hun sliter med, hva vi ønsker å gjøre med dette for at hun skal få en bedre hverdag.  Vi må lytte til hennes ønsker om behandling og deltakelse i denne.

Ågot er kristen og var tidligere en aktiv kirkegjenger og med i lærernes misjonsforening. Vi kan foreslå at hun hører på gudstjeneste på radio og at vi vil følge henne til kirken hver 3 søndag om hun ønsker dette.

Hun har ingen barn eller barnebarn, men har ukentlig besøk av tre venninner. Vi kan her være behjelpelig med servering av kaffe og at de kan få en hyggelig tid sammen inne på leiligheten eller ute i fellesrommet.

Ågot føler at hun ikke har noen samtalepartnere på pleiehjemmet, det er ikke alltid like lett for alle å komme i samtale med andre. Vi bør være flinke til å tilrettelegge for felles sammenkomster hvor muligheten for å bli kjent med andre beboere er større. Vi må se det helhetlige menneske både fysisk, psykisk, åndelig/kulturelt og sosialt.

Ågot trenger informasjon om behandling av sykdommen sin, vi som helsefagarbeidere arbeider etter helsepersonelloven, herunder informasjonsplikt. Vi skal også følge pasient og brukerrettighetsloven som sier at bruker har rett til informasjon og medbestemmelsesrett i egen behandling. Når bruker har nok kunnskap kan han/hun gi informert samtykke. Det er også mulig for bruker å velge bort informasjon.

Helsepersonelloven som vi skal jobbe etter er:

• Forsvarlig yrkesutøvelse
• Taushetsplikt
• Opplysningsplikt
• Informasjonsplikt
• dokumentasjonsplikt