Diabetes og sykepleie

Diabetes og sykepleie

Diabetes er en skjult funksjonshemming som er livsvarig, og som til en viss grad begrenser livsutfoldelsen til den som er rammet.
Mennesker med diabetes må ta noen forholdsregler og hensyn, men de fleste diabetikere lærer seg å leve godt med sykdommen.
God fotpleie er viktig Hyperglykemi = høyt blodsukker og Hypoglykemi = lavt blodsukker Føling = lavt blodsukker.
Mennesker med diabetes type 1 må bruke insulin. 
Som helsefagarbeider må du observere selve sykdomsutviklingen og om blodsukkeret er godt nok regulert. Du må også observere om det oppstår eventuelle senkomplikasjoner, og følge med på om pasienten har et levesett som er «diabetesvennlig». Det er spesielt viktig å observere tegn på hyperglykemi og hypoglykemi og å sette inn gode tiltak dersom blodsukkeret blir for høyt eller for lavt. Hyperglykemi.
Mange forhold kan føre til at blodsukkeret blir for høyt. Insulinbehovet kan ha blitt større, noe som skjer for eksempel ved akutte sykdommer med feber.
Symptomer på høyt blodsukker er tørste, hyppig vannlating, raskt åndedrett, magesmerter, kvalme/brekninger, acetonlukt av pusten og bevissthetsforstyrrelser inntil bevisstløshet.
Høyt blodsukker krever akutt behandling med insulin. Sykehusinnleggelse er nødvendig dersom pasienten er bevisstløs. Er pasienten bevisstløs, må vi sikre at han eller hun har frie luftveier, og pasienten bør legges i stabilt sideleie.
Hypoglykemi.
Når blodsukkerverdien kommer under fire mmol/l, defineres det som lavt blodsukker, og vi sier at pasienten får føling. Pasienten kan få lavt blodsukker fordi han eller hun har tatt for mye insulin eller for mange tabletter i forhold til matinntak og aktivitet.
Symptomer på lavt blodsukker kan være plutselig sultfølelse, skjelvinger, uro, angst, svetting, rask puls, hjertebank, tretthet, irritasjon, aggresjon, konsentrasjonsforstyrrelser og bevissthetsforstyrrelser inntil bevisstløshet.
Tiltak ved lavt blodsukker er å gi pasienten karbohydrater som tas opp raskt, slik som brus, saft eller søt melk. Etter at pasienten har fått raske karbohydrater, bør han eller hun også få langsomme karbohydrater – gjerne ei brødskive. Hvis ikke vil blodsukkeret stige raskt for så å synke nesten like raskt. Dersom pasienten er bevisstløs, kan vi smøre melis eller honning i pasientens munnhule. Vi må også sikre pasienten frie luftveier og legge henne eller han i stabilt sideleie.
Dersom det er usikkert om pasienten har for høyt eller for lavt blodsukker, og det ikke er anledning til å få målt blodsukkeret, anbefales det at man gir pasienten karbohydrater som ved lavt blodsukker.
Diabetes og hygiene.
Det er viktig at pasienten forebygger fotsår.Det kan være vanskelig å få fotsår hos en diabetiker til å gro, og i verste fall kan sår føre til amputasjon.
Føttene bør vaskes daglig i lunkent vann, og såpa bør ha lav pH. En pasient med diabetes kan ha nedsatt følesans og vanskelig for å kjenne om temperaturen på vannet er for høy.
Langvarig fotbad er uheldig fordi det bløter opp huden. Etter fotbad må det tørkes godt, spesielt mellom tærne. Tørr hud kan smøres med fuktighetskrem, men unngå å smøre mellom tærne.
Det kan bli for klamt inne i sko og sokker, og pasienten kan få fotsopp.
Neglene bør klippes mens de er myke etter vask. De skal klippes rett av, ikke for kort og ikke rundes for mye av i kantene. Det er viktig å passe på at neglekanter ikke gnager på nabotåa.
Det er anbefalt at en diabetiker får stelt føtter og negler jevnlig hos en fotterapeut.
En diabetikers sko bør være romslige, men ikke så store at de gnager. På grunn av nedsatt følesans kjenner ikke alltid en diabetiker at skoene gnager, derfor er det viktig med gode observasjoner.
Mer om sko og strømper for pasienter med diabetes
Skoene bør være av mykt materiale og være «lukket». Sandaler og sko med åpen tå eller hæl kan gjøre at småstein eller liknende kan legge seg under føttene og forårsake sår.
En diabetiker bør alltid bruke strømper i skoene, og strømpene bør være av bomull eller ull slik at huda får puste. Strømpene må ikke stramme ved anklene og slik redusere blodtilførselen. Dersom strømpene er for store, vil de kunne legge seg i folder inne i skoene og forårsake trykksår. Pasienten bør skifte strømper hver dag.
Diabetes og aktivitet og hvile.
Vi bør oppfordre pasienter med diabetes til å være mer fysisk aktive. 30 minutters aktivitet fem ganger i uka kan være tilstrekkelig for å bedre sukkeromsetningen i kroppen.
Aktivitet er viktig for å bedre blodtilførselen til celler og vev. Dette vil da kunne redusere faren for seinkomplikasjoner. I tillegg får aktivitet blodet til å strømme raskere gjennom blodårene, og det virker positivt for å forebygge arteriosklerose.
Overvekt blir også redusert dersom aktivitetsnivået øker, for fettet forbrenner da lettere.
Ved økt aktivitet går blodsukkernivået ned på en naturlig måte, og insulinbehovet reduseres fordi kroppen forbruker mer sukker.
Diabetes og ernæring.
Mennesker med diabetes bør spise sunn mat uten for mye sukker og mettet fett. Dette er det kostholdet hele befolkningen burde holde seg til.
Når det gjelder inntak av karbohydrater, bør karbohydratene komme fra stivelsesholdige matvarer med høyt innhold av kostfiber, og ikke fra sukker. Stivelsesholdige matvarer er kornprodukter, pasta, ris, grønnsaker, frukt og bær.
Når det gjelder frukt, kan blodsukkeret øke om pasienten spiser for mye frukt. Frukt bør derfor spises i moderate mengder, og pasienten bør lære å kjenne sin reaksjon på frukt.
Det er anbefalt at vi sørger for en riktig sammensetning av energikildene i kostholdet, det vil si minst 50 prosent karbohydrater, ca. 30 prosent fett og 20 prosent protein. Inntaket av sukker bør begrenses til maksimalt 10 prosent av det totale energiinntaket.
En diabetiker bør spise mange små måltider i løpet av dagen for å unngå store svingninger i blodsukkeret.
Diabetes og eliminasjon.
En pasient med for høyt sukkerinnhold i blodet er utsatt for å få urinveisinfeksjon. Å holde blodsukkeret på et normalt nivå vil i seg selv forebygge urinveisinfeksjon.
Andre forebyggende tiltak er god underlivshygiene, med rett vask og bruk av såpe med lav pH, gode tømmingsrutiner og å holde underlivet varmt.
Rikelig drikke, og da helst surt, vil gi god gjennomskylling og et miljø mikroorganismer ikke trives i.
En pasient med diabetes type 1 må alltid vurdere og beregne matinntak, aktiviteter og insulinbehov i forhold til hverandre og må i tillegg ta hensyn til ytre påvirkningsfaktorer som eventuelle infeksjonssykdommer og alkoholinntak.

Hjertesvikt og sykepleie

Hjertesvikt og sykepleie

Målet i behandlingen av hjertesvikt er å bedre pasientens livskvalitet og prognose. Det er derfor avgjørende at pasienten endrer sin livsførsel dersom den har bidratt til at pasienten har fått hjertesvikt. Vi retter observasjonene mot symptomene, og ser etter om det er en utvikling til det verre. Ved forverring må vi kontakte sykepleier og lege umiddelbart. Helsefagarbeideren må også observere tegn på komplikasjoner i forbindelse med immobilitet, og om pasientens levesett er forenlig med hjertesvikt.

Hjertesvikt og aktivitet og hvile.

Fysisk aktivitet bør styres etter plagene, og tilpasses hjertets funksjonsnivå. Kroppen må ikke belastes mer enn den tillater. En pasient med hjertesvikt kan ikke trenes opp slik man for eksempel kan trenes opp etter et hjerteinfarkt. Klarer pasienten å mosjonere litt, er det nyttig. Over tid vil økt fysisk aktivitet kunne bedre hjertets pumpefunksjon. En fysioterapeut bør i samråd med pasientens lege sette opp et tilpasset treningsopplegg.Tilpassede hjelpemidler kan være med og å øke pasientens muligheter for å holde en viss aktivitet. Hos pasienter som har en alvorlig hjertesvikt, kan legen forordne sengeleie for å redusere hjertets arbeid. Det er likevel viktig at en pasient i sengeleie får gjøre øvelser i sengen, enten aktivt eller passivt. All aktivitet er positiv når det gjelder å forebygge komplikasjoner ved immobilitet. At pasienten stimuleres mentalt er også en form for aktivitet. Derfor bør pasienten oppfordres til å lese aviser, se på TV, høre på radio og eventuelt fortsette med hobbyer og interesser om dette er mulig til tross for at aktivitetsnivået er redusert. En pasient med hjertesvikt vil oppleve tretthet, så god kvalitet på søvn og hvile er viktig.Thoraxleie og hevet hjertebrett på senga bidrar til å lette respirasjonsbesvær, og slik gjøre søvn og hvile bedre. Godt utluftet rom, reint sengetøy, dempet belysning, rolig musikk og en følelse av trygghet påvirker søvnkvaliteten positivt. Dersom pasienten har svært forstørret milt eller lever, er det en viss fare for at disse organene kan sprekke. Det er da nødvendig å ta forholdsregler i stell og aktivitet slik at pasienten for eksempel ikke utsettes for slag eller annen belastning i mageregionen. 

Hjertesvikt og ernæring.

En pasient med hjertesvikt bør redusere saltinntaket for å lette hjertets arbeid. Salt binder væske i kroppen, og det øker belastningen på hjertet å måtte transportere mye væske rundt. Det totale saltinntaket i løpet av døgnet bør ikke overskride en teskje. Når urinmengden øker ved bruk av vanndrivende medisiner, fører det til tap av salter, spesielt kalium. For lavt kaliuminnhold i blodet kan gi forstyrrelser i hjerterytmen. Pasienten bør derfor spise matvarer som er rike på kalium, for eksempel bananer, appelsiner og grønnsaker.Ved hjertesvikt anbefales små og hyppige måltider. Store og tungtfordøyelige måltider utgjør en ekstra belastning for hjertet. En pasient som er overvektig, bør gå ned i vekt. Det er tungt for hjertet å arbeide dersom kroppen er stor. For å redusere vekta bør pasienten spise mindre mettet fett, øke inntaket av fiber, spise små og hyppige måltider og færre raske karbohydrater. Kostreduksjonen bør gjøres i samråd med pasientens lege og en kostholdsekspert.Noen hjertesviktpasienter har drikkerestriksjoner. Mindre inntak av væske redusere arbeidsbelastningen for hjertet. Pasientens lege bestemmer da hvor mye væske pasienten kan få i døgnet. For å ha kontroll med væskemengden er det anbefalt å måle mengden som går både inn og ut (drikke og diurese). Hvis pasienten opplever tørste på grunn av væskerestriksjonene, kan tørsten lindres ved å gi pasienten isbiter og sukkerfrie pastiller. Drikkerestriksjoner og bruk av vanndrivende medisiner øker faren for dehydrering. Da er det viktig å være oppmerksom på symptomer knyttet til dehydrering. Alkohol reduserer styrken i hjertemuskulaturen, og bør derfor unngås. 

Hjertesvikt og eliminasjon.

Dersom pasienten opplever at nattlig vannlating er et problem, kan en mannlig pasient få en flaske tilgjengelig om nettene. Ei kvinne kan få bekken ved sengen eller eventuelt en dostol.Vanndrivende drikker som kaffe og te bør unngås på kveldstid. Medisiner som virker vanndrivende, bør heller ikke tas om kvelden. En pasient med hjertesvikt, er utsatt for å få komplikasjoner som urinveisinfeksjon og obstipasjon dersom han eller hun får drikkerestriksjoner og blir immobil. Det er da nødvendig å sette inn tiltak for å forebygge slike komplikasjoner. 

Hjertesvikt og sirkulasjon.

En pasient med hjertesvikt kan få ødemer i kroppen. For å ha en viss kontroll med hvor mye vann som har samlet seg i kroppen, er det nødvendig å veie pasienten. Legen bestemmer hvor ofte pasienten skal veies. Væskeansamlinger rundt anklene kan reduseres ved at pasienten benytter kompresjonsstrømper og sitter og ligger med beina hevet. Kompresjonsstrømpene skal tas av om nettene. Kompresjonsstrømper (Hudlegekontoret). Pasienter med hjertesvikt fryser lett på grunn av den dårlige blodsirkulasjonen, og de trenger derfor varme klær og høyere romtemperatur. 

Hjertesvikt og respirasjon.

Hjertesvikt kan føre til dyspné. For å redusere plagene ved tung pust er det hensiktsmessig å heve overkroppen til pasienten ved sengeleie. Pasienter som sliter med pusten, kan  synes thoraxleie er behagelig. Denne formen for sengeleie er ikke nødvendigvis bare god for disse pasientene. Dersom pasienten har stor åndenød, vil det lette respirasjonen om pasienten setter seg med armene over en stolrygg og hendene på et bord. Dette «åpner» brystkassen og gjør det enklere å puste. Det vil også kunne lette på pustebesværet at vi puster i takt med pasienten, stryker pasienten over ryggen og beroliger ham eller henne. Angst øker behovet for oksygen og gjør det vanskeligere å puste. Vanndrivende medikamenter kan fjerne væskeansamlingen i lungene og lette pusten. Dersom pasienten har stor hjertesvikt, kan det være nødvendig med kontinuerlig tilførsel av oksygen. Oksygen gis gjennom nesekateter eller maske. Pasienter som bruker oksygen, må informeres om brann- og eksplosjonsfaren. Røyking og bruk av åpen ild i nærheten av oksygenapparatet er svært farlig.Pasienter med hjertesvik bør oppfordres til å stumpe røyken. Røyking har flere uheldige bivirkninger. Blant annet synker mengden av oksygen som blodet klarer å bringe med seg, og nikotinen i tobakk øker belastningen på hjertet. Det er derfor svært uheldig at pasienter med hjertesvikt røyker. Helsefagarbeideren bør informere pasienten om helsegevinsten ved røykeslutt, og anbefale ulike tiltak for å klare å stumpe røyken. Det finnes reseptfrie og reseptpliktige medisiner, røykesluttkurs, røyketelefon og mye informasjonsmateriell. 

Hjertesvikt og smerte.

Det smertestillende medikamentet morfin vil bedre blodomløpet og redusere angst. Dersom pasienten opplever smerte og angst, vil det øke oksygenbehovet. Derfor er det viktig at vi reduserer smerte og angst for pasienten. Smerte kan også reduseres med andre former for smertestillende medikamenter, og gjennomsykepleietiltak som ro, å ligge og sitte godt, god personlig hygiene, dempet belysning og lite støy, rolig musikk, lett massasje, nærhet og god omsorg. 

Hjertesvikt og huden.

Ødemer hemmer blodtilførselen til huden og gjør at den blir spent. Når huden får for lite oksygen og pasienten blir immobil, gjør dette huden svært utsatt for trykk og sår. God hudpleie og trykkavlastning er viktige forebyggende tiltak for å bevare huden hel. Et kosthold rikt på proteiner, og økt inntak av vitaminene A, B og C (vitaminene styrker huden) er også positivt for huden. 

Hjertesvikt og psykiske behov.

For mange pasienter kan det være en stor psykisk belastning å få en kronisk hjertesykdom. Hjertet er «motoren» som holder kroppen i gang, og når denne motoren får problemer, kan det føre tilengstelse og fortvilelse. Dersom pasienten får god informasjon, og får en kvalitet på sykepleien som gir velvære, reduserer det angsten og bedrer livskvaliteten.Så lenge helsetilstanden er god nok til det, kan pasienten ta aktivt del i stell og i å planlegge en livsstilsendring. Da får pasienten samtidig opprettholde noe av sitt selvbilde. En livsstilsendring kan bidra til å bremse sykdomsutviklingen. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke har lokallag over hele landet, og foreningen arrangerer møter, turer og gir god informasjon.