Lungesykdommer kols case

Aasta er 87 år, i utgangspunktet sprek dame som bor på sykehjem. Har kols, noen ganger tungpustet og orker lite. Sosial og liker og se på tv. Jeg er hennes primærkontakt.

Problem:

- Kols.

- Dårlige dager innimellom.

- Cyanotisk.

Tiltak:

- Kosthold/veiledning.

- Aktivitet.

- Hygiene.

- Sosiale.

- Hennes dårlige dager.

- Tungpustheten.

- Trening m fysioterapi.

Umiddelbare tiltak i forhold til case:

Jeg kommer inn i rommet og ser at Åsta er cyanotisk. Jeg setter meg på sengekanten og Åsta uttrykker smerte og ønske om stell. Jeg tar rolig opp hjertebrettet eller man kan bygge opp med tre puter. Setter meg på sengekanten. Så tar jeg henne – fortsatt rolig - i hånden mens vi prater, og får telt pulsen. Dette for å unngå at Åsta skal bli urolig. Siden Aasta er cyanotic setter jeg på surstoffet umiddelbart.( eventuelt konfererer jeg med sykepleier). Siden hun bruker oksygen kan jeg feste en klype sato2 på fingertuppen hennes. Dette for å måle oksygeninnholdet i blodet. Når hun blir bedre og fargen kommer tilbake vurderer jeg og ta et enkelt stell. Men siden tannpuss krever mer energi, er det kanskje lurt å gjennomføre dette først. Så ta stellet etterpå siden hun da kan ta stell i seng og hun kan ligge rolig.

Mål:-

Målet er at Aasta skal klare å fungere på en best mulig måte i hverdagen.  Og klare mest mulig selv. Slik at hun klarer å opprettholde det sosiale hun har og liker så godt.  Prøve å unngå  for mye stress, for høyt aktivitetsnivå og psykisk stress. Dette for å unngå tungpusthet/ cyanotisk.

Respirasjonssystemet:-

Som menneske trenger vi luft for å leve. Vi trenger oksygen som vi puster inn fra lufta for igjen å gi dette til cellene våre. Gjennom det lille kretsløpet. Her puster vi ut igjen de gassene vi ikke trenger karbondioksyd co2 . Hele denne prosessen hjelper respirasjonssystemet oss med.

Respirasjonssystemet består av luftveier og lungene. Her skjer det en gassutveksling . Oksygen o2 blir tatt opp i blodet , fraktes til cellene, og blodet skiller ut karbondioksyd co2. Luftveiene deles inn i øvre ( Nesehulen, svelg og strupehode) og nedre luftveier ( luftrøret, luftrørsgreinene(bronkiene). Slimhinnene i luftrøret kan frakte slimet opp fra lungene fra svelget. Alle mennesker har to lunger. De er myke og tøyelige organer. Høyre lunge er utstyrt med tre lungelapper og er større en venstre lunge som har to.

Kols:-

Kols er en lungesykdom som er kronisk. Kronisk bronkitt og emfysem opptrer gjerne sammen og vi kaller det da kols. Den blir også kalt røykelunger.

Årsaker:-

- RØYK

- Luftforurensing

- Røyk fra brensel (kull)

- Arvelig (arvelig enzymmangel)

- Kronisk bronkitt (infeksjon i luftveiene).

Sykepleietiltak:-

- Viktig at vi opptrer rolig, dette for at Aasta skal føle seg trygg og rolig sammen med meg.( da vil vi kanskje unngå anfall)

- Legge opp til passe med aktivitet etter hennes fysiske tilstand.

- Slimløsende medisiner som Bronkyl kan gis som eventuelt medisin. Men det kan kun gis om legen har for skrevet dette som eventuelt.

(bronkyl gis ved slim, noe som da gjør det lettere å puste. Dette fordi slim gjør luftveiene trangere ,( bronkiene trekker seg sammen og slimhinnene blir tykkere og slimproduksjonen øker.) Om ikke bronkyl hjelper må hun få oksygen. Det skal være i samarbeid med lege og sykepleier. Men om det står som eventuelt kan jeg gi.

- Viktig å ha et riktig kosthold som er rik på vitaminer og mineraler. Spesielt viktig med vit a som er et fettløselig vitamin. Gode matkilder med vit A er fet fisk, tran, melk, ost, og smør. Fargerike grønnsaker særlig gulrot , er rike på betakaroten som kroppen selv omdanner til vit A. Vitamin A er bra for hud og slimhinner og regulerer cellevekst. Vitamin C er bra for en generell god allmentilstand og ikke minst immunsystemet. Siden oksygen får fettstoffene i blodet til å harskne. Vitamin C motvirker til fettavleiringer i arteriene(blodårene).Matvarer som er rike på vit C er frisk frukt, poteter og kålrot. Og ikke minst Appelsiner. Man skal også ikke gi for fet mat, da dette kan gi overvekt siden hun er lite i aktivitet. Dette fordi det bidrar til enda mindre fysisk aktivitet og vanskeligere å puste(respirasjon). Mat som kan være bra er vita hjertego lett, fruktjuicer som er rike på c vitaminer ( kanskje bra og bytte ut melkeprodukter med alternativer fordi melkeprodukter gjerne er slimdannende), ikke så fete sauser ,fløte og andre fete ting en gang i blant.. Også viktig å drikke masse vann, dette er generelt bra for kroppen. Men også for at slimet skal bli mer flytende og ikke så seigt.

- Fysioterapi og ergoterapi. Fysioterapeut kan hjelpe til med riktig pusteteknikk for å hoste opp slim. Riktige måter å puste på i stående stilling er foroverbøyd rygg. Dette for å puste med maven og ikke bryst. Sittende samme, forover bøyd og puste med maven. Liggende bygge opp med puter to på skrå av hverandre, og en på toppen over der. Husk å ta opp hjertebrettet. Når overkroppen kommer høyere opp gir dette mindre belastning for hjertet og det blir lettere å puste, noe som da er bra for lungene. Husk alltid å gi pasienten et spyttbekken som hun har til å kaste opp i, og rent papir. Dette skal hele tiden skiftes for å unngå smitte av ekspektoratet (oppspytt). Husk hansker. Dette for å unngå smitte. Ergoterapeut hjelper til å finne frem til de riktige hjelpemidlene. Men jeg har i forkant funnet ut hva han trenger gjennom observasjon og sammen finner vi ut det som er best for henne. En rullator kan være til hjelp for Åsta når hun går. Denne vil gi henne en fororverbøyd stilling som kan være bra ved hoste. En automatisk bevegelig seng kan være nyttig når Åsta har behov for å få opp hjertebrettet. Ergoterapeut kan også skaffe en pustemaskin (bippapp) Den vil gjøre det lettere for Aasta og puste.

- Psykisk hjelp(unngå angst og depresjon) Unngå situasjoner som gjør henne redd og urolig. Dette kan forebygges ved sengeleie, gå og sittesituasjoner ved å få puste riktig. Har hun mye slim blir hun redd og kan fremkalle angstanfall. Noe som igjen gjør det vondt og puste.

- Sørge for at hun har en god livskvalitet ( lite smerter, mer behagelig hverdag, ro rundt seg, opptre rolig og vise at du er sikker på det du driver med. Hun vil merke om jeg er redd og usikker, noe som igjen skaper redsel hos henne. Sørge for at Aasta får masse hvile, noe som er meget viktig for henne. Samtidig som det er viktig at hun holdes i aktivitet. Hun holder seg friskere om hun er i bevegelse.

- Unngå angstanfall.( viktig at hun læres til å puste med magen og ikke brystet, da hun vil bli mer sliten. Unngå stress og angst som igjen går utover pusten)

- Unngå sterke lukter ( dette er ikke godt om du sliter med pusten). Også parfyme, løsemidler, røyklukt og ellers andre sterke lukter må jeg prøve å unngå.

- Smitte ved luftveisinfeksjon (de har lettere for å få lungebetennelser siden immunforsvaret ikke er så sterkt som det skal). Dårlig tannstell kan også skape infeksjoner her. Dette fordi vi har masse bakterier i munnen. Og ved dårlig tannstell kan disse bakteriene utvikles til lungebetennelse siden hun svelger bakteriene sine. Også tannkjøtt betennelse kan oppstå ved dårlig munnstell. Derfor er dette like viktig som annet stell, om ikke viktigere. Renhold på rommet er også viktig, siden masse støv vil tette halsen lettere. Regelmessig lufting er også viktig, men unngå for lange opphold i kald luft. Dette fordi det også kanskje tetner til lungene, og man hoster lettere.

Observasjon:-

- Åndedrettet (dybde, frekvens, respirasjonslyder, hoste, oppspytt, bevegelse i brystkassa)

- Cyanotisk (blåe fingre og lepper pga surstoff mangel)

- Observere helheten.

- Almenntilstand: Dagsform, apetitt, utviklingen – sykdomsprogresjon..)

- Puls

- Hudfarge, (blålig, blek og klam ), kroppstemperatur

- Smerter: Ved inn og ut pusting, nakke skuldre, generelt.

- Psykisk: Engstelse og angst, uro.

- Søvnighet/ sløv (opphoping av karbondioksyd Co2 det vi puster ut) De kan få en tønneformet forstørret brystkasse.

- Urin og avføring ( dette fordi hun er mindre i aktivitet, for å unngå oppstipasjon)

Oksygen:

Oksygen er å øke andelen av oksygen i lufta som Aasta puster inn. Øker vi oksygeninnholdet i innåndingslufta får Aasta mer oksygen til lungene når hun puster inn. Hun får da bedre oksygentilførsel i blodet og dermed til de andre organene i kroppen.

Oksygen er et medikament som bare legen kan forordne . Hun vil gi dose i liter pr min. Har man kronisk lungesykdom tåler man heller ikke for store doser av gangen, dette fordi kroppen har vendt seg til et laft oksygeninnhold i blodet. Blir dette for høyt kan respirasjonssystemet bli svakere og føre til respirasjonsstans (pustestopp). Får man oksygen skal dette være regelmessig både under stell, måltider og ved ellers aktivitet. Dette for å sikre stabilitet av oksygentilførsel i blodet.

Oksygen er en brannfarlig gass. Derfor må man ikke røyke eller bruke åpen ild for eksempel stearinlys. Sett heller aldri gass kolben i sterkt sollys da den kan bli overopphetet. Bruk heller ikke olje siden dette kan være eksplosiv selv uten gnist. Aasta må heller ikke bruke fete ansiktskremer . Både Aasta, pårørende og ellers alle som bruker dette må settes inn i alle forsiktighetsregler angående bruken av dette. Et oksygenkateter må aldri legges slik at det siver ut oksygen i klær eller sengeklær. Dette fordi om det oppstår åpen flamme eller gnister kan begynne å brenne. Dette fordi det er mettet på gass.

Åstas sosiale funksjoner./liv.

Det går frem av casen at Åsta i utgangspunktet er en sprek dame. Jeg vil derfor legge vekt på at Åsta deltar i de daglige gjøremål, som f eks ved personlig hygiene. Dette for å ivareta Åstas ferdigheter. Her er brukermedvirkningen viktig. Dette også for verne om Åstas verdighet.( dvs evne til å klare seg selv) Åsta er også en sosial person og jeg prøver derfor å legge til rette for at Åsta kan delta, om hun ønsker det, på de sosiale og kulturelle begivenheter som finner sted på sykehjemmet. Jeg er også behjelpelig med hjelp til å opprettholde kontakt med familie og venner. Dette være seg gjennom telefonsamtaler, legge til rette for besøk på sykehjemmet. Ellers deltar Åsta– om ønskelig - på felles måltider, tv titting og andre daglige fellestiltak. Åsta liker og se på tv, og jeg sørger derfor for at hun har eget tv på rommet.

Objektiv er det andre kan se. Subjektiv er personlig som bare kan oppfattes av personen (pasienten) selv.

Habilitering/Rehabilitering:

Rehabilitering.

- Tilbakeføring/ gjenopptrening etter skader, ulykker etter sykdom for å gjenvinne noe av sin funksjon.

- Opplæring av funksjoner som allerede er innlært en gang for eksempel (lære å gå igjen etter slag).

Habilitering:

- Dyktighet / duglighet.

- Opptrening av funksjoner som ikke er benyttet tidligere.

- Etter ulykker viktig å trene opp andre og nye funksjoner for å erstatte det tapte.

Tverrfaglig samarbeid:

Det tverrfaglige samarbeidet vil være mellom lege, sykepleier, meg som helsefagarbeider, fysioterapeut og ergoterapeut. Og eventuelt pårørende.

Viktig å la Aasta hele tiden selv få være med å ta avgjørelser . Dette som en del av brukermedvirkning og for å ivareta Aastas verdighet. Her er det også viktig at Aasta får del i informasjon vedrørende henne selv. Her med et lite forbehold om informasjon som kan gjøre Aasta engstelig. ( dette fordi hun har rett til info , men info bør presenteres på en skånsom måte.

Rapporering:-

Rapportering er her veldig viktig i forhold til Aasta. Dette fordi hun har både gode og dårlige dager. Gi en korrekt rapport. Den trenger ikke være en lang avhandling bare den gir riktig informasjon. Her kan masse spille inn, siden hun har en alvorlig sykdom. Alt skal leveres både muntlig og selvsagt skriftlig. Dette fordi da alle kan se hvordan utviklingen er og for å lette videre behandling. Observasjon er meget viktig. Pass på hva man skriver i forhold til pasient sikkerhet og anonymitet. Og alle har taushetsplikt med stor T.

Kilder:

- God helse 1 og 2.

- Anatomi bok

- Ernæring

- LHL sine nettsider.

- Nhi.

Kompetansemidler:

Helsefremmende arbeid:

- Gi eksempler på aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet.

- Planlegge og begrunne sammensetningen av kostholdet for ulike brukere ut fra funksjonsnivå, alder og behov, og i tråd med Norske anbefalinger for ernæring.

- Gjøre rede for symptomer på ulike sykdommer og lidelser knyttet til allmenntilstand, næringsopptak, utskilling av avfallsstoffer og allergier, og foreslå tiltak.

- Gjøre rede for og demonstrere grunnleggende sykepleie.

- Drøfte betydningen av god hygiene for å forebygge sykdom og hindre smitte i og utenfor institusjon i tråd med gjeldende regelverk.

- Forklare hva habilitering og rehabilitering , og gi eksempler på forebyggende og helsefremmende tiltak.

- Gjøre rede for tiltak som forebygger ulykker og brann i hjemmet og på institusjoner.

- Gjøre rede for de mest brukte legemidlene og forklare virkninger og bivirkninger.

Kommunikasjon og samhandling:

- Drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit.

- Forklare forskjellen på subjektiv og objektiv observasjon og rapportering og drøfte betydningen av korrekt rapportering, pasientsikkerhet og anonymitet.

Yrkesutøvelse:

- Drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helsefagarbeideren.

- Diskutere betydningen av tverrfaglig samarbeid og gi eksempler på yrkesgrupper helsefagarbeideren samarbeider med.

- Drøfte hva brukermedvirkning innebærer.

- Gjøre rede for gjeldende regelverk for håndtering av medikamenter og helsefagarbeiderens ansvar og rolle i forbindelse med dette.

Aasta er 87 år, i utgangspunktet sprek dame som bor på sykehjem. Har kols, noen ganger tungpustet og orker lite. Sosial og liker og se på tv. Jeg er hennes primærkontakt.

Problem:

- Kols.

- Dårlige dager innimellom.

- Cyanotisk.

Tiltak:

- Kosthold/veiledning.

- Aktivitet.

- Hygiene.

- Sosiale.

- Hennes dårlige dager.

- Tungpustheten.

- Trening m fysioterapi.

Umiddelbare tiltak i forhold til case:

Jeg kommer inn i rommet og ser at Åsta er cyanotisk. Jeg setter meg på sengekanten og Åsta uttrykker smerte og ønske om stell. Jeg tar rolig opp hjertebrettet eller man kan bygge opp med tre puter. Setter meg på sengekanten. Så tar jeg henne – fortsatt rolig - i hånden mens vi prater, og får telt pulsen. Dette for å unngå at Åsta skal bli urolig. Siden Aasta er cyanotic setter jeg på surstoffet umiddelbart.( eventuelt konfererer jeg med sykepleier). Siden hun bruker oksygen kan jeg feste en klype sato2 på fingertuppen hennes. Dette for å måle oksygeninnholdet i blodet. Når hun blir bedre og fargen kommer tilbake vurderer jeg og ta et enkelt stell. Men siden tannpuss krever mer energi, er det kanskje lurt å gjennomføre dette først. Så ta stellet etterpå siden hun da kan ta stell i seng og hun kan ligge rolig.

Mål:-

Målet er at Aasta skal klare å fungere på en best mulig måte i hverdagen.  Og klare mest mulig selv. Slik at hun klarer å opprettholde det sosiale hun har og liker så godt.  Prøve å unngå  for mye stress, for høyt aktivitetsnivå og psykisk stress. Dette for å unngå tungpusthet/ cyanotisk.

Respirasjonssystemet:-

Som menneske trenger vi luft for å leve. Vi trenger oksygen som vi puster inn fra lufta for igjen å gi dette til cellene våre. Gjennom det lille kretsløpet. Her puster vi ut igjen de gassene vi ikke trenger karbondioksyd co2 . Hele denne prosessen hjelper respirasjonssystemet oss med.

Respirasjonssystemet består av luftveier og lungene. Her skjer det en gassutveksling . Oksygen o2 blir tatt opp i blodet , fraktes til cellene, og blodet skiller ut karbondioksyd co2. Luftveiene deles inn i øvre ( Nesehulen, svelg og strupehode) og nedre luftveier ( luftrøret, luftrørsgreinene(bronkiene). Slimhinnene i luftrøret kan frakte slimet opp fra lungene fra svelget. Alle mennesker har to lunger. De er myke og tøyelige organer. Høyre lunge er utstyrt med tre lungelapper og er større en venstre lunge som har har to.

Kols:-

Kols er en lungesykdom som er kronisk. Kronisk bronkitt og emfysem opptrer gjerne sammen og vi kaller det da kols. Den blir også kalt røykelunger.

Årsaker:-

- RØYK

- Luftforurensing

- Røyk fra brensel (kull)

- Arvelig (arvelig enzymmangel)

- Kronisk bronkitt (infeksjon i luftveiene).

Sykepleietiltak:-

- Viktig at vi opptrer rolig, dette for at Aasta skal føle seg trygg og rolig sammen med meg.( da vil vi kanskje unngå anfall)

- Legge opp til passe med aktivitet etter hennes fysiske tilstand.

- Slimløsende medisiner som Bronkyl kan gis som eventuelt medisin. Men det kan kun gis om legen har for skrevet dette som eventuelt.

(bronkyl gis ved slim, noe som da gjør det lettere å puste. Dette fordi slim gjør luftveiene trangere ,( bronkiene trekker seg sammen og slimhinnene blir tykkere og slimproduksjonen øker.) Om ikke bronkyl hjelper må hun få oksygen. Det skal være i samarbeid med lege og sykepleier. Men om det står som eventuelt kan jeg gi.

- Viktig å ha et riktig kosthold som er rik på vitaminer og mineraler. Spesielt viktig med vit a som er et fettløselig vitamin. Gode matkilder med vit A er fet fisk, tran, melk, ost, og smør. Fargerike grønnsaker særlig gulrot , er rike på betakaroten som kroppen selv omdanner til vit A. Vitamin A er bra for hud og slimhinner og regulerer cellevekst. Vitamin C er bra for en generell god allmentilstand og ikke minst immunsystemet. Siden oksygen får fettstoffene i blodet til å harskne. Vitamin C motvirker til fettavleiringer i arteriene(blodårene).Matvarer som er rike på vit C er frisk frukt, poteter og kålrot. Og ikke minst Appelsiner. Man skal også ikke gi for fet mat, da dette kan gi overvekt siden hun er lite i aktivitet. Dette fordi det bidrar til enda mindre fysisk aktivitet og vanskeligere å puste(respirasjon). Mat som kan være bra er vita hjertego lett, fruktjuicer som er rike på c vitaminer ( kanskje bra og bytte ut melkeprodukter med alternativer fordi melkeprodukter gjerne er slimdannende), ikke så fete sauser ,fløte og andre fete ting en gang i blant.. Også viktig å drikke masse vann, dette er generelt bra for kroppen. Men også for at slimet skal bli mer flytende og ikke så seigt.

- Fysioterapi og ergoterapi. Fysioterapeut kan hjelpe til med riktig pusteteknikk for å hoste opp slim. Riktige måter å puste på i stående stilling er foroverbøyd rygg. Dette for å puste med maven og ikke bryst. Sittende samme, forover bøyd og puste med maven. Liggende bygge opp med puter to på skrå av hverandre, og en på toppen over der. Husk å ta opp hjertebrettet. Når overkroppen kommer høyere opp gir dette mindre belastning for hjertet og det blir lettere å puste, noe som da er bra for lungene. Husk alltid å gi pasienten et spyttbekken som hun har til å kaste opp i, og rent papir. Dette skal hele tiden skiftes for å unngå smitte av ekspektoratet (oppspytt). Husk hansker. Dette for å unngå smitte. Ergoterapeut hjelper til å finne frem til de riktige hjelpemidlene. Men jeg har i forkant funnet ut hva han trenger gjennom observasjon og sammen finner vi ut det som er best for henne. En rullator kan være til hjelp for Åsta når hun går. Denne vil gi henne en fororverbøyd stilling som kan være bra ved hoste. En automatisk bevegelig seng kan være nyttig når Åsta har behov for å få opp hjertebrettet. Ergoterapeut kan også skaffe en pustemaskin (bippapp) Den vil gjøre det lettere for Aasta og puste.

- Psykisk hjelp(unngå angst og depresjon) Unngå situasjoner som gjør henne redd og urolig. Dette kan forebygges ved sengeleie, gå og sittesituasjoner ved å få puste riktig. Har hun mye slim blir hun redd og kan fremkalle angstanfall. Noe som igjen gjør det vondt og puste.

- Sørge for at hun har en god livskvalitet ( lite smerter, mer behagelig hverdag, ro rundt seg, opptre rolig og vise at du er sikker på det du driver med. Hun vil merke om jeg er redd og usikker, noe som igjen skaper redsel hos henne. Sørge for at Aasta får masse hvile, noe som er meget viktig for henne. Samtidig som det er viktig at hun holdes i aktivitet. Hun holder seg friskere om hun er i bevegelse.

- Unngå angstanfall.( viktig at hun læres til å puste med magen og ikke brystet, da hun vil bli mer sliten. Unngå stress og angst som igjen går utover pusten)

- Unngå sterke lukter ( dette er ikke godt om du sliter med pusten). Også parfyme, løsemidler, røyklukt og ellers andre sterke lukter må jeg prøve å unngå.

- Smitte ved luftveisinfeksjon (de har lettere for å få lungebetennelser siden immunforsvaret ikke er så sterkt som det skal). Dårlig tannstell kan også skape infeksjoner her. Dette fordi vi har masse bakterier i munnen. Og ved dårlig tannstell kan disse bakteriene utvikles til lungebetennelse siden hun svelger bakteriene sine. Også tannkjøtt betennelse kan oppstå ved dårlig munnstell. Derfor er dette like viktig som annet stell, om ikke viktigere. Renhold på rommet er også viktig, siden masse støv vil tette halsen lettere. Regelmessig lufting er også viktig, men unngå for lange opphold i kald luft. Dette fordi det også kanskje tetner til lungene, og man hoster lettere.

Observasjon:-

- Åndedrettet (dybde, frekvens, respirasjonslyder, hoste, oppspytt, bevegelse i brystkassa)

- Cyanotisk (blåe fingre og lepper pga surstoff mangel)

- Observere helheten.

- Almenntilstand: Dagsform, apetitt, utviklingen – sykdomsprogresjon..)

- Puls

- Hudfarge, (blålig, blek og klam ), kroppstemperatur

- Smerter: Ved inn og ut pusting, nakke skuldre, generelt.

- Psykisk: Engstelse og angst, uro.

- Søvnighet/ sløv (opphoping av karbondioksyd Co2 det vi puster ut) De kan få en tønneformet forstørret brystkasse.

- Urin og avføring ( dette fordi hun er mindre i aktivitet, for å unngå oppstipasjon)

Oksygen:

Oksygen er å øke andelen av oksygen i lufta som Aasta puster inn. Øker vi oksygeninnholdet i innåndingslufta får Aasta mer oksygen til lungene når hun puster inn. Hun får da bedre oksygentilførsel i blodet og dermed til de andre organene i kroppen.

Oksygen er et medikament som bare legen kan forordne . Hun vil gi dose i liter pr min. Har man kronisk lungesykdom tåler man heller ikke for store doser av gangen, dette fordi kroppen har vendt seg til et laft oksygeninnhold i blodet. Blir dette for høyt kan respirasjonssystemet bli svakere og føre til respirasjonsstans (pustestopp). Får man oksygen skal dette være regelmessig både under stell, måltider og ved ellers aktivitet. Dette for å sikre stabilitet av oksygentilførsel i blodet.

Oksygen er en brannfarlig gass. Derfor må man ikke røyke eller bruke åpen ild for eksempel stearinlys. Sett heller aldri gass kolben i sterkt sollys da den kan bli overopphetet. Bruk heller ikke olje siden dette kan være eksplosiv selv uten gnist. Aasta må heller ikke bruke fete ansiktskremer . Både Aasta, pårørende og ellers alle som bruker dette må settes inn i alle forsiktighetsregler angående bruken av dette. Et oksygenkateter må aldri legges slik at det siver ut oksygen i klær eller sengeklær. Dette fordi om det oppstår åpen flamme eller gnister kan begynne å brenne. Dette fordi det er mettet på gass.

Åstas sosiale funksjoner./liv.

Det går frem av casen at Åsta i utgangspunktet er en sprek dame. Jeg vil derfor legge vekt på at Åsta deltar i de daglige gjøremål, som f eks ved personlig hygiene. Dette for å ivareta Åstas ferdigheter. Her er brukermedvirkningen viktig. Dette også for verne om Åstas verdighet.( dvs evne til å klare seg selv) Åsta er også en sosial person og jeg prøver derfor å legge til rette for at Åsta kan delta, om hun ønsker det, på de sosiale og kulturelle begivenheter som finner sted på sykehjemmet. Jeg er også behjelpelig med hjelp til å opprettholde kontakt med familie og venner. Dette være seg gjennom telefonsamtaler, legge til rette for besøk på sykehjemmet. Ellers deltar Åsta– om ønskelig - på felles måltider, tv titting og andre daglige fellestiltak. Åsta liker og se på tv, og jeg sørger derfor for at hun har eget tv på rommet.

Objektiv er det andre kan se. Subjektiv er personlig som bare kan oppfattes av personen (pasienten) selv.

Habilitering/Rehabilitering:

Rehabilitering.

- Tilbakeføring/ gjenopptrening etter skader, ulykker etter sykdom for å gjenvinne noe av sin funksjon.

- Opplæring av funksjoner som allerede er innlært en gang for eksempel (lære å gå igjen etter slag).

Habilitering:

- Dyktighet / duglighet.

- Opptrening av funksjoner som ikke er benyttet tidligere.

- Etter ulykker viktig å trene opp andre og nye funksjoner for å erstatte det tapte.

Tverrfaglig samarbeid:

Det tverrfaglige samarbeidet vil være mellom lege, sykepleier, meg som helsefagarbeider, fysioterapeut og ergoterapeut. Og eventuelt pårørende.

Viktig å la Aasta hele tiden selv få være med å ta avgjørelser . Dette som en del av brukermedvirkning og for å ivareta Aastas verdighet. Her er det også viktig at Aasta får del i informasjon vedrørende henne selv. Her med et lite forbehold om informasjon som kan gjøre Aasta engstelig. ( dette fordi hun har rett til info , men info bør presenteres på en skånsom måte.

Rapporering:-

Rapportering er her veldig viktig i forhold til Aasta. Dette fordi hun har både gode og dårlige dager. Gi en korrekt rapport. Den trenger ikke være en lang avhandling bare den gir riktig informasjon. Her kan masse spille inn, siden hun har en alvorlig sykdom. Alt skal leveres både muntlig og selvsagt skriftlig. Dette fordi da alle kan se hvordan utviklingen er og for å lette videre behandling. Observasjon er meget viktig. Pass på hva man skriver i forhold til pasient sikkerhet og anonymitet. Og alle har taushetsplikt med stor T.

Kilder:

- God helse 1 og 2.

- Anatomi bok

- Ernæring

- LHL sine nettsider.

- Nhi.

Kompetansemidler:

Helsefremmende arbeid:

- Gi eksempler på aktiviteter som fremmer helse, trivsel og livskvalitet.

- Planlegge og begrunne sammensetningen av kostholdet for ulike brukere ut fra funksjonsnivå, alder og behov, og i tråd med Norske anbefalinger for ernæring.

- Gjøre rede for symptomer på ulike sykdommer og lidelser knyttet til allmenntilstand, næringsopptak, utskilling av avfallsstoffer og allergier, og foreslå tiltak.

- Gjøre rede for og demonstrere grunnleggende sykepleie.

- Drøfte betydningen av god hygiene for å forebygge sykdom og hindre smitte i og utenfor institusjon i tråd med gjeldende regelverk.

- Forklare hva habilitering og rehabilitering , og gi eksempler på forebyggende og helsefremmende tiltak.

- Gjøre rede for tiltak som forebygger ulykker og brann i hjemmet og på institusjoner.

- Gjøre rede for de mest brukte legemidlene og forklare virkninger og bivirkninger.

Kommunikasjon og samhandling:

- Drøfte ulike former for kommunikasjon og gjøre rede for hvordan kommunikasjon kan fremme trygghet og tillit.

- Forklare forskjellen på subjektiv og objektiv observasjon og rapportering og drøfte betydningen av korrekt rapportering, pasientsikkerhet og anonymitet.

Yrkesutøvelse:

- Drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse innebærer for helsefagarbeideren.

- Diskutere betydningen av tverrfaglig samarbeid og gi eksempler på yrkesgrupper helsefagarbeideren samarbeider med.

- Drøfte hva brukermedvirkning innebærer.

- Gjøre rede for gjeldende regelverk for håndtering av medikamenter og helsefagarbeiderens ansvar og rolle i forbindelse med dette.

Hygiene Morgenstell

Hygiene Morgenstelle

Hygiene god personlig hygiene. Har arbeidsuniform på, oppsatt hår, ingen smykker, klokke, ringer og lignende, har korte negler uten neglelakk. I løpet av dagen kan det samle seg rikelig med såperester, svette, hudpartikler, sopp og bakterier under ringene og lange negler. Neglelakk bevarer sjelden hel overflate ved hyppig håndvask, og er da et samlingssted for mikroorganismer.

Rapport for å kunne gi god pleie til pasientient behov,må jeg innhente info før jeg går inn til pasientient. Mitt ansvar å være oppdatert om pasientient tilstand. Vasker hendene mine: Skyller hendene under rennende vann. Tar såpe fra dispenser. Vasker hendene grundig i ca 20 – 30 sekund. Gnir såpa godt mellom fingrene, på håndflaten, på håndryggen og på håndleddet, tommelen, fingertuppene og fordypningen mellom fingrene. Skyller så av såpa. Klapptørker godt med et engangspapirhåndkle. Stenger krana med det brukte engangshåndklær. Smører hendene med håndkrem. Hendene er vårt viktigste arbeidsredskap, men også det farligste. Derfor må vi bryte smittekjeden v/ håndvask og unngår dermed smittespredning. Slik at hendene ikke berører krana og blir forurenset. Unngår uttørking og sprekker i huden. Sprekker kan bli inngangsport for mikroorganismer. Banker på døra. God morgen, ser om d mangler noe på badet, unngå å forlate pasientient. Slår på alarmen, pleierne ser at pasient får hjelp, pasient får hjelp. Slår på lyset_ ha mulighet til å observere pasientient allmenntilstand, hudfargen, måten pasient puster på. Forklare at ska få stelt se å spis frokost, er desorientert pga sykdommen å my angst, viktig å vær rolig, oppleve trygghet. Tar på tøfler, sklir ikke, ikke kaldt, hygienisk. Støtter til badet. Hanskebruk: alltid når man tar av bleien. Observasjon av avføring. Hjelper pasient på do. Vasker hendene mine. Tar på stellefrakk: beskytter arb. Tøyet mot å bli tilsmittet av patogene bakterier og virus, hindrer at jeg overfører smittestoffer fra pasientient til pasientient, og til meg selv. Håndduk i pasientient fang: ska ikke blott pasientient unødvendig. respekt for pasient privatliv, eldre å syke lett for å fryse. Sett på vann, renne t oppnådd behagelig temp, pasientient kjenne etter. pasientient vasker ansiktet: 3 tall rundt øynene, ansiktet. Tar på såpe: Såpa samme ph verdi som huden: 5,5. Beskytte hudens syrekappe, ph bør være mellom 4- 6. Brystet. Vasker armene, hendene, vasker godt mellom fingrene og rundt neglene. magen, ryggen. Tørker godt: kan oppstå sopp å sårhet v for my fuktighet. Legger brukt vaske og håndduk i skittentøy pose. Viktig regel på alle institusjoner: aldri legg noe skittent i gulvet, unngår spredning av mikroorganismer, forebygger infeksjoner og smittespredning. Kler på oventil. pasients på at d ikke er fuktighet under brystene. Tar på BH. passe på at den ikke er for stram.

Kan føre til sår hud. BH ikke for stram, kan føre til at den gnager i huden hennes, ubehagelig, gir smerter og sår. Tar på bleietruse, strømpebukse, sokker, bukse, sko. Vasker hendene mine, engangshansker: hanskebruk er et sikkerhetstiltak i tillegg til håndvask. Bryter smittekjeden, skaper en avstand som kan vær godt for pasient. Hansker er ingen absolutt beskyttelse mot mikroorganismer, kan gå hull på dem. Stiller seg forann vasken. Tar en ny vaskeklut, skyller under rennende vann, såpe med ph 3.5. For å opprettholde den naturlige ph balansen. Starter m å vaske rundt urinrørsåpningen. Holder tilside de ytre kjønnsleppene, mens vasker forsiktig. Unngå at bakt. kommer dit fra huden, unngå urinveisinfeksjon. Vasker forfra og bakover. Unngå å føre tarmbakterier t skjeden ell urinrørsåpningen. Skyller kluten, vaker engang t uten såpe, unngår svie å kløe. Tørke godt i alle hudfolder: forebygge sårhet.

BARBERING

Strammer huden, barbere ansiktet og halsen, hører med til mannens morgenstell, selvbilde. MANN: trekker forhuden forsiktig tilbake og vasker rundt urinrørsåpningen og glans. Skyller godt. Klapptørker godt. Trekker forhuden frem igjen. Løfter pungen forsiktig opp og vasker der å i lysken. Vasker godt i sete og rundt endetarmsåpning. Tørker godt. Legger brukte vaskekluter å håndduker i skittentøypose. Observasjon av huden, utsatte steder: farge, temperatur. Ører, bakhode, nakke, skulderblad, albuer, sete, hofter, innsiden av knær, ankler, hæler. Forebygger trykksår ved å vaske og tørke godt på utsatte steder, smør m hudkrem.

 Trykksår

Oppstår pga dårlig blodsirkulasjon i huden når huden, underhuden og musklene blir klemt mellom knoklene og underlaget over lengre tid. Det blir for dårlig oksygentilførsel til vevet, kan oppstå vevsskade og sår. Unødvendig og smertefull belastning for pasient, som vi kan forebygge. God hudpleie holder huden elastisk og smidig, mer motstandsdyktig mot sårdannelse. Skal ikke gni kremen inn i huden på beina ell armene, massasje kan ødelegge de små blodårene i huden hos eldre mennesker. Tar på nye hansker å smører med barrieresalve, danner en hinne som hindrer fuktighet (urin) i å løse opp huden. Tar på bleiebuksen, strømpebuksen og buksen, passe på at underskjorten ligger godt nedi buksa: ikke skrukker og bretter- ubehagelig. Kan føre t sår. V å spørre pasient kan jeg rette opp hvis pasient ikke er fornøyd. Vasker hendene mine. Sette seg på stol foran vasken. Gre hår, vasker hender, tar på m hansker, stell av tenner: god tannpleie forebygger tannråte og infeksjoner i munnhulen. Dårlige tenner kan føre til dårlig tyggefunksjon og dårlig matlyst. Vasker hender. Ha på eventuell smykke, klokke. Forklarer at pasient skal spise frokost, vise vei. Trygg å tilhørighet. Inn att på badet: knyte en knute rundt søppelposen. Tar m m vaskeklutene og hånddukene samt søppelposen inn på skyllerommet, kaster søppelet. Legg skittentøyet i henviste skittentøyposer. Vasker hendene mine(alltid etter skylleromsarb). Vaske å håndduker har ikke vært i kontakt m gulvet, dette fordi gulvet kan være en smittespreder. Smitte spres via: direkte kontakt m hendene: kroppsvæske, skitne instrument, skittent tøy m.m. indirekte kontakt m hendene: brukte håndklær, vannkraner, håndtak m.m. sett i ny søppelpose i bossbøtta. Rydd på plass alt utstyret jeg har brukt. ser om d e nå som mangler. Viktig at alt e tilrettelagt t enhver tid, unngå å forlate pasient. Vasker hendene før jeg henter: underlaken, plastunderlag, stikklaken, kladd, 2 putevar, dynetrekk. Legg d i den rekkefølgen jeg skal bruke det. Da har e alt tilrettelagt til sengeskift. Tar m en skittentøypose inn på rommet før skift. Rent å skittent tøy skal holdes atskilt, for å unngå å spre mikroorganismer skal man alltid legge brukt tøy direkte i en skittentøys tralle ell pose. Aldri ligge på gulvet.Går på skyllerommet og fyller i varmt vann med rengjøringsmiddel i en bøtte, og tar med en klut. Desinfiserer hendene mine. tar hånda under dispenseren med desinfeksjonsmiddelet, kommer det automatisk desinfeksjonsmiddel i tilrettelagt nødvendig dose. Senga skal alltid vaskes når en utfører helskift på seng. Har vært i kontakt med forurensende gjenstander, skal alltid vaske eller desinfisere hendene før sengeskift. Håndhygiene med et desinfeksjonsmiddel har en bedre og hurtigere effekt når det gjelder å fjerne mikroorganismer, enn såpe og vann. Håndvask og hånddesinfeksjon kan brukes på lik linje, men hvis hendene er forurenset med organisk materiale som blod, urin eller avføring, må hendene vaskes med såpe og vann. Desinfeksjonsmidlene har dårlig evne til å trenge seg inn i organisk materiale. Trekker opp gardinene på rommet. Setter vinduene på gløtt. Frisk luft er viktig både for pasientienten og personalet. Hever senga i pasientse arbeidshøyde. Viktig at senga er i pasient høyde i forhold til min høyde, og at jeg arbeider med riktig arbeidsstilling. Unngå belastningsskader som kan oppstå pga feilbelastninger i skuldre/ rygg. Viktig at man hever senga i ca hoftehøyde, man jobber med hendene rett frem, slipper å bøye seg ned og jobber med rett rygg. Løsner senga fra låsemekanismen, triller den ut fra veggen. Gjør at jeg får god plass og kommer til over hele senga. Vrir kluten i bøtta, vasker av støv og eventuelt skitt fra senga. Starter m sidene og sengehesten, deretter tar jeg under senga og hjulene. Viktig at det blir jevnlig rengjort på rommene. Personalet som har ansvaret for sengene til pasientientene. I støv kan det samle seg mikroorganismer som er svært uheldig med tanke på smitte og infeksjoner. Heller er det ikke særlig hygienisk å sove i en seng som er tilgriset. Tar av brukt tøy og legger det direkte i skittentøyposen. Ikke i kontakt m gulv. Legger lakenet over madrassen, fester det v å brette det inn under madrassen oppe og nede. Fester større innbrett ved hodeenden enn ved fotenden. pasientienten sklir ofte ned i senga og trekker lakenet med seg. Bretter hjørnene ved å holde venstre hånd øverst på madrassen, bruker høyre hånd til å dra ut fliken og legge oppå madrassen. Holder fliken oppe med venstre hånd og holder lakenet inntil madrassen med høyre. Bretter over fliken m venstre hånd, bruker høyre til å legge bretten stramt under madrassen. Dette gjøres i alle fire kantene og omvendt enn beskrevet på høyre sidene. Strammer og fester lakenet på midten med engangsplast. Bretter engangsplasten dobbel. Legger den med bretten mot hodeenden, litt ovenfor midten av senga. pasientser på at den er glatt. Hvis jeg fester den under madrassen, blir det glatt og vanskelig å feste stikklakenet. Legger stikklakenet på tvers litt ovenfor midten, slik at det dekker engangsplasten helt. Fester stikklakenet godt på begge sidene. Viktig at alt sitter stramt, så man unngår krøll og ubehageligheter for pasientienten som skal ligge i senga. Legg på en sengebleie. En sengebleie er en engangskladd, som har en plastunderside og en overside av absorberende materiale. Sengebleien blir brukt for å beskytte både pasientientens hud og sengetøyet, siden pasientienten er inkontinent. Tar putevar på putene, og legger putene på plass. Legger den største nederst, deretter den minste oppå. pasient trenger to puter for å oppnå støtte når han ligger. Tar på dynetrekk: vrenger dynetrekket over dynen og rister den. Er veldig obs på at ikke dynen er i kontakt med gulvet. Legger dyna med åpningen i fotenden. Bretter dyna inn i fotenden og på begge sidene. Bretter dyna som en sofa i senga.

Rent tøy skal aldri i kontakt med gulvet. Åpningen skal være i fotenden fordi da kommer ikke pasient i kontakt med den og det er hygienisk og ser fint ut. Bretter dyna som en sofa fordi at pasientienten ligger for det meste om dagen, og kan til tider være urolig og sette føttene under sengehesten. Dyna blir derfor som en støtte og beskyttelse for pasient. Legger et sengeteppe fint oppå dyna. Samt en sengebleie. Sengeteppe er til for beskyttelse samt at det ser mer koselig og fint ut. Sengebleie fordi pasientienten er inkontinent, så den er der for å beskytte sengeklærne for urin. Senker senga i pasientselig høyde for pasientienten. I dette tilfelle helt ned på max. Det skal være lett for pasientienten å sette seg ned i senga, samt reise seg. Sikrer senga med å senke den helt ned fordi hvis pasientienten faller ut fra senga, blir fallhøyden mindre og skadene derfor mindre. Skyver senga tilbake til veggen. Låser den. Det er veldig viktig å låse fast senga, For å sikre at pasient ikke faller eller slår seg ved legging eller når han skal stå opp. Tar m m skittentøyposen og vaskebøtta og kluten inn på skyllerommet. Legger sengeklærne i henviste skittentøysekker. Legger kluten i henvist skittentøysekk. Viktig at man sorterer skittentøyet fordi det skal vaskes på forskjellige grader, har forskjellige farger og skal derfor ikke blandes. Tømmer ut vannet fra vaskebøtta og setter vaskebøtta inn i dekontaminatoren. Denne maskinen vasker ved meget høy temperatur slik at bøtta blir fri for bakterier/ helt ren, og klar til bruk igjen. Maskinen bruker dessuten få minutter på vask, og er derfor effektiv. Vasker hendene mine. Skal alltid vaske hendene både før og etter sengeskift. Går inn igjen på badet og tar med meg barbermaskinen inn på skyllerommet. Observerte fra stellet at maskinen trengte en grundig rengjøring. Plukker de forskjellige delene fra hverandre, og rengjør med en børste som hører til. Pusser. Etterpå legger jeg delene i sprit og lar de få ligge en god stund, før jeg setter de på plass i maskinen igjen. Viktig å rengjøre maskinen daglig ved å åpne og tømme den, deretter børste vekk skjeggrestene med en kost. Når man ser det trengs, rengjør man maskinen skikkelig ved å legge delene i sprit. Dette gjør at maskinen blir mer effektiv og brukervennlig, samt at holdbarheten øker. Desinfiserer hendene mine og legger barbermaskinen på plass igjen. Har rengjort barbermaskinen. Ser over rommet en siste gang og stenger vinduene. Går på vaktrommet og noterer blått kryss på avføringslisten til pasientienten. Observerte siv av avføring i bleien pasient hadde på natt. Blått kryss betyr lite avføring. Det er viktig at man krysser av for hver gang man observerer avføring, slik at andre pleiere skal kunne se hvor regelmessig og hvor mye avføring pasient har. Dette for å unngå obstipasientjon. pasientienten er pasientsiv, derfor går tarmbevegelsene langsomt. Tarminnholdet bruker lengre tid på å pasientsere gjennom tarmen. Det blir sugd opp mer væske fra tykktarmen, som gjør at avføringen blir fastere og ikke pasientserer så lett gjennom tarmen. Ser man at det ikke har vært avføring over lang tid, setter man klyster. Farlig å ikke få tømt seg over lang tid.

TAUSHETSPLIKT

Lover og regle Sentralt står to nye lover:*Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)*Lov om pasientientrettigheter (pasient. rettighetsloven)Begge trådde i kraft 1.1.2001.

TAUSHETSPLIKT

Ett sett av nedfelte etiske regler som er laget for å beskytte folk flest.- plikt til å tie om bestemte forhold, og den retter seg mot den som har mottatt opplysninger om personlige forhold.- Straffeloven av 1902: “ De straffes med bøter el. Fengsel dersom de åpenbarer hemmeligheter som er betrodd em i deres stilling.”- Forvaltningsloven gjelder også i forhold til taushetsplikten for hjelpepleiere. – For hjelpepleieres virksomhet finnes bestemmelsen om taushetsplikt i helsepersonelloven. Dette er en særlov som har erstattet andre lover. – Alle yrkesgrupper som defineres som helsepersonell, omfattes av denne loven.

TAUSHETSPLIKTENS FORMÅL

Hensikten m taushetsplikten er å ivareta enkeltmennesket og sikre at han fortrolig skal kunne betro seg til ansatte uten å være redd for at opplysninger spres uten eget samtykke.har en pasientsiv plikt til å tie og en aktiv plikt til å hindre at uvedkommende får kunnskap om taushetsbelagte opplysn.4 hovedsyn ligger til grunn for taushetsplikten:1)

PERSONVERN

personopplysninger: Sykd, karakteregenskaper, familieforhold, brudd på samfunnets normer. 2)

TILLITSFORHOLD

Må ha tillit hos pasientienten. pasient. Må kunne gi opplysninger tilyrkesutøveren uten å frykte at de kommer uvedkommende i hende.3) MAKTFORHOLD:Taushetsplikten er et maktmiddel som pasientienten har overfor profesjonsutøveren, og som gjør rettsforholdet mellom dem mer balansert.4)

TVANGSSAKER

Særlig viktig er tvangsinngrep etter lov om psykisk helsevern, lov om barnevernstjenester og rettssikkerhetsregler for mennesker med psykisk utviklingshemning. SAMTYKKE: pasientientene skal underskrive en samtykkeerklæring før info gis til for eksempel samarbeidende personell el andre institusjoner. For pasientienter som ikke kan ivareta sine egne intr. Inneholder loven egne retningslinjer. Kronisk symptomatisk obstipasientjon: Årsak: høy alder, immobilisering, for lite væskeinntak og for lite fiber i kosten. Riktig kost inneholder det cellene trenger både i kvalitet og mengde. I forbindelse med obstipasientjon må fibermengden i kosten økes, samt væskeinntaket. Hun bør drikke mellom måltidene også, da anbefalt væskeinntak bør være minst 2 liter pr. dag.

DRIKKE

Kaffe(er vanndrivende, derfor samme menge vann for regulering. Vann, surmelk, drikkeyoghurt(blåbær).Tiltak – mat:Grovt brød, knekkebrød og andre kornvarer. Frisk frukt, tørket frukt. Eksempel pærer, plommer svisker, fiken. Rå grønnsaker. Bær. Grønnsaker og frukt er bør kuttes opp før de inntas, da de kan klumpe seg i tarmen.

MÅL

Eliminasjon av kroppens avfallsstoffer Langsiktige: .Øke appetitten (oppmuntre til å spise) à økt velvære.

RESSURSER

Kan mobilisere noe, trenger oppmuntring og støtte til dette. Ikke lyst på væskeà orker ikke gå på toalettet mer enn nødvendig. Langvarig bruk av avføringsmidler vil føre til at tarmene blir stadig slappere slik at den blir avhengig av sterkere midler for å tømmes. Avføringsmidler som irriterer tarmslimhinnen bør unngås.