Eksempel på en case Anginaanfall

BEGRUNNELSE FOR TILTAK:

RESPIRASJON:

Ågot Andersen sliter med dårlig pust pga hyppige anginaanfall.

Angina Pectoris er en hjertesykdom som oppstår når behovet for o2 er større enn tilførselen , også kalt ichemi. Angina pectoris er det latinske navnet på hjertekrampe, dette oppstår pga artereosklerose / åreforkalkning i en av hjertets kransarterier.

Hjertet er selv en stor muskel som får blodtilførsel gjennom kransarterier som ligger rundt hjertet, når en av disse blir trange, kommer ikke nok blod igjennom og derfor heller ikke nok O2, dette gir smerter. Smertene avtar når man er i ro. Dette kan behandles med nitroglyserin som utvider blodårene. Her må det vises forsiktighet siden for mye nitroglyserin kan gi intoleranse og dosene må økes. Angina oppstår gjerne ved aktivitet, eller om vi får angst.

Hvis pasienten får smerter i hvile, kalles dette ustabil angina og man må da oppsøke sykehus raskt siden dette fort kan utvikle seg til hjerteinfarkt.

Arteriosklerose er som sagt årsaken til at kransarteriene blir trange. Dette kommer av opphopning av fettstoffer, dette skyldes feilernæring med for mye mettet fett samt røyking , dette legger seg som et belegg på innsiden av arteriene våre, i noen tilfeller kan det  bli helt tett, en trombose, eller løsne en bit som følger blodet og fester seg et annet sted emboli. Da får vi et hjerteinfarkt.

Det bør legges vekt på et variert kosthold, med mye fiber, riktig fett (umettet) og i små mengder. Fysisk aktivitet  er bra for sirkulasjonen og respirasjonen vår som begge henger sammen. Dette gjør at vi får en raskere blodgjennomstrømning og mindre opphopning av avfallsstoffer. Aktivitetsnivået må tilpasses den enkelte, og må utføres under oppsyn.

Når vi puster inn går O2 gjennom respirasjonssystemet våres som består av cavum nasi, cavum oris, farynks, larynks, trakea, bronkiene og alveolene i pulmones. Pulmones er kledd med pleura som er en slimhinne som er festet til brysthulen slik at lungene holder seg utspilt og glir lett mot brysthulen når vi puster. O2 diffunderer fra alveolene og over til hemoglobinet i de røde blodcellene. De røde blodcellene produseres i beinmargen. Blodet kommer inn til hjertets venstre atrium gjennom lungevenene som er de eneste venene som fører o2 rikt blod. Det går gjennom seil klaffen, ned til venstre ventrikkel, hvor det med stor kraft blir pumpet ut gjennom aortaklaffen til aorta og det store kretsløpet som er armer, bein og bukhule. Når blodet har levert fra seg O2 til alle organer og celler fraktes co2  tilbake gjennom venene til hjertets høyre atrium gjennom øvre og nedre hulvene. Det er muskel vene pumpen i leggen som sørger for at blodet pumper tilbake til hjertet. Når blodet har kommet inn i høyre atrium pumpes ned gjennom seilklassen og ned til høyre ventrikkel, herfra gjennom pulmonalklaffen til lungearterien (som er kroppens eneste arterie som frakter co2 )her diffunderer co2 tilbake til lungene og følger samme vei tilbake gjennom respirasjonssystemet. For at kroppen skal få nok energi til å ha krefter til aktivitet må vi starte helt nede på cellenivå. Det er i kroppens celler forbrenningen som gir oss energi starter. Vi vil helst ha en aerob forbrenning. Da forbrennes proteiner og karbohydrater samt fett fra maten vi spiser , sammen med tilførsel av O2 starter forbrenningen inne i mitokondriene og vi får energi. Får vi for lite tilførsel av O2 får vi en anaerob forbrenning som skjer utenfor mitokondrien og ikke gir energi. Da forbrennes kun fett.

Alle har behov for riktig mat for at kroppen skal få nok energi til å opprettholde et greit aktivitetsnivå som igjen gjør at en del sykdommer kan unngås.

ERNÆRING og  ELIMINASJON:

Ågot Andersen er obstipert. Dette er en av komplikasjonene ved inaktivitet sammen med:

• Pneumoni
• Cystitt
• Urolithiasis
• Obstipasjon
• Osteoperose
• Trombose/emboli
• Kontrakturer
• Decubitus
• Psykisk

Det er viktig å ha et kosthold med mye fiber som vi får fra frukt og grønnsaker, samt minst 2 liter væske pr døgn. Det er også bra med aktivitet for å få tarmene til å fungere optimalt.

Når vi ser eller kjenner lukten av mat starter spyttproduksjonen i munnhulen / cavum oris. Det er 6 spyttkjertler som produserer spytt som bløtgjør maten. I  munnhulen starter spaltingen av karbohydrater ved hjelp av enzymet amalyse. Tungen dytter maten bakover til farynks/svelget. Farynks dytter maten videre ned i øsofagus/spiserøret. Svelgrefleksen utløses og strupelokket legger seg over trakes/ spiserøret så ikke maten skal gå den veien. Øsofagus ligger bak trakea. Maten fraktes ned gjennom spiserøret til ventrikkel/magesekken med peristaltiske bevegelser. Dette skjer uansett hvem stilling kroppen har. Cardia er lukkemuskelen ved magesekkens inngang, denne åpnes og slipper maten inn. Denne lukkemuskelen gjør at ikke maten går tilbake til øsofagus.

I magesekken blir maten eltet og blandet med magesaft som inneholder enzymer, slim, saltsyre og vann som bløter maten enda mer. I magesekken spaltes proteinet fra maten vi har spist ved hjelp av enzymet pepsin. Slimet i magesekken beskytter mageslimhinna. De enzymene som spalter maten er en slags katalysator for å nå et mål, nemlig energi.. Saltsyra vi har i magen produseres i nervus vagus. Når maten er ferdig eltet passerer den porsjonsvis gjennom pylorus/portneren som er en ringmuskel til duodenum. I magesekken finnes en bakterie som kalles helicobacter pylori, det er denne som lager hull på mageslimhinna som kan føre til blødende magesår.

Duodenum er tolvfingertarmen som igjen er starten på tynntarmen. I tolvfingertarmen tilsettes galle som produseres i hepar/leveren og bukspytt som produseres i pankreas/bukspyttkjertelen.  Bukspyttkjertelen produserer også insulin. Her skjer da den fullstendige nedbrytningen av næringsstoffene fra maten. Proteinene blir spaltet til 21 stk aminosyrer ved hjelp av trypsinogen, karbohydratene til monosakkarider ved hjelp av amalyse og fettet spaltes til frie fettsyrer glyserol og glyserider ved hjelp av lipase. Galle produseres i galleblæra som ligger bak hepar/leveren. Den trekker seg sammen når fettrik mat når duodenum og spytter ut galle som bryter ned fettet. Leveren/hepar mottar næringsstoffer

fra tarmen og bearbeider disse, giftstoffer som alkohol og medisiner brytes ned i leveren. Leveren er også lager for energi, jern, vitamin a,d, k og b12. Leveren er kroppens eneste organ med dobbel blodforsyning, vena porta. Det er blod fra tarmtottene i tynntarmen som fører blod til vena porta og leveren. Det er derfor dobbel risiko for spredning av kreft til leveren. Tynntarmens første del kalles som sagt duodenum, neste del er jejunum og siste del er ileum.

Siden leveren har så mange oppgaver trenger den masse blod, derfor dobbel blodforsyning. Blodet tas opp fra tarmen. Når næringsstoffene er tatt opp i kapillærene i tarmveggen går det inn i vena porta /portvenen. Blodet føres da rett til leveren. O2 rikt blod kommer også fra leverarterien, som er en grein fra aorta. I leveren blandes blod fra leverarterien og vena porta før det går gjennom et nett av kapillærer og føres ut i levervenen og videre til hjertets høyre atrium gjennom nedre hulvene.

Tynntarmen er ca 4 meter lang, den har som oppgave å suge opp næringsstoffer, aminosyrer ,monosakkarider og fettsyrer. Den ser ut som et foldeskjørt innvendig og kan strekkes ut. Det er tarmtottene i tarmen som suger opp næringsstoffene. Aminosyrer og monosakkarider går rett i blodbanen, mens spaltet fett går rett i lymfeårene og inn i hjertets høyre atrium, før det pumpes ut gjennom aorta og ut i hjertets koronararterier som fører blod til hjertemuskelen.

Maten går så videre ned i colon /tykktarmen. Den er ca  like lang som kroppen vår og består av en oppadgående, en tverrgående og en nedadgående del. Det er i tykktarmen vann suges opp, derfor må vi drikke rikelig når vi spiser fiberrik mat. Væsken fra maten går ut i tarmen og det blir hardt og vi ikke tilfører nok drikke. Det er også bra med aktivitet slik at tarmen er i stadig bevegelse. Dette er med på å forebygge obstipasjon. I tarmen lager noen bakterier vitamin k og b (b12). K vitaminer har betydning for levring av blod, mens vitamin B12 deltar i dannelsen av røde blodceller.

Når maten har passert colon går den over i rektum, som nederst bøyer seg til anus. Den består av en lukkemuskel som er glatt – ikke viljestyrt og en som er tverrstripet – viljestyrt.

Avføringen består av ufordøyde matrester, bakterier, vann, salter, gallefargestoff og slim.

I tillegg til fiberrik mat og rikelig med drikke er det bra med gode toalettrutiner. Gå på toalettet når behovet er der, ikke holde tilbake, dette vil føre til opphopning av avføring. Det kan i tillegg gis lakserende midler som dupolak, mange har også god nytte av svisker.

HYGIENE:

Ågot Andersen sliter med stadig tilbakevendende cystitt/urinveisinfeksjon. En vanlig årsak til cystitt er at tarmbakterier kommer over i urinveiene og gjør at vi får en betennelse. Det er nødvendig med god informasjon til brukeren om hvorfor dette oppstår og hjelp til intimvask. Når vi hjelper til med intimvask bruker vi hansker. Dette brukes ikke bare for å beskytte oss selv, men for å skape en liten barriere til brukeren. Det kan oppleves av mange som nedverdigende å bli nødt til å la andre få overta denne delen av hygienen vår. Vi må i denne settingen opptre profesjonelt og sørge for at brukeren føler seg minst mulig blottet. Vi vasker hender, tørker oss godt for så å ta på hansker. Vi vasker først foran, dette ved å føre kluten forover hele tiden. Vi skifter klut og gjør samme prosedyre bak, men vasker da fra midten og bakover, dette gjør vi for at ikke tarmbakterier skal komme over i urinveiene. Når dette er utført, tørkes det på samme måten. Vi tar av hansker, vasker hendene og tørker dem. Resten av stelle gjør vi uten hansker.

Vi kan forebygge cystitt med riktig hygiene, sure drikker som juice og tranebær siden disse bakteriene ikke trives i et surt miljø. Det er også viktig at blæren tømmes skikkelig ved hvert toalettbesøk. Skulle det allikevel bli en cystitt må denne behandles med antibiotika.

Smittekjeden består av smittestoff (som her kan være avføring), smitteutgang (anus), smittevei(måten det er vasket på), smittekilde,smitteinngang(urinveiene)og smittemottaker.

Vi har en type bakterie MRSA som er resistent mot antibiotika.

Bakterier er selvgående og finnes i smykker, dårlig hygiene etc, vi har også et annet smittestoff og det er virus. Det lever alene og snylter på andre for å formere seg, antibiotika virker ikke på virus.

Alle bakterier trives i søtt som nevnt over, vår normalflora er på ph 5,5. Urin er søtt og her trives bakterier, derfor er det fint å tilføre sure væsker.

FYSISK AKTIVITET:

Grunnene til at fysisk aktivitet er bra er beskrevet over under respirasjon, ernæring og eliminering.

PSYKISK, MENTAL TILSTAND, LIVSSYN OG SOSIAL FUNGERING:

Ågot isolerer seg på rommet, hun føler at det er få samtaleparnere på sykehjemmet. Hun er glad i å lese og liker å ha besøk. Tidligere har hun reist mye. Her er det mye å gripe fatt i. Vi må bruke tid på gode samtaler, det er mye å snakke om. Hun vil oppleve glede ved å kunne fortelle alt hun har opplevd, og det føles godt for mange å bli hørt. Hun bruker briller og leser ikke så mye lenger noe hun var glad i tidligere. Vi kan derfor også lese for henne.

Hun liker ikke at personalet bruker fornavnet hennes når de snakker til henne. Hun føler det respektløst. Eldre mennesker har  kanskje ikke like lett for å akseptere den duse tonen vi yngre bruker. Her må vi gå varsomt fram. Vi bør sette oss ned sammen med Ågot for å spørre henne hvordan hun vil bli tiltalt. Vi må akseptere det valget hun tar og etterkomme dette.  Vi må informere henne om sykdommen hun sliter med, hva vi ønsker å gjøre med dette for at hun skal få en bedre hverdag.  Vi må lytte til hennes ønsker om behandling og deltakelse i denne.

Ågot er kristen og var tidligere en aktiv kirkegjenger og med i lærernes misjonsforening. Vi kan foreslå at hun hører på gudstjeneste på radio og at vi vil følge henne til kirken hver 3 søndag om hun ønsker dette.

Hun har ingen barn eller barnebarn, men har ukentlig besøk av tre venninner. Vi kan her være behjelpelig med servering av kaffe og at de kan få en hyggelig tid sammen inne på leiligheten eller ute i fellesrommet.

Ågot føler at hun ikke har noen samtalepartnere på pleiehjemmet, det er ikke alltid like lett for alle å komme i samtale med andre. Vi bør være flinke til å tilrettelegge for felles sammenkomster hvor muligheten for å bli kjent med andre beboere er større. Vi må se det helhetlige menneske både fysisk, psykisk, åndelig/kulturelt og sosialt.

Ågot trenger informasjon om behandling av sykdommen sin, vi som helsefagarbeidere arbeider etter helsepersonelloven, herunder informasjonsplikt. Vi skal også følge pasient og brukerrettighetsloven som sier at bruker har rett til informasjon og medbestemmelsesrett i egen behandling. Når bruker har nok kunnskap kan han/hun gi informert samtykke. Det er også mulig for bruker å velge bort informasjon.

Helsepersonelloven som vi skal jobbe etter er:

• Forsvarlig yrkesutøvelse
• Taushetsplikt
• Opplysningsplikt
• Informasjonsplikt
• dokumentasjonsplikt