Diabetes er en skjult funksjonshemming som er livsvarig, og som til en viss grad begrenser livsutfoldelsen til den som er rammet.
Mennesker med diabetes må ta noen forholdsregler og hensyn, men de fleste diabetikere lærer seg å leve godt med sykdommen.
God fotpleie er viktig Hyperglykemi = høyt blodsukker og Hypoglykemi = lavt blodsukker Føling = lavt blodsukker.
Mennesker med diabetes type 1 må bruke insulin.
Som helsefagarbeider må du observere selve sykdomsutviklingen og om blodsukkeret er godt nok regulert. Du må også observere om det oppstår eventuelle senkomplikasjoner, og følge med på om pasienten har et levesett som er «diabetesvennlig». Det er spesielt viktig å observere tegn på hyperglykemi og hypoglykemi og å sette inn gode tiltak dersom blodsukkeret blir for høyt eller for lavt. Hyperglykemi.
Mange forhold kan føre til at blodsukkeret blir for høyt. Insulinbehovet kan ha blitt større, noe som skjer for eksempel ved akutte sykdommer med feber.
Symptomer på høyt blodsukker er tørste, hyppig vannlating, raskt åndedrett, magesmerter, kvalme/brekninger, acetonlukt av pusten og bevissthetsforstyrrelser inntil bevisstløshet.
Høyt blodsukker krever akutt behandling med insulin. Sykehusinnleggelse er nødvendig dersom pasienten er bevisstløs. Er pasienten bevisstløs, må vi sikre at han eller hun har frie luftveier, og pasienten bør legges i stabilt sideleie.
Hypoglykemi.
Når blodsukkerverdien kommer under fire mmol/l, defineres det som lavt blodsukker, og vi sier at pasienten får føling. Pasienten kan få lavt blodsukker fordi han eller hun har tatt for mye insulin eller for mange tabletter i forhold til matinntak og aktivitet.
Symptomer på lavt blodsukker kan være plutselig sultfølelse, skjelvinger, uro, angst, svetting, rask puls, hjertebank, tretthet, irritasjon, aggresjon, konsentrasjonsforstyrrelser og bevissthetsforstyrrelser inntil bevisstløshet.
Tiltak ved lavt blodsukker er å gi pasienten karbohydrater som tas opp raskt, slik som brus, saft eller søt melk. Etter at pasienten har fått raske karbohydrater, bør han eller hun også få langsomme karbohydrater – gjerne ei brødskive. Hvis ikke vil blodsukkeret stige raskt for så å synke nesten like raskt. Dersom pasienten er bevisstløs, kan vi smøre melis eller honning i pasientens munnhule. Vi må også sikre pasienten frie luftveier og legge henne eller han i stabilt sideleie.
Dersom det er usikkert om pasienten har for høyt eller for lavt blodsukker, og det ikke er anledning til å få målt blodsukkeret, anbefales det at man gir pasienten karbohydrater som ved lavt blodsukker.
Diabetes og hygiene.
Det er viktig at pasienten forebygger fotsår.Det kan være vanskelig å få fotsår hos en diabetiker til å gro, og i verste fall kan sår føre til amputasjon.
Føttene bør vaskes daglig i lunkent vann, og såpa bør ha lav pH. En pasient med diabetes kan ha nedsatt følesans og vanskelig for å kjenne om temperaturen på vannet er for høy.
Langvarig fotbad er uheldig fordi det bløter opp huden. Etter fotbad må det tørkes godt, spesielt mellom tærne. Tørr hud kan smøres med fuktighetskrem, men unngå å smøre mellom tærne.
Det kan bli for klamt inne i sko og sokker, og pasienten kan få fotsopp.
Neglene bør klippes mens de er myke etter vask. De skal klippes rett av, ikke for kort og ikke rundes for mye av i kantene. Det er viktig å passe på at neglekanter ikke gnager på nabotåa.
Det er anbefalt at en diabetiker får stelt føtter og negler jevnlig hos en fotterapeut.
En diabetikers sko bør være romslige, men ikke så store at de gnager. På grunn av nedsatt følesans kjenner ikke alltid en diabetiker at skoene gnager, derfor er det viktig med gode observasjoner.
Mer om sko og strømper for pasienter med diabetes
Skoene bør være av mykt materiale og være «lukket». Sandaler og sko med åpen tå eller hæl kan gjøre at småstein eller liknende kan legge seg under føttene og forårsake sår.
En diabetiker bør alltid bruke strømper i skoene, og strømpene bør være av bomull eller ull slik at huda får puste. Strømpene må ikke stramme ved anklene og slik redusere blodtilførselen. Dersom strømpene er for store, vil de kunne legge seg i folder inne i skoene og forårsake trykksår. Pasienten bør skifte strømper hver dag.
Diabetes og aktivitet og hvile.
Vi bør oppfordre pasienter med diabetes til å være mer fysisk aktive. 30 minutters aktivitet fem ganger i uka kan være tilstrekkelig for å bedre sukkeromsetningen i kroppen.
Aktivitet er viktig for å bedre blodtilførselen til celler og vev. Dette vil da kunne redusere faren for seinkomplikasjoner. I tillegg får aktivitet blodet til å strømme raskere gjennom blodårene, og det virker positivt for å forebygge arteriosklerose.
Overvekt blir også redusert dersom aktivitetsnivået øker, for fettet forbrenner da lettere.
Ved økt aktivitet går blodsukkernivået ned på en naturlig måte, og insulinbehovet reduseres fordi kroppen forbruker mer sukker.
Diabetes og ernæring.
Mennesker med diabetes bør spise sunn mat uten for mye sukker og mettet fett. Dette er det kostholdet hele befolkningen burde holde seg til.
Når det gjelder inntak av karbohydrater, bør karbohydratene komme fra stivelsesholdige matvarer med høyt innhold av kostfiber, og ikke fra sukker. Stivelsesholdige matvarer er kornprodukter, pasta, ris, grønnsaker, frukt og bær.
Når det gjelder frukt, kan blodsukkeret øke om pasienten spiser for mye frukt. Frukt bør derfor spises i moderate mengder, og pasienten bør lære å kjenne sin reaksjon på frukt.
Det er anbefalt at vi sørger for en riktig sammensetning av energikildene i kostholdet, det vil si minst 50 prosent karbohydrater, ca. 30 prosent fett og 20 prosent protein. Inntaket av sukker bør begrenses til maksimalt 10 prosent av det totale energiinntaket.
En diabetiker bør spise mange små måltider i løpet av dagen for å unngå store svingninger i blodsukkeret.
Diabetes og eliminasjon.
En pasient med for høyt sukkerinnhold i blodet er utsatt for å få urinveisinfeksjon. Å holde blodsukkeret på et normalt nivå vil i seg selv forebygge urinveisinfeksjon.
Andre forebyggende tiltak er god underlivshygiene, med rett vask og bruk av såpe med lav pH, gode tømmingsrutiner og å holde underlivet varmt.
Rikelig drikke, og da helst surt, vil gi god gjennomskylling og et miljø mikroorganismer ikke trives i.
En pasient med diabetes type 1 må alltid vurdere og beregne matinntak, aktiviteter og insulinbehov i forhold til hverandre og må i tillegg ta hensyn til ytre påvirkningsfaktorer som eventuelle infeksjonssykdommer og alkoholinntak.
Mennesker med diabetes må ta noen forholdsregler og hensyn, men de fleste diabetikere lærer seg å leve godt med sykdommen.
God fotpleie er viktig Hyperglykemi = høyt blodsukker og Hypoglykemi = lavt blodsukker Føling = lavt blodsukker.
Mennesker med diabetes type 1 må bruke insulin.
Som helsefagarbeider må du observere selve sykdomsutviklingen og om blodsukkeret er godt nok regulert. Du må også observere om det oppstår eventuelle senkomplikasjoner, og følge med på om pasienten har et levesett som er «diabetesvennlig». Det er spesielt viktig å observere tegn på hyperglykemi og hypoglykemi og å sette inn gode tiltak dersom blodsukkeret blir for høyt eller for lavt. Hyperglykemi.
Mange forhold kan føre til at blodsukkeret blir for høyt. Insulinbehovet kan ha blitt større, noe som skjer for eksempel ved akutte sykdommer med feber.
Symptomer på høyt blodsukker er tørste, hyppig vannlating, raskt åndedrett, magesmerter, kvalme/brekninger, acetonlukt av pusten og bevissthetsforstyrrelser inntil bevisstløshet.
Høyt blodsukker krever akutt behandling med insulin. Sykehusinnleggelse er nødvendig dersom pasienten er bevisstløs. Er pasienten bevisstløs, må vi sikre at han eller hun har frie luftveier, og pasienten bør legges i stabilt sideleie.
Hypoglykemi.
Når blodsukkerverdien kommer under fire mmol/l, defineres det som lavt blodsukker, og vi sier at pasienten får føling. Pasienten kan få lavt blodsukker fordi han eller hun har tatt for mye insulin eller for mange tabletter i forhold til matinntak og aktivitet.
Symptomer på lavt blodsukker kan være plutselig sultfølelse, skjelvinger, uro, angst, svetting, rask puls, hjertebank, tretthet, irritasjon, aggresjon, konsentrasjonsforstyrrelser og bevissthetsforstyrrelser inntil bevisstløshet.
Tiltak ved lavt blodsukker er å gi pasienten karbohydrater som tas opp raskt, slik som brus, saft eller søt melk. Etter at pasienten har fått raske karbohydrater, bør han eller hun også få langsomme karbohydrater – gjerne ei brødskive. Hvis ikke vil blodsukkeret stige raskt for så å synke nesten like raskt. Dersom pasienten er bevisstløs, kan vi smøre melis eller honning i pasientens munnhule. Vi må også sikre pasienten frie luftveier og legge henne eller han i stabilt sideleie.
Dersom det er usikkert om pasienten har for høyt eller for lavt blodsukker, og det ikke er anledning til å få målt blodsukkeret, anbefales det at man gir pasienten karbohydrater som ved lavt blodsukker.
Diabetes og hygiene.
Det er viktig at pasienten forebygger fotsår.Det kan være vanskelig å få fotsår hos en diabetiker til å gro, og i verste fall kan sår føre til amputasjon.
Føttene bør vaskes daglig i lunkent vann, og såpa bør ha lav pH. En pasient med diabetes kan ha nedsatt følesans og vanskelig for å kjenne om temperaturen på vannet er for høy.
Langvarig fotbad er uheldig fordi det bløter opp huden. Etter fotbad må det tørkes godt, spesielt mellom tærne. Tørr hud kan smøres med fuktighetskrem, men unngå å smøre mellom tærne.
Det kan bli for klamt inne i sko og sokker, og pasienten kan få fotsopp.
Neglene bør klippes mens de er myke etter vask. De skal klippes rett av, ikke for kort og ikke rundes for mye av i kantene. Det er viktig å passe på at neglekanter ikke gnager på nabotåa.
Det er anbefalt at en diabetiker får stelt føtter og negler jevnlig hos en fotterapeut.
En diabetikers sko bør være romslige, men ikke så store at de gnager. På grunn av nedsatt følesans kjenner ikke alltid en diabetiker at skoene gnager, derfor er det viktig med gode observasjoner.
Mer om sko og strømper for pasienter med diabetes
Skoene bør være av mykt materiale og være «lukket». Sandaler og sko med åpen tå eller hæl kan gjøre at småstein eller liknende kan legge seg under føttene og forårsake sår.
En diabetiker bør alltid bruke strømper i skoene, og strømpene bør være av bomull eller ull slik at huda får puste. Strømpene må ikke stramme ved anklene og slik redusere blodtilførselen. Dersom strømpene er for store, vil de kunne legge seg i folder inne i skoene og forårsake trykksår. Pasienten bør skifte strømper hver dag.
Diabetes og aktivitet og hvile.
Vi bør oppfordre pasienter med diabetes til å være mer fysisk aktive. 30 minutters aktivitet fem ganger i uka kan være tilstrekkelig for å bedre sukkeromsetningen i kroppen.
Aktivitet er viktig for å bedre blodtilførselen til celler og vev. Dette vil da kunne redusere faren for seinkomplikasjoner. I tillegg får aktivitet blodet til å strømme raskere gjennom blodårene, og det virker positivt for å forebygge arteriosklerose.
Overvekt blir også redusert dersom aktivitetsnivået øker, for fettet forbrenner da lettere.
Ved økt aktivitet går blodsukkernivået ned på en naturlig måte, og insulinbehovet reduseres fordi kroppen forbruker mer sukker.
Diabetes og ernæring.
Mennesker med diabetes bør spise sunn mat uten for mye sukker og mettet fett. Dette er det kostholdet hele befolkningen burde holde seg til.
Når det gjelder inntak av karbohydrater, bør karbohydratene komme fra stivelsesholdige matvarer med høyt innhold av kostfiber, og ikke fra sukker. Stivelsesholdige matvarer er kornprodukter, pasta, ris, grønnsaker, frukt og bær.
Når det gjelder frukt, kan blodsukkeret øke om pasienten spiser for mye frukt. Frukt bør derfor spises i moderate mengder, og pasienten bør lære å kjenne sin reaksjon på frukt.
Det er anbefalt at vi sørger for en riktig sammensetning av energikildene i kostholdet, det vil si minst 50 prosent karbohydrater, ca. 30 prosent fett og 20 prosent protein. Inntaket av sukker bør begrenses til maksimalt 10 prosent av det totale energiinntaket.
En diabetiker bør spise mange små måltider i løpet av dagen for å unngå store svingninger i blodsukkeret.
Diabetes og eliminasjon.
En pasient med for høyt sukkerinnhold i blodet er utsatt for å få urinveisinfeksjon. Å holde blodsukkeret på et normalt nivå vil i seg selv forebygge urinveisinfeksjon.
Andre forebyggende tiltak er god underlivshygiene, med rett vask og bruk av såpe med lav pH, gode tømmingsrutiner og å holde underlivet varmt.
Rikelig drikke, og da helst surt, vil gi god gjennomskylling og et miljø mikroorganismer ikke trives i.
En pasient med diabetes type 1 må alltid vurdere og beregne matinntak, aktiviteter og insulinbehov i forhold til hverandre og må i tillegg ta hensyn til ytre påvirkningsfaktorer som eventuelle infeksjonssykdommer og alkoholinntak.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar