Urinveisinfeksjon cystitt

Urinveisinfeksjon er en fellesbetegnelse på infeksjoner i urinveiene. Infeksjoner i urinveiene deles opp i øvre - og nedre urinveisinfeksjoner. Øvre urinveisinfeksjoner omfatter nyrebekkenet og ofte også nyrevevet, mens nedre infeksjoner omfatter urinblæren og urinrøret. Her vil omtalen begrenses til infeksjoner i urinblæren. Infeksjon i urinblæren kalles også blærebetennelse, blærekatarr og cystitt. Urinveisinfeksjon forekommer hyppig, og rammer kvinner i større grad enn menn. Dette skyldes at kvinner har kortere urinrør. Det er også kortere vei mellom endetarm og urinrør hos kvinner, og E-coli bakterier fra tarmen kan da lett komme opp i urinrøret. Noen har urinveisinfeksjon uten å ha symptomer, såkalt "stum urinveisinfeksjon". Symptomene ved urinveisinfeksjon skyldes bakterienes påvirkning og irritasjon av blæreslimhinna. De fleste som har urinveisinfeksjon har følgende symptomer.

• Sterk og hyppig vannlatingstrang
• Små urinmengder ved vannlating
• Svie /smerter ved vannlating
• Smerter i nedre del av magen eller nederst i ryggen
• Tyngdefølelse ved urinblæra
• Grumsete og mørk/konsentrert urin
• Illeluktende urin
• Blod i urinen (hematuri)
• Noen ganger feber
• Allmenntilstanden kan bli nedsatt

Årsaker til cystitis

I tre av fire tilfeller av urinveisinfeksjon skyldes infeksjonen tarmbakterien E. coli (Escherichia coli).

Infeksjoner i urinrøret kan skyldes seksueIlt overførbare mikroorganismer – for eksempel de som forårsaker kjønnssykdommene klamydia og gonoré. Bakterier vandrer via urinrøret opp i urinblæren og fester seg til slimhinnene der. Slimhinnen blir irritert og rød.

Forhold som disponerer for urinveisinfeksjon.

• Alder: Eldre som er inaktive og har redusert allmenntilstand, har nedsatt immunforsvar. I tillegg kan eldre være sengeliggende, pleietrengende og inkontinente. Alle disse faktorene disponerer for urinveisinfeksjon.
  

  
  

  Fysiologiske aldersforandringer øker risikoen for urinveisinfeksjon. Med alderen mister urinblæreveggen mye av elastisiteten. Det reduserer lagringskapasiteten, og det blir vanskelig å tømme blæra helt ved vannlating. Prostatakjertelen vokser etter femtiårsalderen. Den klemmer på urinrøret og hemmer urinpassasjen. Urinstrålen blir svakere, og det blir vanskeligere å få tømt urinblæra. Slimhinnen i urinrøret produserer mindre slim og blir tynnere, og dette gir dårligere forsvar mot angrep fra mikroorganismer.

  Sykepleietiltak: Urinveisinfeksjon- cystitt
• Overgangsalder: Kvinner i overgangsalderen kan være plaget av tørrhet i skjeden, og dette disponerer for urinveisinfeksjon.
• Diabetes: Urin inneholder sukker, og bakterier trives i søtt miljø.
• Passasjehindring i urinveiene: Forstørret prostata, nyrestein, svulster og forsnevring kan føre til mangelfull tømming av blæra. Resturin gir grobunn for bakterier.
• Graviditet: Livmoren trykker mot urinlederne. På grunn av hormonendringer i graviditeten påvirkes også muskelsammentrekningene (peristaltikken) i urinveiene, og det kan gi forsinket passasje av urinen.
• Kateter: Kateteret er en direkte inngang til blæra for bakteriene.
• Hyppig seksuell aktivitet: Kvinner med hyppige samleier har økt tendens til urinveisinfeksjon.
• Inkontinens: Våte innlegg gir gode levekår for bakterier.
• Dårlig underlivshygiene: Feil vaskemetode. vask bakfra og fremover. kan gjøre at E. coli-bakterier lettere kommer inn i urinrøret. Ved mangelfull underlivshygiene kan bakteriene få gode vekstvilkår.
• Dårlig håndhygiene hos pleiepersonalet: Mange pasienter har urinveisinfeksjon. Dersom pleiepersonalet unnlater å bruke hansker og ikke har god håndvask, overfører de smitte fra pasient til pasient.
• Sengeliggende pasienter: Mangelfull blæretømming kan gi resturin og grobunn for bakterier.
• Lite væskeinntak: Dehydrerte mennesker har for dårlig gjennomskylling av urinveiene. Dette disponerer for urinveisinfeksjon.

Cystitt: Hvordan stille diagnosen?

Legen stiller diagnosen ved anamnese og urinprøver. Til vanlig er urinen fri for bakterier, men ved urinveisinfeksjon er det patogene (sykdomsfremkallende) bakterier i urinen.

En urinstix vil påvise leukocytter (hvite blodceller), og eventuelt proteiner og blod i urinen. Ved positiv urinstix tas det oftest urinbact (en bakteriologisk prøve) av urinen. En slik urinprøve påviser hvilke type bakterier det er som forårsaker infeksjonen, og hvilke antibiotika som bør benyttes i behandlingen. En slik prosess kalles resistensbestemmelse.

Ved kraftig urinveisinfeksjon blir det tatt blodprøver. Infeksjonsblodprøver som CRP, LPK (hvite blodceller) og SR (senkning) vil da være forhøyet.

Hvis pasienten har gjentatte urinveisinfeksjoner, forordner legen urografi eller ultralyd av nyre og urinveier. Cystoskopi (legen undersøker urinsystemet med et skop) benyttes for å finne eventuelle bakenforliggende årsaker til gjentatte urinveisinfeksjoner.

Behandling av cystitt

Urinveisinfeksjoner kan gå over av seg selv. Behandling med antibiotika forkorter imidlertid sykdomsforløpet og reduserer plagene raskere.

Sammendrag

• urinveisinfeksjon er en vanlig plage for mange kvinner.
• sårinfeksjoner, lungebetennelse og urinveisinfeksjon er hyppige sykehusinfeksjoner som gir store samfunnsøkonomiske konsekvenser.
• urinveisinfeksjon kan skyldes dårlig hygiene hos helsepersonell.
• gjennom forebyggende tiltak kan urinveisinfeksjon forebygges.
• urinveisinfeksjon kan utvikle seg til å bli en kronisk plage som virker inn på livskvaliteten.

Det er en viktig oppgave for helsefagarbeideren å forebygge at pasienter får urinveisinfeksjon.

Urinveisinfeksjon. Sykepleietiltak i forhold til personlig hygiene.

• En pasient med urinveisinfeksjon har gjerne smerter og ubehag. Pasienten kan også ha feber. Å føle seg ren og velstelt lindrer plager.
• Det er viktig å vaske godt siden eldre pasienter gjerne er inkontinente, og dette i tillegg til en urinveisinfeksjon kan medføre sjenerende lukt.
• En pasient med infeksjon har et nedsatt immunforsvar og vil da være mer utsatt for andre typer infeksjoner. For å forebygge nye infeksjoner er en god personlig hygiene et godt tiltak.
• Under vask må det vaskes forfra og bakover for å hindre ytterligere angrep av tarmbakterien E-coli i urinveiene. For å lage mindre gunstige levekår for bakterier skal såpe med lav pH benyttes.
• Dersom pasienten er inkontinent må våte innlegg byttes ofte slik at bakteriene ikke får formere seg uhemmet i det fuktige og varme klimaet som vil oppstå i et vått innlegg.
• Under stell av en pasient med urinveisinfeksjon er det nødvendig å være svært påpasselig med håndhygienen, rengjøring og desinfeksjon, samt avfallshåndtering slik at smittespredning til andre pasienter unngås.
• Pasienten skal holde seg varm nedentil og på føttene. Forskning har ikke gitt svar på varmens betydning, men lang erfaring viser at kulde nedentil både kan fremkalle og forverre en urinveisinfeksjon.

Urinveisinfeksjon. Sykepleietiltak i forhold til aktivitet og hvile.

• Dersom pasienten har sterk sykdomsfølelse og har feber, anbefales det at pasienten tar det med ro, og bruker energien på å bli frisk. Er pasienten sengeliggende og i ro, er det viktig å forebygge eventuelle komplikasjoner ved immobilitet.
• Hvis pasienten er i stand til det er det bra med en viss aktivitet. Aktivitet vil medføre bedre transport av næringsstoffer. Det vil også bli større gjennomstrømming i kroppen slik at de patogene bakteriene lettere transporteres ut av kroppen.

Urinveisinfeksjon. Sykepleietiltak i forhold til ernæring

• Ved infeksjoner er det viktig at pasienter får et næringsrikt kosthold som er med på å bygge opp igjen immunforsvaret og gi energi. Nesten alle vitaminer og mineraler har en eller annen funksjon som direkte eller indirekte holder kroppens immunsystem godt rustet ved å styrke kroppens naturlige motstandskraft og evne til selv helbredelse. Energigivende næringsstoffer er proteiner, karbohydrater og fett.
• Dersom pasienten på grunn av infeksjonen har dårlig matlyst, er det hensiktsmessig med næringstett kost. Dette er liten mengde mat som har et høyt innhold av næringsstoffer.
• Rikelig drikke (30 ml per kg kroppsvekt per døgn) gir bedre gjennomskylling av urinveiene, slik at bakteriene raskere skylles ut av kroppen. Surt drikke er hensiktsmessig fordi det skaper et surt miljø, og bakteriene trives ikke i sure miljøer.

Hvordan tror du det er å ligge i sengen og late vannet?

Urinveisinfeksjon. Sykepleietiltak i forhold til eliminasjon.

• Pasienten bør tømme blæren hyppig og bruke bukpressen for å få tømt blæren godt. Ved opphopning av urin i blæren vil formering av bakterier foregå raskere, og det er større risiko for at infeksjonen går høyere opp i urinveiene (for eksempel til nyrebekkenet).
• Dersom en pasient er sengeliggende er det viktig å unngå resturin. Resturin i urinblæren skaper gode levekår for bakteriene. En sengeliggende pasient bør derfor ha nærmest sittende stilling når vannlating foregår i seng.
• Hos en pasient med urinveisinfeksjon kan det være nødvendig å måle drikke (vaskeinntak) og diurese (væsketap).

Urinveisinfeksjon. Sykepleietiltak i forhold til smerte

• En urinveisinfeksjon kan gi smerter av varierende grad. Det finnes både reseptfrie og reseptbelagte medisiner som kan benyttes. Legen forordner eventuelle medisiner.
• Smertelindrende tiltak kan også være: sitte / ligge godt, lett massasje, ro, dempet belysning, rolig musikk, omsorg og kalde omslag (varme skal aldri benyttes ved infeksjoner).

Urinveisinfeksjon. Sykepleietiltak i forhold til hud og sår

• Dersom pasienten er inkontinent vil et innlegg som er vått av sterk infisert urin være en belastning for huden. Den kan bli sår. For å forebygge sår hud er det nødvendig å skifte innlegg ofte, ha en god nedentil - hygiene, samt bruke en vannavstøtende salve.

Observasjon og rapport

• Det er viktig å observere urinen, og eventuelle symptomer urinveisinfeksjonen medfører.
• Dersom pasienten får smerter i nyrelosjen og høy temperatur må lege kontaktes snarest fordi dette kan være tegn på at infeksjonen også har rammet nyrebekkenet.
• Hvor ofte pasienten later vannet, og hvor mye pasienten drikker skal også observeres.
• En helsefagarbeider skal observere virkning og bivirkninger av eventuelle medisiner som benyttes i behandlingen av urinveisinfeksjonen.
• Observasjoner skal rapporteres og dokumenteres.