Vitale tegn uten stress

Komplett guide til blodtrykk, puls, respirasjon og temperatur for helsefagarbeider-eksamen 2025

---

Hvorfor dette må sitte

• Sensor vurderer nøyaktighet + tolkning + tiltak.

• Feil tall = direkte trekk. Feil tolkning = mulig stryk hvis pasienten «blør ut» på papiret.

• Mestring av vitale tegn viser at du forstår hele pasientbildet – ikke bare trykker på en mansjett.

---

1. Referanseverdiene du må kunne utenat

Parameter	Voksen normal	Alarmgrense på eksamen
Blodtrykk	100–139 / 60–89 mmHg	< 90 systolisk eller > 180 systolisk
Puls	60–100 slag/min	< 50 eller > 110
Respirasjon	12–20 pust/min	< 10 eller > 24
Temperatur	36,1–37,9 °C	< 35 eller > 38 °C

2. Praktisk måling – steg for steg

Blodtrykk (BT)

1. Mansjett på bar hud, 2 cm over albuefold.

2. Riktig størrelse: mansjetten dekker 40 % av overarmens omkrets.

3. Pasient sittende, arm i hjertehøyde, hvilt 5 min.

4. Pump 20 mmHg over forventet systolisk, slipp 2–3 mmHg/sek.

Puls

• Radialarterien, tell 30 sek × 2 hvis rytmen er jevn, 60 sek hvis ujevn.

Respirasjon

• Tell mens du «fortsetter å ta pulsen» – pasienten endrer ofte pustemønsteret hvis de vet du teller.

Temperatur

• Øre: trekk pinna bak/opp.

• Rektal: gullstandard om febernøyaktighet er kritisk.

---

3. Slik skriver du det i journalen (sensor-godkjent)

«BT 118/76 mmHg, puls 74 regelmessig, RF 18, temp 37,1 °C. Vitale tegn innenfor referanseverdier. Plan: Ny kontroll om 4 t.»

Legg alltid til trend hvis tallene avviker:

«Systolisk fall 22 mmHg siden i går → kan tyde på blødning/dehydrering. Melder sykepleier.»

---

4. Vanlige feil – og lynfiks

Feil	Konsekvens	Fiks
Mansjett over klær	BT feilaktig 10–40 mmHg høyt	Bar hud, alltid
Pasient snakker under måling	Øker BT og puls	Be om stillhet + hvile 5 min
Teller respirasjon åpenlyst	Pasienten «kontrollerer» pusten	Tell diskret
Skriver «BT normalt»	Sensor mangler tall	Skriv eksakte verdier

5. Eksempel på sensorsvar

«Jeg finner BT 92/58 mmHg, puls 112 uregelmessig, RF 26. Dette indikerer mulig hypovolemi eller sepsis. Jeg legger pasienten flatt, sikrer væsketilgang og melder sykepleier umiddelbart.»

Konkret tall → tolkning → tiltak. Sensor krysser av tre bokser på én setning.

---

6. Miniquiz – test deg selv

1. Hva er første tiltak ved systolisk BT 85 mmHg?
   Legg pasienten flatt med bein hevet, varsle sykepleier.

2. Hvor lenge teller du puls hvis den er uregelmessig?
   60 sekunder.

3. Hva betyr RF 8?
   Respirasjonsdepresjon – kan skyldes opioider, nevrologi, hjernestamme-skade.

---

7. Siste-uke-plan for vitale tegn

Dag	15-min økt 1	15-min økt 2
Man	Mål BT på deg selv + skriv tall	Les referanseverdier høyt
Tir	Mål puls + RF på medstudent	Tolk scenario: puls 120, BT 100/60
Ons	Temperatur-praksis (øre/rectal dukke)	Lag 5 flashkort med tall + tiltak
Tor	Simulert case – dokumenter i SOAP	Rette hverandres notater
Fre	Full vitale runde på 3 pasienter (øving)	Mentalt «flash» alarmgrenser

Avslutning

Å måle vitale tegn riktig er ren rutine – hvis du har øvd. Ta eksakte tall, tolk dem høyt, foreslå tiltak. Da får du både praktisk og teoretisk full uttelling, og sensor ser at du er klar for realiteten på avdelingen. Lykke til – tallene er på din side!

Håndhygiene gjort riktig

Din komplette guide til basal hygienisk standard før helsefagarbeider-eksamen 2025

Basal hygienisk standard er det første sensor legger merke til. Gjør du den feil, starter du med trekk; gjør du den riktig, viser du faglig trygghet fra start. Her får du alt du trenger – teori, praksis, vanlige feil, miniquiz og et lite øvingsopplegg – klart til kopiering.

Hvorfor dette er kritisk

• Omtrent 80 % av helsetjenesteassosierte infeksjoner i kommunehelsetjenesten skyldes kontaktsmitte.
  
  

• Sprøyt, hansker og fancy desinfeksjonsmidler hjelper lite hvis basishygienen svikter.
  
  

• Sensor-kommentarer de siste fem årene: «Kandidat dårlig på håndvask → trekk i karakter.»
  
  

Kjapp teori som faktisk imponerer

Fagbit	Setning du kan bruke rett i eksamen
Tensider i såpe	«Såpen løser opp hudfett og biofilm slik at bakteriene skylles av.»
Minimum 20 sekunder	«Tidskravet sikrer mekanisk friksjon i WHO sine åtte grep.»
70 % alkohol	«Alkohol denaturerer mikrobe-proteiner – men virker bare på tørre hender.»
Smitteveier	«God håndhygiene bryter først og fremst kontaktsmitten, den vanligste smitteveien i primærhelse.»

Praktisk prosedyre – slik gjør du det hver gang

Fjern smykker og klokke.
Varmt + kaldt vann blandes til lunkent.
Flytende såpe fordeles; friksjon i minst 20 sek (håndflate ↔ håndflate, mellom fingre, rundt tomler, neglfals, håndledd).
Skyll fra håndledd mot fingertupper.
Tørk helt tørt med engangspapir; bruk papiret til å lukke kranen.
Sprit (3 ml) – samme bevegelsesmønster til hendene er tørre.

Husketips: Spre – Bre – Tre – Se – Fri
Spre hendene (vann) – Bre hendene (såpe) – Tre hendene (friksjon) – Se hendene (skyll) – Fri hendene (tørk + sprit).

Klassiske feil – og null-bullshit-løsning

Feil	Konsekvens	Løsning
«Tar bare sprit, dropper såpe»	Fett + sporer blir igjen	Vann + såpe først
Sprit på våte hender	Alkohol fortynnes → dårlig effekt	Tørk før sprit
Glemmer tomler/håndledd	Mikrobehotspot	Følg WHO-grepet
Rører dørhåndtak etterpå	Re-kontaminasjon	Albue eller papir

Eksempel på sensorsvar

«Jeg vasker hendene med såpe og lunkent vann i minst 20 sekunder for å fjerne mikrober mekanisk og kjemisk, skyller fra håndledd mot fingre, tørker helt tørt og bruker 3 ml hånddesinfeksjon på tørre hender. Dette bryter kontaktsmitteveien og oppfyller basal hygienisk standard.»

Kort, konkret, begrunnet – akkurat det sensor vil se.

Miniquiz – test deg selv på 60 sek

• Hvorfor må hendene være tørre før sprit?
  Svar: Vann fortynner alkoholen og senker protein-denatureringseffekten.
  
  

• Hvilke to områder glemmes oftest under håndvask?
  Svar: Tomler og håndledd.
  
  

• Hva er minimumsprosenten alkohol i hånddesinfeksjon?
  Svar: 70 %.
  
  

Mikro-case – slik svarer du muntlig

Case: Pasient klager på kløe mellom fingrene. Vis håndhygiene og forklar hvorfor den er viktig.

1. Utfør full prosedyre mens du sier høyt hva du gjør.
   
   

2. Forklar at kløen kan skyldes hudirritasjon fra såperester eller mikrobiell vekst.
   
   

3. Tilby hudkrem etter desinfeksjon for å bevare hudbarrieren.
   
   

Sensor hører fagkunnskap + ser korrekt teknikk; full score på hygiene­delen.

Lynplan: slik repeterer du uten å gå lei

• Dag 1–2: Tren hele prosedyren to ganger daglig; film deg selv én gang – se etter glemt tommel/håndledd.
  
  

• Dag 3: Gjør quiz på stoppklokke – kan du svare på teorispørsmålene under ett minutt?
  
  

• Dag 4: Late-night-practice: vask hendene med lys av og lukkede øyne; kjenn bevegelsene.
  
  

• Dag 5: Simuler eksamen med medstudent – én filmer, én utfører. Bytt roller.
  
  

• Kvelden før prøven: Gjør én rolig gjennomføring, se video – si «godt nok» og legg deg.
  
  

Avslutning

Basal hygienisk standard er lavthengende karakterpoeng. Øv til hver bevegelse sitter i muskelminnet – da slipper du å tenke, og sensor ser trygghet fra første sekund. Rene hender, høy karakter. Lykke til!

Fagprøve

Hvordan man skrive på skriftlig eksamen. Helsefagarbeider eksamen i  juni .

Nå har jeg fått noen mailer om jeg kan gi råd og tips til de som skal opp til fagprøven i Helsefagarbeider. Derfor tenkte jeg at det er blir den beste måten å presentere dere prøve som ble bestått. Dette er min eksempel på prøve som jeg tok i juni i år. Vei til å ta eksamen er langt og det er mye å lære seg om, men alt går bra. Dere må bare tenke i sine egne evner. Her følger min prøve, jeg bestemt meg at jeg vil gi dere tips og råd hvordan man kan vise den kunnskap man har. Lykke til.[Den følgende teksten er et eksempel eller "case", som kan tjene som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Noen eksempler kan være basert på reelle hendelser, men's andre er funksjonell fremstillinger.]Jeg jobber som helsefagarbeider i hjemmesykepleien og i dag fikk jeg ansvar for to brukere, Johan Olsen og Hilda Jensen.Johan Olsen er 75 år og har problemer med daglige gjøremål som personlige hygiene, påkledning og matlaging. Nylig fikk han diagnosen Alzheimer sykdom. Han liker å ligge lenge om morgenen men i dag skal han på dagsenteret og blir hentet kl.9.00.Hilda Jensen er 85 år og får hjelp til morgenstellet. Pårørende har meldt at Hilda er ustelt. Hun har det vanskelig å bevege og er redd å falle. Jeg skal vurdere sammen med henne om hun trenger hjelpemidler på badet for å klare seg mest mulig selv.Alzheimer sykdomJeg har blitt informert på morgens rapport om pasientene tilstand. Det er veldig viktig for å kunne gi god pleie som er tilpasset brukere sine behov. Jeg innhenter alle info før jeg går til dem. Det er mitt ansvar å være oppdatert om pasientens sin tilstand. På det andre er det viktig at jeg forstår hva tilstander innebærer slik at brukere kan føle seg trygge under pleien de får. Det skaper også tillit mellom meg og brukere.De første tegnene på Alzheimers sykdom kan være nedsatt orientering for tid og sted, vansker med å huske ting som å ta medisiner, handle mat, eller tilberede den. Det kan føre til muskel tap, svakhet, depresjon. Fare for komplikasjoner og nedsatt immunforsvar. Det er et sykdom som utvikler seg langsomt vanligvis over flere år. Andre vanlige symptomer på Alzheimer sykdom:Hukommelsen blir svekket, til å huske noe som person nylig opplevdEvnen til å lære seg nye ting blir svekketSier ofte ting om igjen og om igjenDårlig til å orientere segTar ikke initiativ, har det vanskelig med å bestemmeFøler deprimert, urolig og engsteligProblemer med å kle på seg, lage mat, betale regningerKommunikasjonsproblemerSpråk, skrivevansker,Endringer i personlighetEtter hvert kan det oppstå problemer med inkontinens ( pasient finner ikke vei til toalett)Mennesker med Alzheimers sykdom kan være mistenksomme.Det er viktig med god hygiene blant personale for å redusere smitte. Jeg følger rutiner med å vaske hender godt, har på meg arbeidsuniform. Jeg passer på at hår er oppsatt og har korte negler, ingen ringer, klokke . Jeg vasker hendene mine godt og gnir såpa mellom fingrene godt. Til slutt tar jeg sprit på hendene. Jeg passer på at jeg kommer til avtalt tid ( bruker er informert at jeg kommer hjem til ham og skal vekke ham) . Først skal jeg til Johan Olsen som er nylig diagnostisert med Alzheimer sykdom. Det kan bli veldig nyttig om i rapporten står noen resultater fra slike prøver som ADL ( den prøver hjelper med vurdering av aktivitetsnivå i dagliglivet. Klokke test og observasjon av sikkerhet hjemme.Først ringer jeg på dør til ham også låser meg inn med nøkkel fra hjemmesykepleietjenesten. Til å begynne med er det viktig å sette i gang tillitsskapende tiltak : Jeg hilser høflig og introduserer meg med fullt navn og sier ifra hvorfor er jeg har. Pasienter med demens husker ikke. Jeg tar hensyn til det at bruker liker å ligge lenge på morenen. Jeg vasker hendene når jeg er hos bruker. Det er å bryte smittekjeden.Jeg velger å sette ham rolig opp og heiser litt ryggen. Slik at han begynne å puste lettere å får mer ro.Jeg skal være tydelig og snakke rolig med pasienten.Problem: kommunikasjon med brukerRessurs: ikke orientert heller ikke klar,Må: unngå misforståelse

TILTAK	BEGRUNNELSE
Unngå dype samtaler	Pasienter med Alzheimer har vanskelig å delta i dype samtaler og har dårlig hukommelse
Bruk av korte setninger	De tar ikke flere beskjeder på en gang
Ved repetering bruker jeg det samme ord/setning	Gi mulighet til å kjenne igjen og å forstå
Jeg gir opplysninger om dato, årstid, leser høyt fra avis	Situasjoner er ‘’ufarlig’’ fordi jeg konfronterer ikke med det han ikke mestrer

Jeg skal ha bruker i fokus og gi rom for brukermedvirkning. Pasientene er selvstendige mennesker med egne meninger og jeg må ta hensyn til hans individuelle behov. For at han skal føle seg selvstendig autonom er det viktig at jeg gir ham muligheter til å gjøre små ting slik at han opplever at han har kontroll på livet sitt. Jeg spør ham om han vil stå opp, hvis han sier at han vil helst ligge litt så mener jeg og i mellomtiden går jeg på kjøkken og begynner å forberede mat til frokost. Jeg går igjen til ham og liten stund og spør hva slags klær han skal på seg. Jeg oppmuntrer han til å stå opp og nevner at han skal bli hentet til dagsenter. Jeg planlegger at stell kan ta en halv time og jeg må tenke at han trenger tid til å spise frokost.I forhold til påkledning så spør jeg ham hva han skal ha på seg. Det er viktig med de små valg at han opplever at han har brukermedvirkning og kan bestemme . Jeg prøver å være behjelpelig og passer på at han har riktig påkledning til årstid og været som er ute.Problem: påkledning situasjonMål: bruker har riktig klær på seg

TILTAK	BEGRUNNELSE
Hjelp å velge riktig klær Regnklær, undertøy osv	De brukere med Alzheimers sykdom mister evne til å orientere seg i årstida og har ikke lenger evner å forutsette seg hva slags klær de bør ha på seg Det sikrer brukerens velvære, livskvalitet og ikke minst at han skal beholde god helse, ikke bli syk, fryse

Pasient skal få dekket sine behov for mat, drikke. Måltidene er viktig. Eldre er utsatt for underernæring. Det er mitt ansvar for å sikre at han skal få mat.Jeg forberede til ham frokost.Forslag til frokost:Havregrøt med melk og frukt juice/melkTykke skiver grovt brød med pålegg(ost, fisk, kjøtt, leverpostei, ) og juice eller melkEventuelt kaffe til frokost ( jeg tar hensyn til vaner )Jeg husker om at hovedregel om mat er at den vekker sanser og minner. Måltid markerer tiden. Det er viktig i forhold til å skape trivsel. Matvarer varierer fra person til person og hvert menneske har sitt personlige forhold til mat. Han må få bestemme og bruke brukermedvirkning i forhold til valg av maten men jeg skal være til god hjelp og veiledning. Eldre med Alzheimer blir etter hvert avhengig av hjelp av andre.Når jeg dekker på bordet så sørger jeg at det er få ting der, slik at bruker blir ikke forvirret. Det er veldig bra med ensfarget duk og service, jeg skal skape kontrast. Unngå forvirring hva er mat. Jeg sørger at bruker går på toalett før han setter seg ved bordet. Det er viktig at jeg har en god tid til å sette med sammen med brukeren, gi ham hjelp og observere hvordan han spiser. Jeg tar hensyn til dårligere syn og plasserer maten at han ser den best. Jeg skaper en god stemning, ro og tid til å spise.Jeg passer på at det er ikke ekstra stimuli til stede. Slått av tv, radio.Problem: MåltiderMål: at bruker er forsynt, spist mat, forebygger underernæring, økt appetittenRessurser: Kommune Kjøkken, hjemmehjelp andre etter i kommunen/bruker ikke klar ikke orientert, Røde Kors

TILTAK	BEGRUNNELSE
Daglig aktivitet, tiltak med dagsenteret er bra, han kan treffe andre, gå spasertur	Aktiviteten øker behov for energi og gir sult følelsen
Rikelig med drikke	Vann er kroppens transportmiddel
Ha minst 3-4 måltider hver dag	Holder blodsukkeret og gir overskudd Forebygge underernæring
Samarbeid med ernæringsfysiolog i forhold til Kosthold som er rik med jern og vitaminer Levert middag fra kommunen	Jern forebygger anemi Maten som han får sal vare vitamin og mineral rikt Middagen ble levert hjem til ham, vi sikrer til at pasient får mat
Samarbeid med ergoterapeut i forhold til Hjelpemidler, spesielle bestikk	Han skal klare å spise selv
Eventuelt logoped + ernæringsfysiolog til å vurdere svelgevansker hvis slike forekommer	De hjelper med å tilpasse riktig kost konsistens
Få til mat venn eller besøksvenn fra Røde Kors	Hjelpe med å spise middager sammen, sikre at han spiser mat, eller få mulighet å få vite hvor mye han har spist i det hele.

Jeg skal sørge at han får hjelp til måltider og drar inn i bilde tverrfaglig samarbeid med flere i kommunen. Ergoterapeut vil bli behjelpelig i forhold til hjelpemidler, håndtering av bestikk, logopeden og ernæringsfysiolog kan hjelpe med vurdering av tygge, svelg vanker og foreslå riktig kost.Forskjellige hjelpemidler kan sikre bruker i forhold til sikkerhet hjemme. Jeg kan kontakte fastlege, ergoterapeut og Nav og hjelpemiddelsentralen i forhold til det. Bruker med Alzheimer sykdom må være trygt hjemme og det er viktig å ha det  fokus. Han skal ha trygghets alarm, bevegelsessensor, tv klokke til å minne ham å dags tid. Sensor ved døra som varsler at bruker vandrer på natta kunne bli veldig viktig for å sikre at bruker er hjemme og ikke farer ute.Jeg er ferdig litt før kl. 9.00 og går nesten samtidig når Johan Olsen blir hentet til dagsenteret. Jeg drar til Hilda Jensen og skal hjelpe henne med morgenstell. Pårørende meldte at hun er ustelt i det siste.Jeg kommer dit til avtalt tid. Ringer på døra og hilser. Jeg husker til å presentere meg.Jeg snakker med henne og forklarer henne at jeg skal hjelpe henne med dusj og stell. Jeg foretar morgenstell med dusj. Vasker hendene først og tar på meg hansker. Tar på og frakk hvis den er på stedet. Det er viktig at jeg lager å ha stell plan i forhold til det i samarbeid med pasienten . Det må kartlegges jevnlig hva han kan gjøre selv og med hva pleieren kan være behjelpelig.Jeg skal vite om hvilke vaner har hun/vi har forskjellig oppfatning hva som er god hygieneJeg skal følge min pleieplanJeg må ha alt med meg til å utføre stellJeg skal vite hvordan jeg skal bistå slik at hun klarer å gjøre mest selvJeg skal vite om hun har spesielle behov: hudproblemer som for eksempel krever ekstra tiltakJeg skal gjøre slik at pasient skal oppleve selvstendighet og mestringJeg opplyser til enhver tid hva jeg gjør og hva skal skje, jeg sier hva bruker skal gjøre. Jeg husker å være tydelig til enhver tid.Det er viktig med observasjon og rapportering av tilstanden hennes .Jeg skal observer:HudfarveTemperaturUtslettKløeOm huden virker elastisk eller tørrBlå flekker, rifter, sårGrunnleggende personlig hygiene erÅ vaske kroppHudpleieÅ stelle håretÅ pusse tennene eller munnstellÅ stelle føttene, klippe negleneEvn. SminkeFør man starter stellet, skal man alltid vaske/desinfisere hendeneEtter vask skal jeg ta av hanskene og desinfisere hendene for å forebygge smitte. Jeg skal bruke hansker under vask. Jeg skal sørge at rom har god temperatur slik at hun ikke fryser. Jeg lar henne og sitte på dusjstol. Stell bør foregå i ro. Jeg starter med å vaske ansikt og hår og vasker deretter nedover og avslutter og vaske nede til. Jeg startet å vaske urinåpning først for å unngå at bakterier kommer seg dit. Jeg vasker henne forfra og bakfra for u unngå a tarmbakterier fører til kjeden eller urinåpning. Jeg klipper negler og tær hvis pasient ønsker det. Jeg lar henne bestemme hva jeg skal utføre. Jeg gir rom for brukermedvirkning. Jeg kommunisere med henne under stelle. Spør henne hvordan hun opplever stell. Spør henne om familie, viser interesse og respekt. Jeg tørker hele kroppen. Jeg smører hele kroppen med lotion. Det vil også gi fysisk kontakt med andre mennesker som det gir opplevelse av velvære.Problem: personlig hygieneResurs: klar og orientert kommuniserer, men vanskelig å bevege seg/ personalet er til stede til å veiledeMål: stell, at pasient er ren, opplevelse av velvære

TILTAK	BEGRUNNELSE
Oppmuntring, gi ros under stellet av personalet motivation	For at pasienten skal være aktiv, oppleve mestring , og få mer selvtillit , god hygiene er viktig, myk og elastisk hud er mer motstandsdyktig

Problem : vanskeligheter å bevege seg, redd å falle, mulig immobilitetResurs: klar og orientert, kommuniserer/ frivillige organisasjoner Røde KorsMål: at hun skal bevege seg meg, forebygge immobiliteten

TILTAK	BEGRUNNELSE
Jeg informerer bruker	Om hva pasient kan gjøre selv, forklarer hva immobilitet fører med seg. Jeg sier til henne at Inkontinens kan føre til atrofi, osteoporose, inkontinens ok ikke minst redusert velvære. At hun kan selv forebygge komplikasjoner som vil oppstå
Jeg bruker pasientens ressurser i forhold til daglige aktiviteten. Noen små aktivitet er bedre enn ingen , hun skal skifte stilling, bevege anklene, ikke sitte stille.	Det er viktig å benytte alle mulighetene for aktivitet i daglig livet, det hjelpe rå forebygge komplikasjoner
Jeg spør om hun har lyst at jeg tar kontakt med frivillig organisasjon som Røde Kors de har som tjeneste som besøksvenn.	Bli med noen andre på tur, Skape trivsel, opplevelser, gir sosial kontakt. Hvis hun går ut å spise tur med noen som skal passe på henne vil hun oppleve mer ro, og etter hvert blir hun mindre trett, fysisk aktivitet virker mot depresjon
Fysioterapeut. Kan lage opplegg om er tilpasset for henne <berøring og massasje hos velvære klinikk	Fagfolk kan lage plan for henne Aktivitetene er med å øke blodsirkulasjonen, forebygger åreforkalkning, leggsår og svimmelhet

Under stellet jeg snakker med henne om hun har behov for hjelpemidler på badet. Jeg prøver og foreslå hvilke midler hun kan søke og tilbyr henne hjelp med å kontakte tjenester.
Problem: redd å bevege seg, fallResurs: klar og orientert, Nav, hjelpemiddelsentralen, informasjon, tilretteleggingMål: bruker skal være trygt hjemme

TILTAK	BEGRUNNELSE
Feste matter og tepper med teip Feste ledninger ( gulvlister) Fjerne dørstokker Sklisikre matter i dusj, bad og på gulv God og stabil dostol til dusj Støttehåndtak ved vegger Passert alt på høyde med bruker	For å forebygge fall, unngå for å klatre opp til å hente gjenstander
God belysning og bevegelse sensor på badet	Bevegelse sensor er fin da man trenger ikke å finne etter bryter spesielt på natta
Bevegelse alarm på badet	Hvis hun faller og ikke står opp etter en viss tid så blir det helsepersonalet varslet

Til å få alt dette på plass må jeg sørge for tverrfaglig samarbeid mellom forskjellige etater. Fastlege, ergoterapeut, Nav og hjemmesykepleien tjenester må samarbeide tett. Viktig å rapportere observere.Etter avsluttet vakt, reiser jeg til kontorer og skal rapportere alt i forhold til brukere.