Kommunikasjon
Hva er kommunikasjon?
Kommunikasjon kommer av det latinske ordet comminicare, som betyr “gjøre felles”.
Det finnes forskjellige måter å kommunisere på:
1) Å gjøre noe sammen eller i fellesskap.
2) Å snakke med eller til.
3) Å sende informasjon til hverandre.
Kommunikasjon er budskapsformidling. Der det er ord, språk, fakter, skriftlige og muntlige meldinger og lignende som erkommunikasjonshjelpemidlene, eller det som frakter budskapet. Å kommunisere skal ha som mål at de som kommuniserer oppnår noe som de har felles. I en kommunikasjon er det alltid minst to parter. Den ene kalles sender, den andre mottaker.
Hvorfor er det viktig at hjelpepleiere kommuniserer godt?
Som hjelpepleiere (og i alle andre yrker som har med mennesker å gjøre) er kommunikasjonsevnen sannsynligvis vårt viktigste arbeidsredskap. Dersom vi ikke klarer å kommunisere hensiktsmessig, og ikke kjenner til de forholdene som påvirker kommunikasjonen, kan vi vanskelig gjøre en god jobb. Skal vi kunne hjelpe en annen, må vi ha evnen til å kunne sette oss inn i den annens virkelighet. Det er en forutsetning for kommunikasjon. Hjelpepleieren skal kunne lære seg å kommunisere med pasienter/ klienter, brukere, også pårørende, på en måte som skaper TRYGGHET, TRIVSEL, TILLIT OG VELVÆRE.
Eksempler på støy i kommunikasjon.
Når det gjelder støy i kommunikasjonssammenheng, har begrepet en utvidet betydning. Alle forhold som forstyrrer kommunikasjonen kalles støy. Sykdom, smerter, sansesvikt og medisinbruk kan virke inn på kommunikasjonen. Støy brukes også som betegnelse på mange andre forhold som vanskeliggjør kommunikasjon. Eksempler er språkbarrierer (fremmedspråk, dialekter og lignende), fremmedord, ulik bakgrunn, manglende felles referanser (for eksempel bruk av slanguttrykk), misforståelser og uoppmerksomhet.
Hvis for eksempel en elev er uoppmerksom i timen når læreren beretter pensumstoff til en prøve, er det oppstått en kommunikasjonssvikt, eller støy i kommunikasjonen fordi eleven ikke følger med og heller ikke får med seg pensumstoffet.
Hvis for eksempel en pasient er av utenlandsk opprinnelse og ikke snakker det norske språk, kan kommunikasjonen svikte. Det er da viktig å gjøre seg forstått gjennom for eksempel kroppsspråket.
Hvis man bruker flere fremmedord i en setning til et barn, kan det oppstå kommunikasjonssvikt. Barnet forstår ikke de fremmede ordene og dette oppleves som støy i kommunikasjonen.
Kommunikasjonsprosessen
En enkel kommunikasjonsmodell består av
- sender.
- budskap.
- mottaker.
- tilbakemelding.
1) MENINGSINNHOLD:
Senderen må ha en tanke, en ide, en følelse eller et ønske som han vil formidle til en mottaker.
2) HENSIKT:
Du må formidle det du tenker til mottakeren.
3) INNKODING:
Ved hjelp av kunnskap, tidligere erfaringer, personlighet osv, koder du alt det du har tenkt på i hjernen din og omgjør det til budskapet.
5)AVKODING:
Hos mottakeren skjer det samme som hos senderen, men i motsatt rekkefølge.
Når vi kommuniserer skaper vi en felles forståelse ved å utveksle informasjon. Vi snakker, uttrykker oss gjennom blikk, tonefall, ansiktsuttrykk, kroppsholdning og bevegelser. Når mottakeren oppfatter og tolker informasjon slik senderen har ment, fungerer kommunikasjonen etter sin hensikt, altså godt. Du har forstått og får en følelse av å være verdt noe!
De tre kommunikasjonsformene:
1) VERBAL KOMMUNIKASJON:
- Tale
- Skrift
Eks: hvis en person snakker til meg, jeg lytter, har forstått og svarer tilbake, har vi en verbal kommunikasjon.
2) IKKE VERBAL KOMMUNIKASJON (Kroppsspråk):
- Gester
- Stemme, mimikk, blikk
- Berøring
- Påkledning
- Lukt
Eks: hvis jeg stryker en pasient på kinnet eller gir en vennlig klapp på skuldra som ros eller trøst, og pasienter smiler tilbake og viser at han ble glad for oppmerksomhet, har vi en ikke verbal kommunikasjon.
3) ANDRE KOMMUNIKASJONSFORMER:
- Musisk kommunikasjon
- Aktiv lytting
- Dobbeltkommunikasjon
Eks: hvis jeg setter på rolig musikk som pasienten liker, når pasienten er urolig og angstfylt og det virker, har jeg oppnådd en musisk kommunikasjon.
Verbal kommunikasjon:
Deles ofte inn i to grupper:
Primærkommunikasjon:
Sender og mottaker befinner seg på samme sted, til samme tid.
Kjenner hverandre.
God del felles kunnskaper.
Kommuniserer ved hjelp av talespråket, supplert med kroppsspråket.
Det foregår en toveiskommunikasjon.
Sekundærkommunikasjon:
Befinner seg på forskjellig sted.
Budskapet blir mottatt lenge etter at det ble sendt.
Kjenner ikke hverandre.
Sender kommunisere ved hjelp av skrift, spesialspråk, og eller bilder, og har som regel ikke mulighet til å bruke kroppsspråk.
Begge er låst fast i sender eller mottaker rollen;
Det foregår en enveiskommunikasjon.
Virginia Satir har utarbeidet noen regler for god muntlig kommunikasjon:
1) Snakk for deg selv.
2) Ikke generaliser.
3) Sett ord på dine ønsker.
4) Snakk om her og nå.
5) Gi hele meninger.
6) Unnskyldning er ikke nok.
7) Spør mindre hvorfor, heller hva eller hvordan.
Ikke verbal kommunikasjon
Oftest bruker vi det ikke-verbale språket for å understreke verbal språket. Andre ganger for å vise at vi ikke mener det vi sier. Andre ganger igjen brukes kroppsspråket istedenfor ord. Ord kan ikke alltid uttrykke våre følelser, sinnsstemning eller våre opplevelser. Blikk, berøring, taushet og smil er nesten viktigere enn ord i et kjærlighetsforhold. Kroppsspråket brukes sjelden alene, men sammen med verbal språket. Derfor er det viktig at kroppsspråket bygger opp under hva vi sier, ikke det motsatte.
Musisk kommunikasjon
Denne type kommunikasjon appellerer kanskje mest til følelseslivet, minner, opplevelser og lignende.
Skal du lykkes med god kommunikasjon, må du evne å benytte de gyldne øyeblikk, ha nok innsikt i hvilket informasjonsbehov som er til stede, og ikke minst ta deg den tid som er nødvendig.
I sum er dette en balansegang.
I en del nyere behandlingsformer musisk kommunikasjon vist seg å være svært vellykket når andre kommunikasjonsformer har kommet til kort.
Aktiv lytting:
KOMMUNISÈR
For å kunne gi tilbakemelding må du kunne motta tilbakemelding.
Konsentrer deg om fakta uten å bli berørt/avsporet av personlige kommentarer (sikker på at jeg selv kunne gjort dette bedre). Vær og forbli åpen.
Turnèr aggresjon avslappet og betenk at en enkel setning som: ”Beklager at du oppfatter det slik”, kan utvikle seg umåtelig produktivt.
KLARGJØR
Still spørsmål og lytt. Og lytt enda mer.
Bekreft at du oppfatter senders poeng.
Be om spesifikke fakta og eksempler.
BLI ENIGE – OPPSUMMER
Identifiser tilbakemeldingens formål (årsak til evt. tilbakemelding) og følg opp i samme retning med spørsmål.
Arbeid aktivt med akseptable løsningsforslag som de fleste kan enes om.
Formuler gjensidig akseptabel handlingsplan for godtatt løsning.
Noen mindre effektive Lyttevaner:
Avbrytelser.
Avvisning av underliggende emosjoner.
Gå i forsvarsposisjon.
Problemløsning uten mandat.
Ensidighet.
Pretendere lytting og tenke på noe annet.
Overføre egen erfaring til avsender.
Etc.
og noen direkte blokkerende Lyttevaner !
Dagdrømmerier.
Senders budskap betraktes som mindre viktig.
Selektiv hørsel: Mottaker hører kun det ønskelige.
Jumping to conclusions
Svarformulering når sender snakker.
Aktiv lytting er da ikke særlig viktig !
Mottaker ”har for mye å tenke på”.
Fornekter uttalelser uforenlig med egne meninger.
Kjedsomhet.
Negativ selvforståelse.
Framstå som den egentlige ekspert – på alt.
Hvor mye oppfatter egentlig gjennomsnittslytteren ?
Det å lytte er en kombinasjon av fysisk ferdighet, fokusering og
oppfatningsevne. Vi lytter best når vi:
Fysisk hører hva som blir sagt.
Forstår det som blir sagt og:
Husker det !
Vi må lære oss og lytte til atmosfæren i samtalen, til pausen og til oss selv:
LYTTING MED ØRENE:
Stemmeklangen: er den trist, glad, monoton osv.
LYTTING MED ØYNENE:
Blikkontakt: du observerer hvordan vedkommende sitter, hvordan han har beina, hendene, om han er urolig, redd, rolig eller trygg.
SELVE ATMOSFÆREN:
Hvordan er stemningen? Hvordan kontakten er, om det er varme og tillit osv.
PAUSER:
Man må være såpass trygg å rolig i situasjonen at det ikke oppstår pinlighet når det forkommer pauser.
Dobbeltkommunikasjon:
Ja, så ta nå den brusen da ” (men du får egentlig ikke lov!) Slik dobbeltkommunikasjon overfor barn er dagens foreldre eksperter på.
Dobbeltkommunikasjon er tvetydighet. Budskapet som sendes gjennom ord, samsvarer ikke med det som utrykkes via kroppsspråket.
Enda et eksempel kan være: du sitter på jobb intervju på en sommervikar jobb du i grunnen ikke har lyst på (men som dine foreldre har presisert at du skal søke på for å tjene egne penger). Du er vant til å få penger med foreldrene dine og ser helst at sommeren skal gå til fest, bading og morsomheter. Under intervjuet blir du stil spørsmål om hvordan du ser på eldre mennesker, om hvordan du kan være en god hjelper i sommer osv. Du svarer bare mekanisk at det er greit å jobbe med mennesker og du er en flink hjelper/pleier. Men kroppsspråket ditt er noe helt annet enn det verbale språket ditt. Du himler med øynene, gjesper og ligger halvveis i stolen og ser ut vinduet. Intervjueren får tvetydige signaler: han hører du sier du er intr i jobben, men med kroppsspråket ditt forstår han at du ikke finnes intr i det hele tatt. Du har sendt ut tvetydige budskap. Noe som kan føre til forvirring og som er svært uheldig i de fleste situasjoner. I denne sammenhengen får du nok ikke jobben!
Kommunikasjonsprosessen
Hvor mye oppfatter egentlig gjennomsnittslytteren ?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar