11.29.2013

Sykdommer i nervesystemet

Sykdommer i nervesystemet

1) Hva skjer i nervesystemet som fører til MS?

Ordet multippel sklerose betyr flere (multippel) fortykninger (sklerose). Myelin er en type fettstoff som omgir og isolerer nervefibrene i sentralnervesystemet (hjerne- og ryggmarg). Ved MS blir myelinet ødelagt og etter hvert erstattet med arrvev. Arrvevet kan opptre i mindre eller større felter (plakk) hvor som helst i sentralnervesystemet. Sykdommens forløp og symptomer avhenger av hvilke deler av nervesystemet som rammes.

2) Hva er symptomer ved MS?

Symptomene vil avhenge av hvor i sentralnervesystemet skaden er, og vil derfor variere sterkt fra pasient til pasient. Likevel er det noen områder som rammes hyppig, for eksempel synsnerven. De første symptomene på sykdommen kan derfor være synsforstyrrelser i form av tåkesyn, delvis fargeblindhet eller kortvarig blindhet. Andre symptomer er en nummen følelse og eventuelt prikking i beina. Disse plagene kan forsvinne etter ganske kort tid. Mange pasienter opplever tretthet som et svært plagsomt tidlig symptom. Typisk for MS er at pasienten har lange perioder uten symptomer (REMISJON). Når nye symptomer oppstår, er det sjeldnere og sjeldnere at de forsvinner helt igjen.

3) Hva er spesielt viktig i behandlingen av MS?

Det finnes ingen helbredende behandling av selve sykdommen. Men kortison gitt som en kort kur, har vist seg å kunne forkorte, eventuelt redusere styrken av nye symptomer. En ny medisin (interferon) har også vist seg å kunne redusere antall angrepsanfall hos noen pasienter. Det er viktig at pasienten greier seg selv så lenge som mulig. Fysioterapi og ergoterapi er derfor viktig. Fysioterapeuten vil kunne hjelpe pasienten med å opprettholde bevegelsesfunksjonen, og bistå med styrke og balansetrening. Ergoterapeuten har som hovedoppgave å hjelpe pasienten i trening i daglige ferdigheter: lage mat, spise og kle på seg. Han vil også kunne utrede behovet for og skaffe hjelpemidler som gjør det lettere for pasienten å greie seg selv. Det kan være alt fra tilpasninger i huset og spesielle kjøkkenredskaper til spesialinnredet bil.

4) Beskriv kort de ulike typene epilepsianfall:

Den hyppigste formen er KRAMPEANFALL MED BEVISSTHETSTAP. Over halvparten av pasientene får et forvarsel før krampeanfallet kommer (spesielle syns- eller hørselsfornemmelser eller små rykninger et sted i kroppen). Deretter følger selve anfallet, med rykninger i hele kroppen og bevissthetstap. Krampene begynner ofte med at kroppen og lemmene blir stive. Denne tilstivingen kan føre til at pasienten slutter å puste en kort tid, og han kan få en blålig hudfarge og skum i munnvikene. Så følger krampetrekninger i hele kroppen før pasienten blir liggende avslappet, bevisstløs og ofte våt av svette. Noen får avganga av urine eller avføring under anfallet. Pasienten kan bite seg i leppa eller tunga. Hele anfallet er som regel over i løpet av et par minutter. Dersom et anfall ikke gir seg, eller et nytt anfall begynner før pasienten har våknet til, kalles det status epilepticus. Dette kan være livstruende og krever rask legebehandling.
En annen anfallsform opptrer vanligvis i skolealder og kalles ABSENSANFALL. Der har personen gjentatte bevissthetstap som varer bare et øyeblikk. Pasienten kan få et stirrende blikk, og det er umulig å få kontakt med vedkommende. Når anfallet er over fortsetter han som om ingenting var skjedd.

5) Hvordan forebygge epileptiske anfall?

Avhengig av hva det er som ser ut til å utløse anfall, kan anfallsforebyggende tiltak være å sørge for gode rutiner i forhold til søvn og mat, unngå stress, diskoteklys, flimmer på fjernsyn, stort alkoholforbruk og uregelmessig bruk av medikamenter.

6) Hva er førstehjelp ved et GTK- anfall?

Vær rolig. Anfallet gir ikke smerter og går oftest over av seg selv i løpet av 2-3 minutter. Sørg for at vedkommende ligger mest mulig bekvemt, samtidig som du beskytter hodet mot støt. Stikk ikke noe mellom tennene – det kan gi tannskader, gi heller ikke drikke. Forsøk ikke å stanse krampene eller "gjenopplive" vedkommende. La vedkommende være i fred til anfallet har gått over av seg selv. Når krampene har gitt seg, er det viktig å sørge for frie luftveier. Legehjelp eller sykehusinnleggelse er bare nødvendig hvis vedkommende er skadet eller anfallet er langvarig – eller hvis det kommer flere anfall i serie uten oppvåkning mellom anfallene.

7) Beskriv de vanligste symptomene på parkinsonisme:

Tremor
Det vanligste symptomet er skjelving (tremor) og ses hos 80 %. Denne skjelvingen er ofte ensidig og ofte av ”pilletremor-type” og har frekvens 6 til 8 Hz (svingninger / sekund.) Den begynner hos mange ensidig i en arm og pasienten gnir tommelfinger mot langfinger på samme side.
Rigiditet
Muskelstivhet som kan gi smerter, ofte også tannhjulsrigiditet. (stivhet)
Hypokinesi
Langsomme bevegelser (hypokinesi) og redusert armbevegelser ved gange og redusert mimikk i ansiktet.
 Hvilke forebyggende tiltak/ behandling kan være med å holde en pasient med Parkinsons sykdom, selvhjulpen så lenge som mulig?
Den medikamentelle behandlingen tar først og fremst sikte på å tilføre hjernen mer dopamin. Medisinen er svært effektiv, selv om virkningen ofte avtar etter flere års bruk.
Fysioterapien består av øvelser for å rette på holdning og gange, styrketrening og øvelser for å fremme koordinering av muskelarbeidet. Særlig viktig er gåtrening.
Ergoterapi er også svært viktig. Det finnes mange hjelpemidler som kan lette pasientens hverdag.
Kirurgisk behandling brukes i sjeldne tilfeller og bare når medikamentell behandling ikke fører frem. Det viktigste en person med parkinson kan gjøre, er å være i aktivitet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar