Trombose og emboli hos eldre — forebygging, symptomer og tiltak for helsefagarbeidere

Trombose og emboli hos eldre — forebygging, symptomer og tiltak

Det er mandag morgen på sykehjemmet. En av beboerne, Arne (78), ble operert for hoftebrudd for tre dager siden og har ligget mye i sengen siden operasjonen. Da du kommer inn for å hjelpe ham med morgenstellet, legger du merke til at venstre legg er hoven, varm og rød. Arne klager over smerter i leggen — «det verker og kjenner jeg helt opp i lysken,» sier han. Du kjenner intuitivt at dette ikke stemmer. Pulsen i foten er fin, men leggomkretsen er tydelig større på venstre side enn på høyre.

Trombose — eller dyp venetrombose (DVT) — er en tilstand der det dannes en blodpropp i en av de dype venene, oftest i leggen eller låret. Hos eldre øker risikoen for trombose betraktelig på grunn av nedsatt mobilitet, aldersrelaterte endringer i blodårene, og økt forekomst av andre risikofaktorer som hjerte- og karsykdommer.

Som helsefagarbeider er du sentral i både å forebygge trombose og å oppdage symptomene tidlig. I denne artikkelen går vi gjennom hva trombose og emboli er, risikofaktorer hos eldre, forebyggende tiltak, symptomer du skal være oppmerksom på, og hva du gjør ved mistanke — med et konkret case til fagprøven.

Hva er trombose og emboli?

Trombose er en blodpropp som dannes i blodåren, oftest i dype vener i leggen eller låret (dyp venetrombose). Blodproppen kan delvis eller helt tette blodåren, slik at blodsirkulasjonen blir hindret. Dette fører til hevelse, smerte og varme i området.

Emboli oppstår når en del av blodproppen løsner og følger blodstrømmen til et annet sted i kroppen. Den vanligste og farligste formen er lungeemboli, der proppen setter seg i en lungearterie og hinder blodgjennomstrømningen til deler av lungen. Lungeemboli er en akutt, livstruende tilstand.

Trombose og emboli er to sider av samme sykdom — venøs tromboembolisme (VTE). Hos eldre er forekomsten av VTE høyere enn i noen annen aldersgruppe, ifølge Folkehelseinstituttet.

Risikofaktorer hos eldre

Flere forhold øker risikoen for trombose hos eldre. Noen av de viktigste er:

• Immobilisering: Langvarig sengeleie, lammelser eller nedsatt mobilitet gjør at blodet sirkulerer dårligere i bena. Dette er den vanligste årsaken på sykehjem og i institusjon.
• Kirurgi og brudd: Spesielt hoftebrudd og kneoperasjoner. Eldre som er operert har betydelig økt risiko de første ukene etter inngrepet.
• Hjerte- og karsykdommer: Atrieflimmer, hjertesvikt og åreforkalkning øker risikoen.
• Kreft: Både sykdommen selv og enkelte kreftbehandlinger øker risikoen for blodpropp.
• Overvekt: Økt kroppsvekt gir økt trykk i venene og redusert sirkulasjon.
• Dehydrering: Væskemangel gjør blodet tykkere og mer seigt, noe som øker faren for proppdanning.
• Tidligere trombose eller emboli: Risikoen for ny propp er betydelig forhøyet.

Mange eldre har flere av disse risikofaktorene samtidig. Derfor er forebygging spesielt viktig i denne aldersgruppen.

Forebygging av trombose — E-sirkulasjon

Forebygging av trombose handler i stor grad om å holde blodet i bevegelse. I helsefagarbeiderlæren brukes ofte «E-sirkulasjon» — en huskeliste for forebyggende tiltak:

• E — Ernæring: Sørg for tilstrekkelig væskeinntak (minst 1,5 liter per døgn hvis ikke annet er forskrevet). Unngå dehydrering. Et fiberrikt kosthold forebygger også obstipasjon som kan gi press på venene.
• s — sirkulasjon: Stimuler blodgjennomstrømningen. Unngå stramme klær og strømper som kan hindre sirkulasjonen. Bruk eventuelt støttestrømper (elastiske strømper) som forskrevet.
• i — individuell tilrettelegging: Vurder hver enkelt persons risiko. Eldre som har hatt trombose før, eller som er nylig operert, trenger ekstra oppfølging.
• r — ro og bevegelse: Oppmuntre til bevegelse i sengen — tå- og hælbevegelser, sirkulasjonsøvelser i ankler. Unngå langvarig stillesitting. Få pasienten opp av sengen så snart som mulig.
• k — kompresjon: Elastiske støttestrømper (kompresjonsstrømper) reduserer risikoen for blodpropp ved å forbedre blodstrømmen i bena. De skal måles og tilpasses individuelt.
• u — understøttende tiltak: Hev bena når pasienten sitter i stol eller ligger i seng. Blodet renner lettere tilbake til hjertet når bena er hevet.
• l — legemidler: Noen pasienter står på blodfortynnende medisin (antikoagulasjon) som forebygging. Sørg for at medisinen blir gitt som forskrevet.
• a — aktivisering: Fysioterapeut bør vurdere bevegelsestrening. Gåturer og enkle øvelser opprettholder sirkulasjonen.
• s — sårforebygging: God sirkulasjon forebygger også trykksår og leggsår. Dårlig sirkulasjon gir økt risiko for begge deler.
• j — journaldokumentasjon: Dokumenter alle forebyggende tiltak, observasjoner og eventuelle endringer i pasientens tilstand.
• o — opplæring: Lær pasienten og pårørende om tegn på trombose og viktigheten av bevegelse og væske.
• n — nøye observasjon: Sjekk bena daglig for tegn på hevelse, rødme, varme og smerter. Mål eventuelt leggomkretsen.

Symptomer på trombose — hva du skal se etter

Tidlig oppdagelse av trombose kan redde liv. Vær spesielt oppmerksom på eldre som har flere risikofaktorer. Symptomene på dyp venetrombose inkluderer:

• Hevelse i én fot, ankel eller legg — oftest på én side. Sammenlign med den friske siden.
• Smerter eller ømhet i leggen, som kan spre seg opp i låret. Smerten beskrives ofte som verkende eller krampelignende.
• Varm og rød hud over det berørte området.
• Synlig utvidelse av overfladiske vener i benet.
• Spenning i huden — huden kan føles stram og glinsende.

Hvis en blodpropp har løsnet og blitt til en lungeemboli, kommer symptomene plutselig:

• Plutselig tungpusthet (dyspné)
• Brystsmerter som blir verre ved dyp pusting
• Hoste — eventuelt med blodtilblandet slim
• Rask puls (takykardi)
• Svimmelhet eller besvimelse
• Blå lepper (cyanose)

Lungeemboli er en akutt medisinsk krise. Ved mistanke: ring 113 umiddelbart.

Hva du gjør ved mistanke om trombose

1. Ikke masser — massasje av et ben med trombose kan løsne proppen og føre til lungeemboli.
2. Hold benet i ro — unngå at pasienten beveger benet unødig.
3. Hev benet — legg benet høyt for å redusere hevelsen.
4. Kontakt sykepleier eller lege — beskriv symptomene: hvor lenge har benet være hovent? Når startet smertene? Har pasienten tidligere hatt trombose?
5. Dokumenter funnene — noter omfang av hevelse, hudfarge, temperatur og eventuell leggomkretsmåling.
6. Forbered til utredning — legemistenke trombose bekreftes med ultralyd (duplex-ultralyd) av benets vener.

Behandling ved trombose

Ved bekreftet trombose starter behandlingen raskt for å hindre at proppen vokser eller løsner:

• Blodfortynnende medisin (antikoagulasjon): Injeksjoner med lavmolekylært heparin (Fragmin, Klexane) i akuttfasen, deretter tabletter (Warfarin, Eliquis, Xarelto eller Pradaxa) i 3–6 måneder eller lenger.
• Kompresjonsstrømper: Reduserer hevelse og risiko for posttrombotisk syndrom.
• Oksygen: Ved lungeemboli er oksygentilførsel via nesekateter eller oksygenmaske ofte nødvendig.
• Hevet ryggleie og thoraxleie: Ved lungeemboli hjelper hevet overkropp pasienten å puste lettere.

Som helsefagarbeider er din rolle å gi medisiner som forskrevet, observere effekt og bivirkninger (spesielt tegn på blødning), følge opp kompresjonsstrømper og dokumentere pasientens tilstand.

Pasientcase: Arne (78) med mistanke om trombose

Arne er 78 år og bor på sykehjem. For tre dager siden falt han og brakk hoften. Han ble operert og er nå tilbake på sykehjemmet. Han har ligget mye i sengen og har ikke kommet opp ennå. Du oppdager at venstre legg er hoven, varm og rød sammenliknet med høyre. Arne sier det verker i leggen.

Dine tiltak som helsefagarbeider:

• Måler leggomkrets på begge ben — venstre er 5 cm større enn høyre.
• Unngår massasje eller bevegelse av det vonde benet.
• Hev venstre ben med én til to puter.
• Kontakter sykepleier umiddelbart som varsler lege.
• Dokumenterer funnene i pasientjournalen.
• Følger opp med tromboseprofylakse (blodfortynnende) som legen forskriver.
• Samarbeider med fysioterapeut om gradvis mobilisering når det er trygt.

FAQ — Trombose og emboli hos eldre

Hvorfor er eldre spesielt utsatt for trombose?

Eldre har flere risikofaktorer som ofte opptrer samtidig: nedsatt mobilitet, flere kroniske sykdommer, økt forekomst av kirurgi og brudd, og aldersrelaterte endringer i blodårenes elastisitet. Kombinasjonen av disse gjør eldre til en høyrisikogruppe for venøs tromboembolisme.

Hva er forskjellen på trombose og åreknuter?

Trombose er en blodpropp i en dyp vene — dette er alvorlig og krever behandling. Åreknuter er overfladiske, utvidede vener som ikke er farlige i seg selv, men som kan gi økt risiko for overfladisk blodpropp (tromboflebitt). Overfladisk blodpropp kan i sjeldne tilfeller spre seg til de dype venene.

Hvor lenge må en eldre med trombose behandles?

Standard behandlingstid er 3–6 måneder med blodfortynnende medisin. Hos eldre med gjentatt trombose eller vedvarende risikofaktorer kan behandlingen vare livet ut. Legen vurderer nytte versus risiko for blødning.

Hvordan forebygger vi trombose hos sengeliggende på sykehjem?

Hovedtiltakene er: kompresjonsstrømper, tidlig mobilisering, væske, bevegelsesøvelser i sengen, heve bena, og blodfortynnende medisin ved høy risiko. Helsedirektoratet anbefaler systematisk risikovurdering av alle eldre som innlegges.

Er flyreiser farlig for eldre som har hatt trombose?

Ja, lange flyreiser (over fire timer) øker risikoen for trombose. Eldre som har hatt trombose bør bruke kompresjonsstrømper, bevege bena regelmessig, drikke godt og eventuelt ta blodfortynnende medisin som forskrevet under reisen.

Oppsummering

Trombose og emboli er alvorlige tilstander som rammer eldre oftere enn noen annen gruppe. Som helsefagarbeider har du en avgjørende rolle i forebygging gjennom E-sirkulasjon, mobilisering, væskebehandling og kompresjon. Du er også ofte den første som oppdager symptomene på trombose eller lungeemboli — og rask handling kan redde liv. Kunnskap om risikofaktorer, symptomer og riktig akutt håndtering er derfor helt sentralt i jobben din.

Les også vår artikkel om hjertesvikt hos eldre — en annen viktig sirkulasjonssykdom du må kjenne til.

Kilder: Helsedirektoratet — Forebygging og behandling av venøs tromboembolisme | Folkehelseinstituttet — Trombose og emboli i Norge | NDLA — Sirkulasjon og tromboseprofylakse | NSTH — Retningslinjer for antitrombotisk behandling