Hygiene Morgenstell

Hygiene Morgenstelle

Hygiene god personlig hygiene. Har arbeidsuniform på, oppsatt hår, ingen smykker, klokke, ringer og lignende, har korte negler uten neglelakk. I løpet av dagen kan det samle seg rikelig med såperester, svette, hudpartikler, sopp og bakterier under ringene og lange negler. Neglelakk bevarer sjelden hel overflate ved hyppig håndvask, og er da et samlingssted for mikroorganismer.

Rapport for å kunne gi god pleie til pasientient behov,må jeg innhente info før jeg går inn til pasientient. Mitt ansvar å være oppdatert om pasientient tilstand. Vasker hendene mine: Skyller hendene under rennende vann. Tar såpe fra dispenser. Vasker hendene grundig i ca 20 – 30 sekund. Gnir såpa godt mellom fingrene, på håndflaten, på håndryggen og på håndleddet, tommelen, fingertuppene og fordypningen mellom fingrene. Skyller så av såpa. Klapptørker godt med et engangspapirhåndkle. Stenger krana med det brukte engangshåndklær. Smører hendene med håndkrem. Hendene er vårt viktigste arbeidsredskap, men også det farligste. Derfor må vi bryte smittekjeden v/ håndvask og unngår dermed smittespredning. Slik at hendene ikke berører krana og blir forurenset. Unngår uttørking og sprekker i huden. Sprekker kan bli inngangsport for mikroorganismer. Banker på døra. God morgen, ser om d mangler noe på badet, unngå å forlate pasientient. Slår på alarmen, pleierne ser at pasient får hjelp, pasient får hjelp. Slår på lyset_ ha mulighet til å observere pasientient allmenntilstand, hudfargen, måten pasient puster på. Forklare at ska få stelt se å spis frokost, er desorientert pga sykdommen å my angst, viktig å vær rolig, oppleve trygghet. Tar på tøfler, sklir ikke, ikke kaldt, hygienisk. Støtter til badet. Hanskebruk: alltid når man tar av bleien. Observasjon av avføring. Hjelper pasient på do. Vasker hendene mine. Tar på stellefrakk: beskytter arb. Tøyet mot å bli tilsmittet av patogene bakterier og virus, hindrer at jeg overfører smittestoffer fra pasientient til pasientient, og til meg selv. Håndduk i pasientient fang: ska ikke blott pasientient unødvendig. respekt for pasient privatliv, eldre å syke lett for å fryse. Sett på vann, renne t oppnådd behagelig temp, pasientient kjenne etter. pasientient vasker ansiktet: 3 tall rundt øynene, ansiktet. Tar på såpe: Såpa samme ph verdi som huden: 5,5. Beskytte hudens syrekappe, ph bør være mellom 4- 6. Brystet. Vasker armene, hendene, vasker godt mellom fingrene og rundt neglene. magen, ryggen. Tørker godt: kan oppstå sopp å sårhet v for my fuktighet. Legger brukt vaske og håndduk i skittentøy pose. Viktig regel på alle institusjoner: aldri legg noe skittent i gulvet, unngår spredning av mikroorganismer, forebygger infeksjoner og smittespredning. Kler på oventil. pasients på at d ikke er fuktighet under brystene. Tar på BH. passe på at den ikke er for stram.

Kan føre til sår hud. BH ikke for stram, kan føre til at den gnager i huden hennes, ubehagelig, gir smerter og sår. Tar på bleietruse, strømpebukse, sokker, bukse, sko. Vasker hendene mine, engangshansker: hanskebruk er et sikkerhetstiltak i tillegg til håndvask. Bryter smittekjeden, skaper en avstand som kan vær godt for pasient. Hansker er ingen absolutt beskyttelse mot mikroorganismer, kan gå hull på dem. Stiller seg forann vasken. Tar en ny vaskeklut, skyller under rennende vann, såpe med ph 3.5. For å opprettholde den naturlige ph balansen. Starter m å vaske rundt urinrørsåpningen. Holder tilside de ytre kjønnsleppene, mens vasker forsiktig. Unngå at bakt. kommer dit fra huden, unngå urinveisinfeksjon. Vasker forfra og bakover. Unngå å føre tarmbakterier t skjeden ell urinrørsåpningen. Skyller kluten, vaker engang t uten såpe, unngår svie å kløe. Tørke godt i alle hudfolder: forebygge sårhet.

BARBERING

Strammer huden, barbere ansiktet og halsen, hører med til mannens morgenstell, selvbilde. MANN: trekker forhuden forsiktig tilbake og vasker rundt urinrørsåpningen og glans. Skyller godt. Klapptørker godt. Trekker forhuden frem igjen. Løfter pungen forsiktig opp og vasker der å i lysken. Vasker godt i sete og rundt endetarmsåpning. Tørker godt. Legger brukte vaskekluter å håndduker i skittentøypose. Observasjon av huden, utsatte steder: farge, temperatur. Ører, bakhode, nakke, skulderblad, albuer, sete, hofter, innsiden av knær, ankler, hæler. Forebygger trykksår ved å vaske og tørke godt på utsatte steder, smør m hudkrem.

 Trykksår

Oppstår pga dårlig blodsirkulasjon i huden når huden, underhuden og musklene blir klemt mellom knoklene og underlaget over lengre tid. Det blir for dårlig oksygentilførsel til vevet, kan oppstå vevsskade og sår. Unødvendig og smertefull belastning for pasient, som vi kan forebygge. God hudpleie holder huden elastisk og smidig, mer motstandsdyktig mot sårdannelse. Skal ikke gni kremen inn i huden på beina ell armene, massasje kan ødelegge de små blodårene i huden hos eldre mennesker. Tar på nye hansker å smører med barrieresalve, danner en hinne som hindrer fuktighet (urin) i å løse opp huden. Tar på bleiebuksen, strømpebuksen og buksen, passe på at underskjorten ligger godt nedi buksa: ikke skrukker og bretter- ubehagelig. Kan føre t sår. V å spørre pasient kan jeg rette opp hvis pasient ikke er fornøyd. Vasker hendene mine. Sette seg på stol foran vasken. Gre hår, vasker hender, tar på m hansker, stell av tenner: god tannpleie forebygger tannråte og infeksjoner i munnhulen. Dårlige tenner kan føre til dårlig tyggefunksjon og dårlig matlyst. Vasker hender. Ha på eventuell smykke, klokke. Forklarer at pasient skal spise frokost, vise vei. Trygg å tilhørighet. Inn att på badet: knyte en knute rundt søppelposen. Tar m m vaskeklutene og hånddukene samt søppelposen inn på skyllerommet, kaster søppelet. Legg skittentøyet i henviste skittentøyposer. Vasker hendene mine(alltid etter skylleromsarb). Vaske å håndduker har ikke vært i kontakt m gulvet, dette fordi gulvet kan være en smittespreder. Smitte spres via: direkte kontakt m hendene: kroppsvæske, skitne instrument, skittent tøy m.m. indirekte kontakt m hendene: brukte håndklær, vannkraner, håndtak m.m. sett i ny søppelpose i bossbøtta. Rydd på plass alt utstyret jeg har brukt. ser om d e nå som mangler. Viktig at alt e tilrettelagt t enhver tid, unngå å forlate pasient. Vasker hendene før jeg henter: underlaken, plastunderlag, stikklaken, kladd, 2 putevar, dynetrekk. Legg d i den rekkefølgen jeg skal bruke det. Da har e alt tilrettelagt til sengeskift. Tar m en skittentøypose inn på rommet før skift. Rent å skittent tøy skal holdes atskilt, for å unngå å spre mikroorganismer skal man alltid legge brukt tøy direkte i en skittentøys tralle ell pose. Aldri ligge på gulvet.Går på skyllerommet og fyller i varmt vann med rengjøringsmiddel i en bøtte, og tar med en klut. Desinfiserer hendene mine. tar hånda under dispenseren med desinfeksjonsmiddelet, kommer det automatisk desinfeksjonsmiddel i tilrettelagt nødvendig dose. Senga skal alltid vaskes når en utfører helskift på seng. Har vært i kontakt med forurensende gjenstander, skal alltid vaske eller desinfisere hendene før sengeskift. Håndhygiene med et desinfeksjonsmiddel har en bedre og hurtigere effekt når det gjelder å fjerne mikroorganismer, enn såpe og vann. Håndvask og hånddesinfeksjon kan brukes på lik linje, men hvis hendene er forurenset med organisk materiale som blod, urin eller avføring, må hendene vaskes med såpe og vann. Desinfeksjonsmidlene har dårlig evne til å trenge seg inn i organisk materiale. Trekker opp gardinene på rommet. Setter vinduene på gløtt. Frisk luft er viktig både for pasientienten og personalet. Hever senga i pasientse arbeidshøyde. Viktig at senga er i pasient høyde i forhold til min høyde, og at jeg arbeider med riktig arbeidsstilling. Unngå belastningsskader som kan oppstå pga feilbelastninger i skuldre/ rygg. Viktig at man hever senga i ca hoftehøyde, man jobber med hendene rett frem, slipper å bøye seg ned og jobber med rett rygg. Løsner senga fra låsemekanismen, triller den ut fra veggen. Gjør at jeg får god plass og kommer til over hele senga. Vrir kluten i bøtta, vasker av støv og eventuelt skitt fra senga. Starter m sidene og sengehesten, deretter tar jeg under senga og hjulene. Viktig at det blir jevnlig rengjort på rommene. Personalet som har ansvaret for sengene til pasientientene. I støv kan det samle seg mikroorganismer som er svært uheldig med tanke på smitte og infeksjoner. Heller er det ikke særlig hygienisk å sove i en seng som er tilgriset. Tar av brukt tøy og legger det direkte i skittentøyposen. Ikke i kontakt m gulv. Legger lakenet over madrassen, fester det v å brette det inn under madrassen oppe og nede. Fester større innbrett ved hodeenden enn ved fotenden. pasientienten sklir ofte ned i senga og trekker lakenet med seg. Bretter hjørnene ved å holde venstre hånd øverst på madrassen, bruker høyre hånd til å dra ut fliken og legge oppå madrassen. Holder fliken oppe med venstre hånd og holder lakenet inntil madrassen med høyre. Bretter over fliken m venstre hånd, bruker høyre til å legge bretten stramt under madrassen. Dette gjøres i alle fire kantene og omvendt enn beskrevet på høyre sidene. Strammer og fester lakenet på midten med engangsplast. Bretter engangsplasten dobbel. Legger den med bretten mot hodeenden, litt ovenfor midten av senga. pasientser på at den er glatt. Hvis jeg fester den under madrassen, blir det glatt og vanskelig å feste stikklakenet. Legger stikklakenet på tvers litt ovenfor midten, slik at det dekker engangsplasten helt. Fester stikklakenet godt på begge sidene. Viktig at alt sitter stramt, så man unngår krøll og ubehageligheter for pasientienten som skal ligge i senga. Legg på en sengebleie. En sengebleie er en engangskladd, som har en plastunderside og en overside av absorberende materiale. Sengebleien blir brukt for å beskytte både pasientientens hud og sengetøyet, siden pasientienten er inkontinent. Tar putevar på putene, og legger putene på plass. Legger den største nederst, deretter den minste oppå. pasient trenger to puter for å oppnå støtte når han ligger. Tar på dynetrekk: vrenger dynetrekket over dynen og rister den. Er veldig obs på at ikke dynen er i kontakt med gulvet. Legger dyna med åpningen i fotenden. Bretter dyna inn i fotenden og på begge sidene. Bretter dyna som en sofa i senga.

Rent tøy skal aldri i kontakt med gulvet. Åpningen skal være i fotenden fordi da kommer ikke pasient i kontakt med den og det er hygienisk og ser fint ut. Bretter dyna som en sofa fordi at pasientienten ligger for det meste om dagen, og kan til tider være urolig og sette føttene under sengehesten. Dyna blir derfor som en støtte og beskyttelse for pasient. Legger et sengeteppe fint oppå dyna. Samt en sengebleie. Sengeteppe er til for beskyttelse samt at det ser mer koselig og fint ut. Sengebleie fordi pasientienten er inkontinent, så den er der for å beskytte sengeklærne for urin. Senker senga i pasientselig høyde for pasientienten. I dette tilfelle helt ned på max. Det skal være lett for pasientienten å sette seg ned i senga, samt reise seg. Sikrer senga med å senke den helt ned fordi hvis pasientienten faller ut fra senga, blir fallhøyden mindre og skadene derfor mindre. Skyver senga tilbake til veggen. Låser den. Det er veldig viktig å låse fast senga, For å sikre at pasient ikke faller eller slår seg ved legging eller når han skal stå opp. Tar m m skittentøyposen og vaskebøtta og kluten inn på skyllerommet. Legger sengeklærne i henviste skittentøysekker. Legger kluten i henvist skittentøysekk. Viktig at man sorterer skittentøyet fordi det skal vaskes på forskjellige grader, har forskjellige farger og skal derfor ikke blandes. Tømmer ut vannet fra vaskebøtta og setter vaskebøtta inn i dekontaminatoren. Denne maskinen vasker ved meget høy temperatur slik at bøtta blir fri for bakterier/ helt ren, og klar til bruk igjen. Maskinen bruker dessuten få minutter på vask, og er derfor effektiv. Vasker hendene mine. Skal alltid vaske hendene både før og etter sengeskift. Går inn igjen på badet og tar med meg barbermaskinen inn på skyllerommet. Observerte fra stellet at maskinen trengte en grundig rengjøring. Plukker de forskjellige delene fra hverandre, og rengjør med en børste som hører til. Pusser. Etterpå legger jeg delene i sprit og lar de få ligge en god stund, før jeg setter de på plass i maskinen igjen. Viktig å rengjøre maskinen daglig ved å åpne og tømme den, deretter børste vekk skjeggrestene med en kost. Når man ser det trengs, rengjør man maskinen skikkelig ved å legge delene i sprit. Dette gjør at maskinen blir mer effektiv og brukervennlig, samt at holdbarheten øker. Desinfiserer hendene mine og legger barbermaskinen på plass igjen. Har rengjort barbermaskinen. Ser over rommet en siste gang og stenger vinduene. Går på vaktrommet og noterer blått kryss på avføringslisten til pasientienten. Observerte siv av avføring i bleien pasient hadde på natt. Blått kryss betyr lite avføring. Det er viktig at man krysser av for hver gang man observerer avføring, slik at andre pleiere skal kunne se hvor regelmessig og hvor mye avføring pasient har. Dette for å unngå obstipasientjon. pasientienten er pasientsiv, derfor går tarmbevegelsene langsomt. Tarminnholdet bruker lengre tid på å pasientsere gjennom tarmen. Det blir sugd opp mer væske fra tykktarmen, som gjør at avføringen blir fastere og ikke pasientserer så lett gjennom tarmen. Ser man at det ikke har vært avføring over lang tid, setter man klyster. Farlig å ikke få tømt seg over lang tid.

TAUSHETSPLIKT

Lover og regle Sentralt står to nye lover:*Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)*Lov om pasientientrettigheter (pasient. rettighetsloven)Begge trådde i kraft 1.1.2001.

TAUSHETSPLIKT

Ett sett av nedfelte etiske regler som er laget for å beskytte folk flest.- plikt til å tie om bestemte forhold, og den retter seg mot den som har mottatt opplysninger om personlige forhold.- Straffeloven av 1902: “ De straffes med bøter el. Fengsel dersom de åpenbarer hemmeligheter som er betrodd em i deres stilling.”- Forvaltningsloven gjelder også i forhold til taushetsplikten for hjelpepleiere. – For hjelpepleieres virksomhet finnes bestemmelsen om taushetsplikt i helsepersonelloven. Dette er en særlov som har erstattet andre lover. – Alle yrkesgrupper som defineres som helsepersonell, omfattes av denne loven.

TAUSHETSPLIKTENS FORMÅL

Hensikten m taushetsplikten er å ivareta enkeltmennesket og sikre at han fortrolig skal kunne betro seg til ansatte uten å være redd for at opplysninger spres uten eget samtykke.har en pasientsiv plikt til å tie og en aktiv plikt til å hindre at uvedkommende får kunnskap om taushetsbelagte opplysn.4 hovedsyn ligger til grunn for taushetsplikten:1)

PERSONVERN

personopplysninger: Sykd, karakteregenskaper, familieforhold, brudd på samfunnets normer. 2)

TILLITSFORHOLD

Må ha tillit hos pasientienten. pasient. Må kunne gi opplysninger tilyrkesutøveren uten å frykte at de kommer uvedkommende i hende.3) MAKTFORHOLD:Taushetsplikten er et maktmiddel som pasientienten har overfor profesjonsutøveren, og som gjør rettsforholdet mellom dem mer balansert.4)

TVANGSSAKER

Særlig viktig er tvangsinngrep etter lov om psykisk helsevern, lov om barnevernstjenester og rettssikkerhetsregler for mennesker med psykisk utviklingshemning. SAMTYKKE: pasientientene skal underskrive en samtykkeerklæring før info gis til for eksempel samarbeidende personell el andre institusjoner. For pasientienter som ikke kan ivareta sine egne intr. Inneholder loven egne retningslinjer. Kronisk symptomatisk obstipasientjon: Årsak: høy alder, immobilisering, for lite væskeinntak og for lite fiber i kosten. Riktig kost inneholder det cellene trenger både i kvalitet og mengde. I forbindelse med obstipasientjon må fibermengden i kosten økes, samt væskeinntaket. Hun bør drikke mellom måltidene også, da anbefalt væskeinntak bør være minst 2 liter pr. dag.

DRIKKE

Kaffe(er vanndrivende, derfor samme menge vann for regulering. Vann, surmelk, drikkeyoghurt(blåbær).Tiltak – mat:Grovt brød, knekkebrød og andre kornvarer. Frisk frukt, tørket frukt. Eksempel pærer, plommer svisker, fiken. Rå grønnsaker. Bær. Grønnsaker og frukt er bør kuttes opp før de inntas, da de kan klumpe seg i tarmen.

MÅL

Eliminasjon av kroppens avfallsstoffer Langsiktige: .Øke appetitten (oppmuntre til å spise) à økt velvære.

RESSURSER

Kan mobilisere noe, trenger oppmuntring og støtte til dette. Ikke lyst på væskeà orker ikke gå på toalettet mer enn nødvendig. Langvarig bruk av avføringsmidler vil føre til at tarmene blir stadig slappere slik at den blir avhengig av sterkere midler for å tømmes. Avføringsmidler som irriterer tarmslimhinnen bør unngås.