Permisjon når barnet ditt er sykt eller trenger oppfølging — hvor mange dager har du krav på?

Du jobber fast natt. Barnet ditt har ekstra behov, og det er avtaler hos BUP, lege og tannlege. Da får du beskjed: «Det får du ta på fridagene dine, eller bytte vakter med noen.» Stemmer det? Må du bruke fridager for å følge opp ditt eget syke barn?

Svaret er nei — ikke nødvendigvis. Rett til permisjon ved barns sykdom er en lovfestet rettighet i arbeidsmiljøloven. Den gjelder alle arbeidstakere, uansett om du jobber heltid eller deltid, fast eller midlertidig. Og den gjelder også deg som jobber turnus.

Denne artikkelen forklarer hvor mange dager du har krav på, hva som gjelder ved kronisk syke barn, om du får lønn, og hva du gjør hvis arbeidsgiveren sier nei.

Hva sier arbeidsmiljøloven om permisjon ved barns sykdom?

Ifølge arbeidsmiljøloven § 12-9 har alle arbeidstakere som har omsorg for barn, rett til permisjon når barnet er sykt. Rettigheten gjelder ved kortvarig sykdom, og når barnet skal følges til legeundersøkelse eller annen helseoppfølging i forbindelse med sykdom, ifølge Arbeidstilsynet.

Det samme gjelder hvis den som vanligvis passer barnet, er syk — eller selv har syke barn. Da har du rett til permisjon for å være hjemme med barna.

Retten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Etter det er hovedregelen at retten til sykt barn-dager opphører — med ett viktig unntak som vi kommer til. For deg som jobber turnus betyr dette noe konkret: permisjonsdagene er kalenderdager, ikke vakter. Har du rett til 10 dager, kan du være borte fra 10 planlagte vakter i løpet av året — uansett om de ligger på dag, kveld eller natt. Det er ikke arbeidsgiverens anledning til å «spare» på dagene dine ved å kreve at du flytter vakten.

Hvor mange permisjonsdager har du krav på?

Antall dager avhenger av hvor mange barn du har, og om du er alene om omsorgen. Arbeidstilsynet opplyser at dette gjelder:

• Ett eller to barn: 10 dager permisjon per kalenderår
• Tre eller flere barn: 15 dager permisjon per kalenderår
• Alene om omsorgen: dobbelt så mange dager — 20 dager ved ett eller to barn, 30 dager ved tre eller flere

Dersom dere er to omsorgspersoner, har hver av dere rett på dette antallet dager. Det betyr at to foreldre til sammen kan ha rett til 20 dager hver — ikke 20 dager til sammen.

Er du alene om omsorgen fordi den andre omsorgspersonen har nedsatt funksjonsevne, er innlagt på helseinstitusjon som langtidspasient, er i fengsel eller avtjener verneplikt, gjelder også dobbelt så mange dager.

Kronisk sykt barn — rett til mer permisjon

Har barnet en kronisk eller langvarig sykdom, eller nedsatt funksjonsevne, kan du ha rett til fri i inntil 20 dager hvert kalenderår. Dette følger også av arbeidsmiljøloven § 12-9.

I slike tilfeller gjelder retten til permisjon til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år. Har barnet to foreldre eller omsorgspersoner, har de rett på 20 permisjonsdager hver. Er du alene om omsorgen, har du rett til dobbelt så mange dager.

Rett til utvidet permisjon gjelder når barnets sykdom eller funksjonsevne kan føre til at du som arbeidstaker får mer fravær fra jobben enn det som regnes som normal sykdomshistorikk, ifølge Arbeidstilsynet. Det er nettopp denne bestemmelsen som er relevant for foreldre med barn i BUP-oppfølging eller med omfattende lege- og tannlegeavtaler. Et praktisk eksempel: barnet ditt har en utredningsperiode hos BUP med jevnlige samtaler og observasjon, og i tillegg faste timer hos logoped. Hver avtale er knyttet til barnets sykdom eller funksjonsnedsettelse. Da er ikke poenget at hver enkelt time «bare tar en time» — poenget er at oppfølgingen er nødvendig for barnet, og at arbeidsmiljøloven gir deg rett til å være til stede. Noen arbeidsgivere forventer at du tar igjen tiden eller bytter vakter. Det er du ikke forpliktet til når permisjonen er lovfestet — men det kan være en grei måte å få det til å fungere på i praksis, hvis du selv ønsker det.

Permisjon for å ta vare på foreldre eller partner

Arbeidsmiljøloven § 12-10 gir også rett til permisjon for å gi nødvendig omsorg til nære familiemedlemmer. Arbeidstilsynet opplyser at du har rett til:

• 10 dager omsorgspermisjon per kalenderår for nødvendig omsorg for foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner
• 60 dager permisjon hvis du pleier en nærstående i hjemmet i livets sluttfase

Merk at omsorgen må være «nødvendig» — altså at personen ikke kan klare seg selv i den aktuelle situasjonen. For permisjon i livets sluttfase er det et krav at pleien skjer i hjemmet.

Det finnes også rett til permisjon for omsorg for kronisk syke eller funksjonshemmede barn over 18 år, dersom du hadde rett til utvidet permisjon før barnet fylte 18 år.

Får du lønn når du er i permisjon?

Her er det viktig å skille mellom to ting: retten til fri og retten til lønn. Arbeidstilsynet opplyser at arbeidsmiljøloven gir rett til permisjon — altså fri fra arbeidet — men ikke nødvendigvis fri med lønn.

Om du får lønn, følger av tariffavtale, lokale avtaler eller personalhåndbok. Mange tariffavtaler gir permisjon med lønn i slike tilfeller, for eksempel ved lege- og tannlegebesøk. Men innholdet varierer mellom virksomheter.

Det er NAV som svarer på spørsmål om pengestøtte mens du har sykt barn, for eksempel omsorgspenger etter folketrygdloven. Har du krav på omsorgspenger, dekker de en del av inntektstapet når du er hjemme med sykt barn.

Derfor: sjekk din egen tariffavtale, eller spør tillitsvalgt eller personalavdelingen. Det er fullt mulig at du har rett til lønn selv om arbeidsmiljøloven i seg selv ikke gir det.

Kan arbeidsgiveren nekte deg permisjon?

Arbeidstilsynet opplyser at arbeidsgiver som utgangspunkt ikke kan nekte lovfestet permisjon. Arbeidsgiveren kan nekte bare dersom det foreligger en rimelig grunn.

Det betyr at «vi har for få på jobb den dagen» ikke automatisk er nok — arbeidsgiveren må vurdere om det faktisk foreligger en rimelig grunn i det konkrete tilfellet. Er dere uenige, kan saken bringes inn for Tvisteløsningsnemnda.

Arbeidsgiveren kan også kreve dokumentasjon på fraværsbehovet. Ved kortere fravær er det oftest nok at du informerer og gjør greie for behovet muntlig. Ved lengre fravær kan arbeidsgiveren kreve en mer omfattende redegjørelse og eventuelt dokumentasjon, for eksempel fra legen.

Hva gjør du hvis arbeidsgiveren sier nei?

Får du beskjed om at BUP-avtaler og legetimer «må tas på fridager», er det noen konkrete steg du kan ta:

• Søk permisjon skriftlig. Send en e-post eller melding til nærmeste leder, og vis til arbeidsmiljøloven § 12-9 når det passer. Da står begrunnelsen på papir.
• Dokumentér avtalene. Noter når barnet har time hos lege, BUP eller tannlege, og hva oppfølgingen gjelder.
• Snakk med tillitsvalgt. Tillitsvalgt kjenner tariffavtalen og kan hjelpe deg med å ta saken opp riktig vei.
• Be om skriftlig svar. Hvis arbeidsgiveren nekter, be om en skriftlig begrunnelse. Da må arbeidsgiveren forholde seg til regelen om «rimelig grunn».
• Bring saken inn for Tvisteløsningsnemnda hvis arbeidsgiveren nekter uten rimelig grunn, ifølge Arbeidstilsynet.

Husk at permisjon ved barns sykdom er en lovfestet rettighet — ikke en tjeneste arbeidsgiveren kan velge å gi deg. Å få følge barnet sitt til viktige avtaler er ikke noe du skal måtte bytte bort fridagene dine for.

Det viktigste å ta med seg

• Rett til permisjon ved barns sykdom gjelder alle arbeidstakere, også i turnus, ifølge arbeidsmiljøloven § 12-9.
• 10 dager per år ved ett eller to barn, 15 ved tre eller flere — dobbelt hvis du er alene om omsorgen.
• Kronisk sykt barn: opptil 20 dager per år, til barnet fyller 18.
• 10 dager omsorgspermisjon for foreldre/partner, 60 dager ved pleie i livets sluttfase, ifølge § 12-10.
• Loven gir rett til fri — lønn følger av tariffavtale. Sjekk din.
• Arbeidsgiver kan bare nekte med «rimelig grunn», og uenighet kan bringes inn for Tvisteløsningsnemnda.

Kjenner du noen som har fått beskjed om å «ta det på fridagen»? Del artikkelen — kunnskap om egne rettigheter er første steget.

Kilder

• Arbeidstilsynet: Permisjon ved barns og barnepassers sykdom (arbeidstilsynet.no)
• Arbeidstilsynet: Permisjon for å gi pleie og omsorg til nærstående (arbeidstilsynet.no)
• Arbeidsmiljøloven § 12-9 og § 12-10 (lovdata.no)
• NAV: Omsorgspenger (nav.no)