Permisjon med lønn under videreutdanning — har du krav på det som helsefagarbeider?

Rita er 34 år og har jobbet åtte år på samme sykehjem. Nå vil hun søke fagskoleutdanning i demensomsorg, men spørsmålet dukker opp før hun rekker å fylle ut søknaden: Får jeg permisjon fra jobben? Og får jeg lønn mens jeg studerer?

Mange helsefagarbeidere står i samme situasjon. Du har kanskje hørt at «man har krav på utdanningspermisjon», men når det kommer til lønn, er svaret mer sammensatt. Her får du oversikt over hva loven faktisk sier, hva tariffavtalene kan gi deg, og hvordan du går fram for å søke — slik at du vet hva du kan kreve og hva du må forhandle om.

Lovfestet rett: permisjon i inntil tre år

Den viktigste regelen står i arbeidsmiljøloven § 12-11. Ifølge loven har en arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i minst tre år, og som har vært ansatt hos samme arbeidsgiver de siste to årene, rett til hel eller delvis permisjon i inntil tre år for å delta i organiserte utdanningstilbud.

Legg merke til to ting. For det første er dette en rett, ikke noe arbeidsgiver gir som en gunst. For det andre gjelder den også deg som er deltidsansatt eller midlertidig ansatt — Arbeidstilsynet presiserer at retten omfatter både fast og midlertidig ansatte, hel- og deltidsansatte, i offentlig og privat virksomhet.

Utdanningen må være yrkesrelatert. Det betyr alle typer arbeidsmarkedsrelevant etter- og videreutdanning, ifølge Arbeidstilsynet. Det er ikke et krav at utdanningen er nødvendig for den stillingen du har i dag — det holder at den har relevans for yrkeslivet generelt. For utdanning på grunnskole- eller videregående nivå gjelder ikke engang yrkesrelateringskravet.

For helsefagarbeidere finnes det mange aktuelle tilbud: fagskoleutdanning i eldreomsorg, demensomsorg, rehabilitering, lindrende pleie og psykisk helse — for å nevne noen. I vår guide om videreutdanning for helsefagarbeidere finner du en oversikt over hvilke utdanninger som finnes og hva de fører til.

Viktig nyansering: loven gir permisjon — ikke lønn

Her er det mange som blir skuffet. Arbeidsmiljøloven § 12-11 gir rett til permisjon, men sier ingenting om lønn. Hovedregelen er derfor at utdanningspermisjon er ulønnet, med mindre noe annet følger av tariffavtale eller arbeidsgivers beslutning.

Det betyr ikke at du skal gi opp. Mange helsefagarbeidere i kommunene får faktisk permisjon med lønn — men da fordi tariffavtalen eller arbeidsgiveren sier det, ikke fordi loven krever det. Det er avgjørende å vite forskjellen når du søker, så du ikke lover deg selv noe du ikke har krav på.

Når kan du få lønn under utdanning?

Tre situasjoner er vanlige:

1. Kommunen mener utdanningen er nødvendig for virksomheten. I Hovedtariffavtalen i KS, som gjelder for de fleste kommunalt ansatte helsefagarbeidere, står det at arbeidstakere skal gis permisjon med lønn — og dekning av utgifter til kurs og lignende — når kommunen eller virksomheten finner det nødvendig å heve kunnskapsnivået og styrke kompetansen for å utføre pålagte arbeidsoppgaver. Det vil si: Hvis sykehjemmet ditt har behov for flere med demenskompetanse, og utdanningen din dekker det behovet, kan du ha et godt grunnlag for å be om lønn underveis. Da inngås gjerne en skriftlig avtale der du forplikter deg til å jobbe i kommunen en periode etter endt utdanning.

2. Du jobber i staten. For statsansatte finnes en egen særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, tilgjengelig på regjeringen.no. Arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning som er til nytte for virksomheten eller for egen stilling og kompetanse, har rett til permisjon med lønn i til sammen inntil 21 lese- og eksamensdager i løpet av ett studieår. Har utdanningen liten eller ingen betydning for virksomheten, er retten sju dager. I tillegg kan det gis permisjon med full eller delvis lønn i inntil ett år når etter- og videreutdanning er nødvendig for virksomheten, ifølge FriFagbevegelses gjennomgang av avtalen.

3. Arbeidsgiveren din velger å gi deg lønn. Mange kommuner og private omsorgsaktører har egne ordninger for kompetanseheving, særlig innen fag som demens, ernæring og rehabilitering. Noen lyser ut «utdanningsstillinger» eller kombinerer arbeid og studier med lønn i studieperioden. Det lønner seg å spørre både nærmeste leder og tillitsvalgt om hva som finnes på din arbeidsplass.

Slik søker du om utdanningspermisjon

Rettigheten krever at du følger bestemte regler. Ifølge arbeidsmiljøloven § 12-11 må du gi arbeidsgiver skriftlig varsel før permisjonen skal starte. Varselet skal inneholde opplysninger om utdanningens faglige innhold, varighet og eventuelt opptak ved utdanningsinstitusjonen.

Arbeidstilsynet anbefaler at du sender varselet i god tid, slik at arbeidsgiver får mulighet til å planlegge driften. Har du fått studieplass, vedlegg opptaksbrevet. Er du i tvil om hva som skal stå, kan du få hjelp av tillitsvalgt eller fagforeningen din — de kjenner også lokale ordninger i kommunen din.

Kan arbeidsgiver si nei?

Ja — men bare av én grunn. Arbeidsgiver kan avslå kravet dersom permisjonen vil være til hinder for forsvarlig planlegging av drift og personaldisponeringer. Det vil si at arbeidsgiver må ha hatt mulighet til å innrette seg, for eksempel ved å omdisponere eller skaffe vikar, før du tar ut permisjonen.

Det er viktig å vite at retten til utdanningspermisjon ikke kan avtales bort, verken gjennom tariffavtale eller arbeidsavtale, ifølge Arbeidstilsynet. Får du avslag mener du er uriktig, kan saken bringes inn for tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven kapittel 17.

Hva med økonomien? Mens du studerer, kan du søke lån og stipend fra Lånekassen — også til fagskoleutdanning. Vi har skrevet om hvordan studielånet fungerer etter fagprøven, og om betalingsutsettelse, dersom du allerede har lån fra før.

Delvis permisjon — studere ved siden av jobb

Du trenger ikke slutte å jobbe for å ta utdanning. Loven gir rett til hel eller delvis permisjon. Mange helsefagarbeidere velger å redusere stillingen og kombinere arbeid med nettbaserte fagskoletilbud. Da beholder du tilknytningen til arbeidsplassen, opptjener ansiennitet og har en inntekt å leve av — samtidig som du får utdanningen du ønsker.

En delvis permisjon kan også være lettere for arbeidsgiver å si ja til, fordi driften i mindre grad blir berørt. Husk at vilkårene ellers er de samme: skriftlig varsel, yrkesrelatert utdanning og opptjeningstid.

Hva betyr dette for deg?

Oppsummert er bildet slik:

Du har alltid rett til permisjonen — dersom du har vært i arbeidslivet i minst tre år og hos samme arbeidsgiver i minst to år, og utdanningen er yrkesrelatert. Denne retten kan verken arbeidsgiver eller tariffavtale ta fra deg.

Lønnen må du sjekke opp i avtalen din. I KS-området kan du ha rett til permisjon med lønn når kommunen finner utdanningen nødvendig for virksomheten. I staten gir særavtalen rett til lønn for lese- og eksamensdager. Hos private arbeidsgivere varierer ordningene.

Spør før du søker. Snakk med nærmeste leder og tillitsvalgt om hvilke ordninger din arbeidsplass har. Få eventuelle løfter om lønn skriftlig før du takker ja til studieplass.

Rita i innledningen valgte å søke fagskolen med delvis permisjon, etter å ha fått bekreftet at kommunen hadde behov for flere med demenskompetanse. Hun fikk permisjon med lønn i studieperioden, mot å forplikte seg til å jobbe i kommunen i to år etter endt utdanning. For henne ble svaret ja — men det kom først etter at hun spurte.

Ofte stilte spørsmål

Har jeg krav på lønn under videreutdanning som helsefagarbeider? Ikke automatisk. Loven gir rett til ulønnet permisjon. Lønn kan følge av tariffavtale — som Hovedtariffavtalen i KS når kommunen finner utdanningen nødvendig — eller av arbeidsgivers beslutning.

Hvor lenge kan jeg ha utdanningspermisjon? Inntil tre år, helt eller delvis. Du må ha vært i arbeidslivet i minst tre år og ansatt hos samme arbeidsgiver i minst to år.

Må utdanningen være relevant for jobben min? Den må være yrkesrelatert, men det er ikke krav om at den er nødvendig for akkurat din stilling. Utdanning på grunnskole- eller videregående nivå er unntatt fra kravet.

Kan arbeidsgiver nekte meg utdanningspermisjon? Ja, hvis permisjonen vil være til hinder for forsvarlig planlegging av drift og personaldisponeringer. Ellers har du rett til permisjonen, og retten kan ikke avtales bort.

Kan jeg ta utdanning ved siden av jobb? Ja, du kan søke om delvis permisjon og redusere stillingen. Mange fagskoletilbud er nettbaserte og kan kombineres med arbeid.

Kilder

Arbeidsmiljøloven § 12-11 (Lovdata), Arbeidstilsynet om utdanningspermisjon, Hovedtariffavtalen i KS 2024-2026, Særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning (regjeringen.no), FriFagbevegelse.

Velferdspermisjon med lønn — hvor mange dager har du krav på som helsefagarbeider?

Du står i garderoben etter nattevakten og oppdager at du har tannlegetime om tre timer. Eller barnet ditt skal til første undersøkelse hos BUP, og avtalen bare ligger der — midt i arbeidstiden din. Mange helsefagarbeidere tar da fri uten lønn, bytter vakter med kolleger eller bruker egenmelding for å få hverdagen til å gå opp. Men det finnes en ordning du kanskje ikke har brukt: velferdspermisjon.

Delta, som organiserer helsefagarbeidere i kommunal sektor, opplyser at tariffavtalene i offentlig sektor har bestemmelser om permisjon med lønn under velferdspermisjon i inntil 12 arbeidsdager. Mange vet ikke at denne rettigheten finnes — og enda færre vet hvordan de skal søke. I denne artikkelen får du oversikt over hva velferdspermisjon er, hvilke grunner som kan gi rett til fri, og hvordan du søker på en måte som gir best mulig sjanse for ja.

Hva er velferdspermisjon?

Velferdspermisjon er kortvarig fri fra jobben av velferdsgrunner — for eksempel lege- eller tannlegebesøk, flytting, begravelse, barnets første skoledag eller konfirmasjon. Det som skiller velferdspermisjon fra andre permisjoner, er at den er kort og knyttet til hendelser i livet ditt som ikke er dekket av andre ordninger.

Korte velferdspermisjoner er i utgangspunktet ikke lovregulert, skriver Delta. Grunnlaget for velferdspermisjon finner du i arbeidsgivers styringsrett, kombinert med tariffavtaler, personalhåndbøker og lokale reglementer. Det betyr at rettighetene dine i stor grad avhenger av hvilken tariffavtale du er omfattet av, og hvilke regler arbeidsgiveren din har vedtatt lokalt.

For deg som helsefagarbeider i kommune eller sykehus betyr dette: retten til velferdspermisjon med lønn står i Hovedtariffavtalen og i eventuelle lokale permisjonsreglementer — ikke i arbeidsmiljøloven. Derfor er det viktig å vite hva som faktisk står i avtalen din.

Inntil 12 arbeidsdager med lønn i offentlig sektor

Tariffavtalene i offentlig sektor har bestemmelser om permisjon med lønn under velferdspermisjon i inntil 12 arbeidsdager, ifølge Delta. Det kan avtales et fleksibelt uttak av disse dagene — for eksempel som halve dager eller timer, dersom arbeidsgiveren din åpner for det.

Statens personalhåndbok, som gjelder for statsansatte, viser samme prinsipp: arbeidstakers rett til velferdspermisjon følger av hovedtariffavtalene, og vilkåret for å få innvilget permisjon er at det foreligger viktige velferds- og omsorgsgrunner. Hovedtariffavtalene angir ikke nærmere hvilke årsaker som kan gi adgang til velferdspermisjon — det er arbeidsgiver som avgjør om permisjonen skal innvilges eller ikke.

Det er to spørsmål du alltid må stille deg, påpeker Delta: Har jeg rett til fri? Og hvis ja — har jeg krav på fri med lønn? Svaret på begge spørsmålene finner du i tariffavtalen, personalhåndboka eller det lokale permisjonsreglementet på arbeidsplassen din.

Hvilke grunner kan gi rett til velferdspermisjon?

Hvilke situasjoner som gir rett til velferdspermisjon, kan variere mellom virksomheter og lokale reglementer. Delta lister opp flere typiske eksempler som ofte er dekket:

• Tilvenning i barnehage eller barnets første skoledag
• Flytting
• Inngåelse av ekteskap
• Dødsfall i nær familie og begravelse
• Konfirmasjon for egne barn
• Egen behandling hos lege, tannlege eller fysioterapeut
• Følge barn til lege- eller tannlegespesialist
• Innkallelse til politiet
• Lesedager før eksamen

Legg merke til at helseavtaler for egne barn er en av grunnene som ofte er dekket. Mange helsefagarbeidere forteller at de bruker velferdspermisjon når barnet skal til BUP, tannklinikk eller spesialist — og at søknaden blir godkjent av enhetsleder eller avdelingsleder. Da slipper du å bytte vakter med kolleger eller ta fri uten lønn.

Forskjellen på velferdspermisjon og andre permisjoner

Det er lett å blande sammen velferdspermisjon med de permisjonene som er lovfestet i arbeidsmiljøloven. Her er skillet:

Når barnet ditt er sykt, har du rett til fri etter arbeidsmiljøloven paragraf 12-9, og du kan ha krav på omsorgspenger fra NAV. Dette er en egen ordning som ikke bruker opp velferdspermisjonsdagene dine. Vi har skrevet en egen artikkel om permisjon når barnet er sykt eller trenger oppfølging.

Når en nærstående er alvorlig syk og du må pleie vedkommende hjemme, gir arbeidsmiljøloven paragraf 12-10 rett til permisjon i inntil 10 dager per kalenderår — og inntil 60 dager ved pleie i livets sluttfase. Også dette er en lovfestet rett, atskilt fra velferdspermisjonen.

Velferdspermisjonen er altså den fleksible ordningen for kortere, praktiske behov: tannlegetimen, flyttelasset, begravelsen. Den lovfestede permisjonen dekker sykdom hos deg, barnet ditt eller nærstående. Kjenner du forskjellen, unngår du å bruke feil ordning — og å miste rettigheter du faktisk har.

Slik søker du om velferdspermisjon

Selv om retten står i tariffavtalen, er det arbeidsgiver som avgjør om permisjonen innvilges i det enkelte tilfellet. Derfor er søknaden viktig. Slik gjør du det:

1. Søk skriftlig, så tidlig som mulig — helst flere uker før, hvis grunnen er planlagt (flytting, konfirmasjon, første skoledag).
2. Oppgi grunnen konkret: hva, når og hvor lenge. «Tannlege time 14. mars kl. 10–11» er bedre enn «legebesøk».
3. Vis til tariffavtalen eller det lokale permisjonsreglementet hvis du vet at grunnen din er dekket der.
4. Legg ved dokumentasjon der det er naturlig — innkalling, timebekreftelse eller bekreftelse fra barnehage/skole.
5. For uplanlagte hendelser, som dødsfall i familien, søker du så snart du kan — og arbeidsgiver skal vise skjønn.

Husk at hel- og deltidsansatte har like rettigheter til velferdspermisjon, understreker Delta. Du skal ikke bli behandlet annerledes fordi du jobber 60 prosent stilling i stedet for heltid.

Vanlige misforståelser om velferdspermisjon

Flere helsefagarbeidere tror at velferdspermisjon er det samme som egenmelding, eller at dagene må tas igjen som vakter. Det er feil. Når permisjonen er innvilget med lønn, får du vanlig lønn for dagene — og fraværet registreres ikke som sykefravær. Velferdspermisjon påvirker heller ikke feriedagene dine eller egenmeldingskvoten.

En annen misforståelse er at du må bruke en hel arbeidsdag selv om avtalen bare varer to timer. Mange lokale reglementer åpner for fleksibelt uttak, for eksempel som halve dager eller enkelttimer. Spør lederen din hva som gjelder hos dere — det er ofte mulig å finne en løsning som passer begge parter.

I turnusarbeid er det også verdt å merke seg at velferdspermisjon tas ut som arbeidsdager. Jobber du en dagvakt på 7,5 timer, bruker du én arbeidsdag — uansett om du skulle ha vært på kveldsvakt senere samme uke. Det er derfor lurt å planlegge søknader i god tid, slik at både du og arbeidsgiveren kan organisere bemanningen. Er du ekstravakt eller vikar, har du også andre rettigheter du bør kjenne til — se vår oversikt over rettigheter som ekstravakt i helsevesenet.

Hva gjør du hvis du får avslag?

Er ikke retten til velferdspermisjon skrevet ned i tariffavtale, personalhåndbok eller reglement, er det opp til arbeidsgiver å bestemme om permisjonen skal innvilges — og da kan det være vanskelig å kreve den. Men når grunnen din står i reglementet, og du likevel får avslag, bør du reagere:

Reglementene må tolkes på en slik måte at det ikke skjer forskjellsbehandling, skriver Delta. Dersom kolleger i samme situasjon får ja, mens du får nei, skal de tillitsvalgte ta dette opp med ledelsen. Kontakt tillitsvalgt eller fagforeningen din — de kjenner tariffavtalen og det lokale reglementet, og kan hjelpe deg med å fremme saken skriftlig.

Eksempel: slik kan en søknad se ut

Maja jobber 80 prosent i hjemmesykepleien og skal følge datteren til første time hos tannlegespesialist. Hun sender denne søknaden til avdelingslederen tre uker før:

«Jeg søker om velferdspermisjon med lønn torsdag 20. august kl. 09.00–11.00 for å følge datteren min til behandling hos tannlegespesialist. Grunnen er dekket av kommunens permisjonsreglement, punkt 4.2 (lege- og tannlegebesøk for egne barn). Timebekreftelse ligger vedlagt.»

Svaret kommer etter to dager: innvilget. Maja slipper å bytte vakter, mister ingen lønn, og dagene teller ikke mot egenmeldingen hennes. Det eneste hun måtte gjøre, var å spørre — skriftlig og i god tid.

Vanlige spørsmål om velferdspermisjon

Kan arbeidsgiver kreve at jeg tar igjen timene?

Det avhenger av tariffavtale og lokalt reglement. I offentlig sektor er hovedregelen permisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager, ifølge Delta — men enkelte arbeidsgivere avtaler fleksibelt uttak eller innarbeiding. Sjekk reglementet ditt, og avtal tydelig med leder hva som gjelder.

Gjelder velferdspermisjon også for deltidsansatte?

Ja. Hel- og deltidsansatte har like rettigheter til velferdspermisjon, skriver Delta. Antall dager kan beregnes etter stillingsstørrelsen din, men retten til å søke gjelder uansett.

Må jeg bruke egenmelding hvis barnet mitt trenger følge til behandling?

Nei, ikke nødvendigvis. Å følge barn til lege- eller tannlegespesialist er en av grunnene som ofte er dekket av velferdspermisjon. Først når barnet er sykt og trenger omsorg hjemme, er det arbeidsmiljøloven paragraf 12-9 og omsorgspenger fra NAV som gjelder.

Hvor mange dager får jeg?

Tariffavtalene i offentlig sektor åpner for permisjon med lønn i inntil 12 arbeidsdager, ifølge Delta. Det nøyaktige antallet og vilkårene står i din tariffavtale og i det lokale permisjonsreglementet — spør tillitsvalgt hvis du er usikker.

Kilder

• Delta — «Når kan jeg få velferdspermisjon?» (delta.no)
• Statens personalhåndbok 17.4.2.1 — Velferdspermisjon (lovdata.no)
• Arbeidsmiljøloven paragraf 12-9 og 12-10 (lovdata.no)
• Fagbladet — «Dette sier loven om velferdspermisjoner» (fagbladet.no)

Permisjon når barnet ditt er sykt eller trenger oppfølging — hvor mange dager har du krav på?

Du jobber fast natt. Barnet ditt har ekstra behov, og det er avtaler hos BUP, lege og tannlege. Da får du beskjed: «Det får du ta på fridagene dine, eller bytte vakter med noen.» Stemmer det? Må du bruke fridager for å følge opp ditt eget syke barn?

Svaret er nei — ikke nødvendigvis. Rett til permisjon ved barns sykdom er en lovfestet rettighet i arbeidsmiljøloven. Den gjelder alle arbeidstakere, uansett om du jobber heltid eller deltid, fast eller midlertidig. Og den gjelder også deg som jobber turnus.

Denne artikkelen forklarer hvor mange dager du har krav på, hva som gjelder ved kronisk syke barn, om du får lønn, og hva du gjør hvis arbeidsgiveren sier nei.

Hva sier arbeidsmiljøloven om permisjon ved barns sykdom?

Ifølge arbeidsmiljøloven § 12-9 har alle arbeidstakere som har omsorg for barn, rett til permisjon når barnet er sykt. Rettigheten gjelder ved kortvarig sykdom, og når barnet skal følges til legeundersøkelse eller annen helseoppfølging i forbindelse med sykdom, ifølge Arbeidstilsynet.

Det samme gjelder hvis den som vanligvis passer barnet, er syk — eller selv har syke barn. Da har du rett til permisjon for å være hjemme med barna.

Retten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Etter det er hovedregelen at retten til sykt barn-dager opphører — med ett viktig unntak som vi kommer til. For deg som jobber turnus betyr dette noe konkret: permisjonsdagene er kalenderdager, ikke vakter. Har du rett til 10 dager, kan du være borte fra 10 planlagte vakter i løpet av året — uansett om de ligger på dag, kveld eller natt. Det er ikke arbeidsgiverens anledning til å «spare» på dagene dine ved å kreve at du flytter vakten.

Hvor mange permisjonsdager har du krav på?

Antall dager avhenger av hvor mange barn du har, og om du er alene om omsorgen. Arbeidstilsynet opplyser at dette gjelder:

• Ett eller to barn: 10 dager permisjon per kalenderår
• Tre eller flere barn: 15 dager permisjon per kalenderår
• Alene om omsorgen: dobbelt så mange dager — 20 dager ved ett eller to barn, 30 dager ved tre eller flere

Dersom dere er to omsorgspersoner, har hver av dere rett på dette antallet dager. Det betyr at to foreldre til sammen kan ha rett til 20 dager hver — ikke 20 dager til sammen.

Er du alene om omsorgen fordi den andre omsorgspersonen har nedsatt funksjonsevne, er innlagt på helseinstitusjon som langtidspasient, er i fengsel eller avtjener verneplikt, gjelder også dobbelt så mange dager.

Kronisk sykt barn — rett til mer permisjon

Har barnet en kronisk eller langvarig sykdom, eller nedsatt funksjonsevne, kan du ha rett til fri i inntil 20 dager hvert kalenderår. Dette følger også av arbeidsmiljøloven § 12-9.

I slike tilfeller gjelder retten til permisjon til og med det kalenderåret barnet fyller 18 år. Har barnet to foreldre eller omsorgspersoner, har de rett på 20 permisjonsdager hver. Er du alene om omsorgen, har du rett til dobbelt så mange dager.

Rett til utvidet permisjon gjelder når barnets sykdom eller funksjonsevne kan føre til at du som arbeidstaker får mer fravær fra jobben enn det som regnes som normal sykdomshistorikk, ifølge Arbeidstilsynet. Det er nettopp denne bestemmelsen som er relevant for foreldre med barn i BUP-oppfølging eller med omfattende lege- og tannlegeavtaler. Et praktisk eksempel: barnet ditt har en utredningsperiode hos BUP med jevnlige samtaler og observasjon, og i tillegg faste timer hos logoped. Hver avtale er knyttet til barnets sykdom eller funksjonsnedsettelse. Da er ikke poenget at hver enkelt time «bare tar en time» — poenget er at oppfølgingen er nødvendig for barnet, og at arbeidsmiljøloven gir deg rett til å være til stede. Noen arbeidsgivere forventer at du tar igjen tiden eller bytter vakter. Det er du ikke forpliktet til når permisjonen er lovfestet — men det kan være en grei måte å få det til å fungere på i praksis, hvis du selv ønsker det.

Permisjon for å ta vare på foreldre eller partner

Arbeidsmiljøloven § 12-10 gir også rett til permisjon for å gi nødvendig omsorg til nære familiemedlemmer. Arbeidstilsynet opplyser at du har rett til:

• 10 dager omsorgspermisjon per kalenderår for nødvendig omsorg for foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner
• 60 dager permisjon hvis du pleier en nærstående i hjemmet i livets sluttfase

Merk at omsorgen må være «nødvendig» — altså at personen ikke kan klare seg selv i den aktuelle situasjonen. For permisjon i livets sluttfase er det et krav at pleien skjer i hjemmet.

Det finnes også rett til permisjon for omsorg for kronisk syke eller funksjonshemmede barn over 18 år, dersom du hadde rett til utvidet permisjon før barnet fylte 18 år.

Får du lønn når du er i permisjon?

Her er det viktig å skille mellom to ting: retten til fri og retten til lønn. Arbeidstilsynet opplyser at arbeidsmiljøloven gir rett til permisjon — altså fri fra arbeidet — men ikke nødvendigvis fri med lønn.

Om du får lønn, følger av tariffavtale, lokale avtaler eller personalhåndbok. Mange tariffavtaler gir permisjon med lønn i slike tilfeller, for eksempel ved lege- og tannlegebesøk. Men innholdet varierer mellom virksomheter.

Det er NAV som svarer på spørsmål om pengestøtte mens du har sykt barn, for eksempel omsorgspenger etter folketrygdloven. Har du krav på omsorgspenger, dekker de en del av inntektstapet når du er hjemme med sykt barn.

Derfor: sjekk din egen tariffavtale, eller spør tillitsvalgt eller personalavdelingen. Det er fullt mulig at du har rett til lønn selv om arbeidsmiljøloven i seg selv ikke gir det.

Kan arbeidsgiveren nekte deg permisjon?

Arbeidstilsynet opplyser at arbeidsgiver som utgangspunkt ikke kan nekte lovfestet permisjon. Arbeidsgiveren kan nekte bare dersom det foreligger en rimelig grunn.

Det betyr at «vi har for få på jobb den dagen» ikke automatisk er nok — arbeidsgiveren må vurdere om det faktisk foreligger en rimelig grunn i det konkrete tilfellet. Er dere uenige, kan saken bringes inn for Tvisteløsningsnemnda.

Arbeidsgiveren kan også kreve dokumentasjon på fraværsbehovet. Ved kortere fravær er det oftest nok at du informerer og gjør greie for behovet muntlig. Ved lengre fravær kan arbeidsgiveren kreve en mer omfattende redegjørelse og eventuelt dokumentasjon, for eksempel fra legen.

Hva gjør du hvis arbeidsgiveren sier nei?

Får du beskjed om at BUP-avtaler og legetimer «må tas på fridager», er det noen konkrete steg du kan ta:

• Søk permisjon skriftlig. Send en e-post eller melding til nærmeste leder, og vis til arbeidsmiljøloven § 12-9 når det passer. Da står begrunnelsen på papir.
• Dokumentér avtalene. Noter når barnet har time hos lege, BUP eller tannlege, og hva oppfølgingen gjelder.
• Snakk med tillitsvalgt. Tillitsvalgt kjenner tariffavtalen og kan hjelpe deg med å ta saken opp riktig vei.
• Be om skriftlig svar. Hvis arbeidsgiveren nekter, be om en skriftlig begrunnelse. Da må arbeidsgiveren forholde seg til regelen om «rimelig grunn».
• Bring saken inn for Tvisteløsningsnemnda hvis arbeidsgiveren nekter uten rimelig grunn, ifølge Arbeidstilsynet.

Husk at permisjon ved barns sykdom er en lovfestet rettighet — ikke en tjeneste arbeidsgiveren kan velge å gi deg. Å få følge barnet sitt til viktige avtaler er ikke noe du skal måtte bytte bort fridagene dine for.

Det viktigste å ta med seg

• Rett til permisjon ved barns sykdom gjelder alle arbeidstakere, også i turnus, ifølge arbeidsmiljøloven § 12-9.
• 10 dager per år ved ett eller to barn, 15 ved tre eller flere — dobbelt hvis du er alene om omsorgen.
• Kronisk sykt barn: opptil 20 dager per år, til barnet fyller 18.
• 10 dager omsorgspermisjon for foreldre/partner, 60 dager ved pleie i livets sluttfase, ifølge § 12-10.
• Loven gir rett til fri — lønn følger av tariffavtale. Sjekk din.
• Arbeidsgiver kan bare nekte med «rimelig grunn», og uenighet kan bringes inn for Tvisteløsningsnemnda.

Kjenner du noen som har fått beskjed om å «ta det på fridagen»? Del artikkelen — kunnskap om egne rettigheter er første steget.

Kilder

• Arbeidstilsynet: Permisjon ved barns og barnepassers sykdom (arbeidstilsynet.no)
• Arbeidstilsynet: Permisjon for å gi pleie og omsorg til nærstående (arbeidstilsynet.no)
• Arbeidsmiljøloven § 12-9 og § 12-10 (lovdata.no)
• NAV: Omsorgspenger (nav.no)