Sliterpensjon for helsefagarbeidere: Slik fungerer forslaget — og slik sjekker du om du omfattes

Publisert 25. august 2026

Hun har stått i 32 år på samme avdeling

Eli er 58 år og har jobbet som helsefagarbeider i 32 år. Ryggen minner henne om hver eneste vakt de siste årene — løft, forflytninger, turnus og lange arbeidsdager har satt spor. Hun har begynt å lure på om hun klarer å stå i jobb til hun fyller 67. Så leser hun at regjeringen foreslår en ordning som kalles sliterpensjon — et tillegg som kan gjøre det mulig å gå av tidligere, med bedre pensjon.

Spørsmålet mange helsefagarbeidere stiller seg nå, er det samme som Elis: Kan dette gjelde meg?

Den 24. august 2026 la regjeringen fram sitt forslag til slitertillegg, ofte omtalt som sliterpensjon. Ifølge Sykepleien, som omtalte saken samme dag, skal ordningen gi økonomisk trygghet til dem som har stått lenge i tunge yrker og ønsker å gå av tidligere enn normert pensjonsalder. Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) sier til NTB at de som har en lang yrkeskarriere bak seg, skal kunne få mulighet til å gå av fra 62 år.

Hva er slitertillegget?

Slitertillegget er ikke en helt ny idé. Det ble vedtatt som en del av pensjonsforliket i 2024, der alle partiene på Stortinget utenom Rødt og Frp var med. I forliket ble partiene enige om et pensjonssystem som belønner dem som står lenge i arbeid. Samtidig ville de ivareta dem som ikke klarer det — derfor kom slitertillegget inn.

Forslaget regjeringen nå har lagt fram, går ut på at slitertillegget settes til 0,25 ganger Grunnbeløpet (G) i året. Per i dag utgjør det cirka 34 000 kroner i året. Tillegget skal ifølge forslaget regnes med når man vurderer om noen kan ta ut pensjon før normert pensjonsalder, og det skal vare livet ut.

— Vi er opptatt av at du ikke skal risikere å få en vesentlig nedgang i kjøpekraften når du fyller 80, sier Stenseng til NTB.

Kriteriene — slik sjekker du om du kan omfattes

Regjeringen skisserer fire kriterier for å få slitertillegget. Ifølge Sykepleiens gjennomgang av forslaget må du:

• Ha stått i arbeidslivet i minimum 35 år
• Ha hatt en inntekt på minimum 2,5 G, cirka 270 000 kroner i dag, gjennom disse årene
• Ha hatt en inntekt på 2 G hvert av de siste ti årene før du pensjonerer deg
• Ikke ha tjent mer enn 7,1 G i gjennomsnitt de siste tre årene, tilsvarende cirka 970 000 kroner — da faller man ut av ordningen

Kravet om 35 år i arbeidslivet betyr at de som kom sent i gang med arbeidslivet, kan falle utenfor. Samtidig peker arbeidsministeren på at mange i helse- og omsorgsyrker er innbefattet.

— 35 år betyr at de som har yrkesfagutdanning og fagbrev, selvfølgelig kan kvalifisere. Mange i helse- og omsorgsyrker er innbefattet, sier Stenseng.

For en helsefagarbeider som startet i yrket tidlig — for eksempel som lærling rett etter videregående — kan 35 år i arbeidslivet være oppnåelig før fylte 62. Hvis du derimot har ett år for lite, kan du gå glipp av tillegget. Men da kan du ifølge statsråden for eksempel jobbe ett år til, til du er 63, og kvalifisere deg.

Hva betyr dette for deg som helsefagarbeider?

Helsefagarbeidere er blant yrkesgruppene som ofte har fysisk tunge arbeidsdager: forflytning, løft, stillingsendringer, vask og stell gjennom hele turnusen. Det er nettopp slike yrker ordningen er tenkt for. Arbeidsministeren sier selv at ordningen skal treffe dem som faktisk er slitere — dem som har stått i et langt arbeidsliv og ikke klarer å jobbe lenger.

For deg betyr forslaget konkret at du kan få rett til:

• Pensjon fra 62 år, fem år før normert pensjonsalder
• Et tillegg på cirka 34 000 kroner i året, som varer livet ut
• At tillegget teller med i beregningen av pensjonen, slik at også personer med lave og moderate lønninger har råd til å gå av tidlig

Dette skiller seg fra dagens regler, der tidlig uttak ofte gir varig lavere pensjon. Slitertillegget er nettopp laget for å motvirke den nedgangen.

Reaksjonene: LO kaller det en viktig seier

LO-leder Kine Asper Vistnes sier til NTB at hun mener regjeringens ordning sikrer sliterne en verdig pensjon. Hun understreker at slitertillegget har vært en forutsetning for at LO har støttet pensjonsforliket fra 2024.

— For oss er dette en viktig seier som vil gjøre alderdommen bedre for dem som har hatt tunge, krevende jobber gjennom et langt yrkesliv. Sliterne våre kan med denne ordningen gå ut av arbeidslivet med verdighet, sier Vistnes.

Norsk Sykepleierforbund avventer høringsnotatet før de gir sin endelige vurdering. Nestleder Kai Øivind Brenden sier til Sykepleien at forbundet vil lese forslaget grundig og svare på høringen.

Fagforbundet, som organiserer mange helsefagarbeidere, har gjennom pensjonsforliket vært en pådriver for å sikre sliterne bedre vilkår. Det endelige forslaget vil bli sendt på høring før Stortinget behandler saken.

Eksempel: Slik kan ordningen treffe deg

La oss ta et konkret eksempel. En helsefagarbeider begynner i lære som 18-åring og får fagbrev når hun er 21. Hun jobber på sykehjem og i hjemmesykepleien de neste årene. Når hun er 56 år, har hun stått i arbeidslivet i 35 år — forutsatt at hun har jobbet sammenhengende. Med inntekt over 2,5 G gjennom karrieren og over 2 G de siste ti årene, kan hun ifølge forslaget kvalifisere seg til å gå av med pensjon når hun fyller 62, med slitertillegget på toppen.

En annen helsefagarbeider som utdannet seg som voksen — for eksempel tok fagbrev som praksiskandidat da hun var 40 — vil ha langt flere år igjen til 35-årsgrensen. Hun må ifølge forslaget jobbe til hun er nærmere 70 for å nå kravet, med mindre hun har hatt annet arbeid tidligere. Det er nettopp slike forskjeller som gjør at mange følger saken tett.

For Eli, som har stått i jobb siden hun var 26, betyr forslaget at hun kan ha mulighet til å gå av når hun fyller 62 — fem år før vanlig pensjonsalder — hvis de andre kriteriene også er oppfylt. Slitertillegget på cirka 34 000 kroner i året gjør at hun ikke trenger å tømme sparekontoen for å slutte tidligere.

Hva skjer videre?

Forslaget er nå lagt fram, men ingenting er vedtatt ennå. Ifølge Sykepleien skal det komme et høringsnotat som sier mer utfyllende om hva forslaget innebærer. Deretter skal saken behandles i Stortinget. Det betyr at detaljene kan endre seg underveis — både kriteriene og størrelsen på tillegget.

Det viktigste du kan gjøre nå, er å følge med på saken og sjekke din egen opptjening. Du kan også kontakte fagforeningen din, som følger pensjonssaken tett og kan svare på hva som gjelder akkurat for deg.

Pensjon kan virke komplisert, men det er ett av de viktigste rettighetsområdene i arbeidslivet. Det samme gjelder andre rettigheter du har krav på som ansatt — for eksempel reglene for overtid, eller hva du bør sjekke i arbeidsavtalen din før du takker ja til en jobb.

Vanlige spørsmål om sliterpensjon

Hva er forskjellen på sliterpensjon og vanlig pensjon?

Vanlig pensjon kan tas ut fra 62 år, men uttak før normert pensjonsalder gir vanligvis lavere årlig pensjon fordi den skal vare lenger. Slitertillegget er et tillegg på toppen som skal kompensere for dette, slik at personer med lange yrkeskarrierer i tunge yrker kan gå av tidligere uten å tape for mye.

Må jeg ha jobbet som helsefagarbeider i 35 år?

Nei. Kriteriet er 35 år i arbeidslivet totalt, ikke i ett bestemt yrke. Inntektskravene handler om at du må ha hatt en inntekt på minst 2,5 G gjennom årene og 2 G hvert av de siste ti årene.

Hvor mye utgjør slitertillegget?

Regjeringen foreslår 0,25 G per år, cirka 34 000 kroner. Tillegget skal vare livet ut. Beløpet justeres i takt med Grunnbeløpet.

Når kan jeg søke om sliterpensjon?

Ordningen er ikke vedtatt ennå. Forslaget skal på høring og deretter behandles i Stortinget. Følg med på saken, og hør med fagforeningen din når ordningen nærmer seg vedtak.

Hva skjer hvis jeg har tjent over 970 000 kroner?

Ifølge forslaget faller man ut av ordningen hvis man har tjent mer enn 7,1 G, cirka 970 000 kroner, i gjennomsnitt de siste tre årene. Ordningen er målrettet mot personer med lave og moderate inntekter.

Kilder

• Sykepleien: «Regjeringen foreslår sliterpensjon: 34 000 kroner ekstra i året», publisert 24. august 2026 — sykepleien.no
• NTB-sak om regjeringens forslag til slitertillegg, gjengitt av Sykepleien 24. august 2026
• Uttalelser fra arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap), LO-leder Kine Asper Vistnes og NSF-nestleder Kai Øivind Brenden, gjengitt i samme sak

8 av 10 får nei: Slik fungerer pasientskadeerstatning — og hva det betyr for deg som helsefagarbeider

En kvinne på 82 år faller på badet på sykehjemmet. Hun får et brudd i hoften og må opereres. Pårørende mener personalet burde ha fulgt henne til toalettet. De spør deg direkte: «Kan vi søke erstatning? Hvem skal vi kontakte?» Hva svarer du?

Dette er en situasjon mange helsefagarbeidere kjenner seg igjen i. Pasientskader skjer — og pårørende har ofte spørsmål om erstatning. Likevel viser ferske tall fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) at de fleste som søker, får nei. I første halvår av 2026 fikk rundt 80 prosent avslått søknaden. Å forstå hvordan ordningen faktisk fungerer, gjør deg bedre rustet både til å svare på spørsmål fra pårørende og til å ivareta pasientens rettigheter.

Rekordmange søker — men de fleste får nei

NPE mottok 4 464 søknader om erstatning i første halvår av 2026. Det er fire prosent flere enn i samme periode året før, ifølge Sykepleien. Av de 2 886 sakene som fikk vedtak, fikk 590 personer medhold, mens 2 296 fikk avslag. I tillegg ble 926 søknader avvist — 35 prosent flere enn samme periode i fjor.

– Vi ser at antallet personer som har krav på erstatning, holder seg stabilt. Samtidig er det langt flere søkere enn tidligere som ikke har krav på erstatning, sier NPE-direktøren til Sykepleien.

Tallene betyr ikke at pasienter som opplever uheldige hendelser er i ferd med å bli oversett. De betyr at mange søker på feil grunnlag — ofte fordi de tror at et dårlig behandlingsresultat i seg selv er nok. Det er det ikke.

Tre vilkår må være oppfylt

For å få erstatning fra NPE må tre vilkår være oppfylt, ifølge NPEs egne nettsider.

1. Skaden må skyldes svikt i behandlingen

Du må ha fått en skade som skyldes behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. I tillegg må skaden skyldes behandlingssvikt. Dersom skaden skyldes selve sykdommen, har du ikke krav på erstatning. En operasjon kan føre til komplikasjoner selv om legen eller annet helsepersonell ikke har gjort noe galt. Da er det ikke en pasientskade i NPEs forstand.

2. Skaden må ha ført til økonomisk tap

Erstatningen skal dekke ekstra utgifter som skyldes skaden — for eksempel utgifter til legebehandling, medisiner eller transport. Du kan også få erstatning for inntektstap. Er det økonomiske tapet under 10 000 kroner, kan du ikke kreve erstatning fra NPE. Dårlige opplevelser og forbigående plager uten økonomisk tap gir heller ikke erstatning, og det gis ikke kompensasjon for «tort og svie».

Unntaket er menerstatning. Har du fått en varig og betydelig skade, kan du få erstatning selv uten økonomisk tap. Varig betyr vanligvis at skaden varer i minst ti år, og betydelig betyr at den gir en medisinsk invaliditet på minst 15 prosent.

3. Kravet må ikke være for gammelt

Du kan søke senest tre år etter at du burde ha forstått at behandlingen eller mangelen på behandling førte til skaden. Søker du for sent, er kravet foreldet.

Hvorfor får så mange nei?

Den vanligste årsaken til avvisning er at søkeren ikke har hatt et økonomisk tap på minst 10 000 kroner, ifølge NPE. Noen søker også svært tidlig.

– Hvis du søker mens du nærmest ligger på sykesenga, kan det være for tidlig å vite om det har vært en feilbehandling og hvordan resultatet blir, sier Cordt-Hansen.

NPE får også søknader som gjelder behandling i utlandet eller ved institusjoner som ikke yter helsehjelp. Direktøren peker i tillegg på at mange har urealistiske forventninger — ofte påvirket av filmer og TV-serier der folk får utbetalt millionbeløp etter dårlige opplevelser.

– Sånn er det ikke i Norge, sier hun.

Hva betyr dette for deg som helsefagarbeider?

Du møter pasienter og pårørende i en sårbar fase. Når noe går galt, er du ofte den første de spør. Da er det viktig å vite hva du kan si — og hva du ikke skal love.

Vær ærlig om ordningen, ikke om utfallet. Du kan forklare at NPE vurderer om skaden skyldes svikt i behandlingen og om den har ført til økonomisk tap. Du kan henvise til NPEs nettsider og telefon. Det du ikke skal gjøre, er å konkludere om det foreligger svikt — det er fagfolks og NPEs oppgave.

Dokumentasjonen din teller. Som helsefagarbeider er du sentral i kartlegging og dokumentasjon etter uønskede hendelser. Nøyaktige beskrivelser av hva som skjedde, når det skjedde og hvilke tiltak som ble iverksatt, kan være avgjørende. God dokumentasjon beskytter både pasienten og deg selv.

Meld avvik. Uønskede hendelser skal meldes i kommunens avvikssystem. Det er ikke det samme som å innrømme feil — det er en plikt som skal bidra til læring og bedre pasientsikkerhet. Helsedirektoratet har egne veiledere om meldeplikt og avvikshåndtering.

Vær forberedt på lange saksbehandlingstider. NPE opplyser at gjennomsnittstiden før de starter behandlingen av en sak er fem måneder, og for noen saker kan det gå opp mot ni måneder før behandlingen begynner. Pårørende som venter på svar, trenger derfor både informasjon og tålmodighet. Du kan hjelpe dem med realistiske forventninger uten å love noe om utfallet.

Du har selv rettigheter som pasient. Også helsepersonell kan få en pasientskade. Da gjelder de samme vilkårene for deg som for alle andre. Husk at fristen på tre år gjelder også her — ikke la saken ligge.

Hva gjør du når pårørende spør om erstatning?

En praktisk fremgangsmåte kan se slik ut:

• Lytt til det de har opplevd, og anerkjenn bekymringen.
• Forklar at du ikke kan vurdere om det foreligger svikt — men at de kan søke uansett.
• Henvis til NPE, som behandler søknader om pasientskadeerstatning.
• Informér om at de kan bruke sjekken «Kan jeg søke erstatning for skaden min?» på npe.no.
• Oppfordr dem til å søke innen tre år etter at skaden ble kjent.
• Gjør dem oppmerksomme på at saksbehandlingen kan ta flere måneder, og at de kan kontakte NPE for spørsmål underveis.

Case: Slik kan en sak se ut

Birgit er 78 år og bor på sykehjem. Hun får blodfortynnende medisin etter et hjerteinfarkt. En morgen faller hun på badet og slår hodet. Hun får en hjerneblødning og blir varig skadet. Pårørende søker erstatning hos NPE.

NPE vurderer om fallet skyldtes svikt i behandlingen — for eksempel manglende tilsyn eller mangelfull risikovurdering. De vurderer også det økonomiske tapet. Saken kan ende med menerstatning dersom skaden er varig og betydelig nok.

For deg som jobbet på avdelingen, betyr en slik sak at journalen din blir gjennomgått. Det du skrev i etterkant av fallet — tidspunkt, funn, tiltak — kan bli sentralt. Derfor er presis og nøktern dokumentasjon så viktig, hver eneste gang.

Kan du klage på vedtaket?

Får søkeren avslag fra NPE, er det mulig å klage. Klagen behandles av Pasientskadenemnda, som er et uavhengig klageorgan. Fristen for å klage er normalt seks uker fra man mottok vedtaket. Mange avslag blir opprettholdt, men noen saker snus i nemnda — derfor er det verdt å kjenne til klageadgangen når pårørende spør.

Det finnes også andre steder å få hjelp. Pasient- og brukerombudet i fylket gir gratis veiledning til pasienter og pårørende i møte med helsetjenesten. Ombudet kan hjelpe med å forstå vedtak, få oversikt over rettigheter og vurdere om en sak bør tas videre. Som helsefagarbeider kan du trygt henvise pårørende dit — ombudet er nettopp laget for å være en uavhengig støttespiller.

Vanlige spørsmål om pasientskadeerstatning

Er et dårlig behandlingsresultat nok for erstatning?

Nei. Skaden må skyldes svikt i behandlingen, og den må ha ført til et økonomisk tap. Et dårlig resultat i seg selv gir ikke erstatning, ifølge NPE.

Hva er nedre grense for økonomisk tap?

Hovedregelen er 10 000 kroner. Er tapet lavere, kan du henvende deg direkte til behandlingsstedet der skaden skjedde.

Kan jeg få erstatning uten økonomisk tap?

Ja, i spesielle tilfeller — menerstatning for varig og betydelig skade, som gir minst 15 prosent medisinsk invaliditet og varer i minst ti år.

Hvor lang er fristen for å søke?

Tre år etter at du burde ha forstått at behandlingen førte til skaden. Etter det er kravet foreldet.

Er NPE det samme som å klage på behandlingen?

Nei. NPE behandler erstatningskrav. Klager på selve behandlingen går til Statsforvalteren eller Pasient- og brukerombudet.

Hva gjør jeg hvis jeg er uenig i avslaget?

Du kan klage til Pasientskadenemnda, normalt innen seks uker etter at du mottok vedtaket. Pasient- og brukerombudet i fylket kan gi gratis veiledning underveis.

Kilder

Sykepleien: NPE: Misfornøyd med behandlingen? Det er ikke nok til å få erstatning (20. august 2026)

Norsk pasientskadeerstatning: Hva skal til for å få erstatning for en pasientskade?

Les også: Nye yrkesskaderegler: Løfteskader og vold på jobb kan gi erstatning og Ventetiden for helsehjelp ned i sommer