8 av 10 får nei: Slik fungerer pasientskadeerstatning — og hva det betyr for deg som helsefagarbeider

En kvinne på 82 år faller på badet på sykehjemmet. Hun får et brudd i hoften og må opereres. Pårørende mener personalet burde ha fulgt henne til toalettet. De spør deg direkte: «Kan vi søke erstatning? Hvem skal vi kontakte?» Hva svarer du?

Dette er en situasjon mange helsefagarbeidere kjenner seg igjen i. Pasientskader skjer — og pårørende har ofte spørsmål om erstatning. Likevel viser ferske tall fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) at de fleste som søker, får nei. I første halvår av 2026 fikk rundt 80 prosent avslått søknaden. Å forstå hvordan ordningen faktisk fungerer, gjør deg bedre rustet både til å svare på spørsmål fra pårørende og til å ivareta pasientens rettigheter.

Rekordmange søker — men de fleste får nei

NPE mottok 4 464 søknader om erstatning i første halvår av 2026. Det er fire prosent flere enn i samme periode året før, ifølge Sykepleien. Av de 2 886 sakene som fikk vedtak, fikk 590 personer medhold, mens 2 296 fikk avslag. I tillegg ble 926 søknader avvist — 35 prosent flere enn samme periode i fjor.

– Vi ser at antallet personer som har krav på erstatning, holder seg stabilt. Samtidig er det langt flere søkere enn tidligere som ikke har krav på erstatning, sier NPE-direktøren til Sykepleien.

Tallene betyr ikke at pasienter som opplever uheldige hendelser er i ferd med å bli oversett. De betyr at mange søker på feil grunnlag — ofte fordi de tror at et dårlig behandlingsresultat i seg selv er nok. Det er det ikke.

Tre vilkår må være oppfylt

For å få erstatning fra NPE må tre vilkår være oppfylt, ifølge NPEs egne nettsider.

1. Skaden må skyldes svikt i behandlingen

Du må ha fått en skade som skyldes behandling, undersøkelse, diagnostisering eller oppfølging. I tillegg må skaden skyldes behandlingssvikt. Dersom skaden skyldes selve sykdommen, har du ikke krav på erstatning. En operasjon kan føre til komplikasjoner selv om legen eller annet helsepersonell ikke har gjort noe galt. Da er det ikke en pasientskade i NPEs forstand.

2. Skaden må ha ført til økonomisk tap

Erstatningen skal dekke ekstra utgifter som skyldes skaden — for eksempel utgifter til legebehandling, medisiner eller transport. Du kan også få erstatning for inntektstap. Er det økonomiske tapet under 10 000 kroner, kan du ikke kreve erstatning fra NPE. Dårlige opplevelser og forbigående plager uten økonomisk tap gir heller ikke erstatning, og det gis ikke kompensasjon for «tort og svie».

Unntaket er menerstatning. Har du fått en varig og betydelig skade, kan du få erstatning selv uten økonomisk tap. Varig betyr vanligvis at skaden varer i minst ti år, og betydelig betyr at den gir en medisinsk invaliditet på minst 15 prosent.

3. Kravet må ikke være for gammelt

Du kan søke senest tre år etter at du burde ha forstått at behandlingen eller mangelen på behandling førte til skaden. Søker du for sent, er kravet foreldet.

Hvorfor får så mange nei?

Den vanligste årsaken til avvisning er at søkeren ikke har hatt et økonomisk tap på minst 10 000 kroner, ifølge NPE. Noen søker også svært tidlig.

– Hvis du søker mens du nærmest ligger på sykesenga, kan det være for tidlig å vite om det har vært en feilbehandling og hvordan resultatet blir, sier Cordt-Hansen.

NPE får også søknader som gjelder behandling i utlandet eller ved institusjoner som ikke yter helsehjelp. Direktøren peker i tillegg på at mange har urealistiske forventninger — ofte påvirket av filmer og TV-serier der folk får utbetalt millionbeløp etter dårlige opplevelser.

– Sånn er det ikke i Norge, sier hun.

Hva betyr dette for deg som helsefagarbeider?

Du møter pasienter og pårørende i en sårbar fase. Når noe går galt, er du ofte den første de spør. Da er det viktig å vite hva du kan si — og hva du ikke skal love.

Vær ærlig om ordningen, ikke om utfallet. Du kan forklare at NPE vurderer om skaden skyldes svikt i behandlingen og om den har ført til økonomisk tap. Du kan henvise til NPEs nettsider og telefon. Det du ikke skal gjøre, er å konkludere om det foreligger svikt — det er fagfolks og NPEs oppgave.

Dokumentasjonen din teller. Som helsefagarbeider er du sentral i kartlegging og dokumentasjon etter uønskede hendelser. Nøyaktige beskrivelser av hva som skjedde, når det skjedde og hvilke tiltak som ble iverksatt, kan være avgjørende. God dokumentasjon beskytter både pasienten og deg selv.

Meld avvik. Uønskede hendelser skal meldes i kommunens avvikssystem. Det er ikke det samme som å innrømme feil — det er en plikt som skal bidra til læring og bedre pasientsikkerhet. Helsedirektoratet har egne veiledere om meldeplikt og avvikshåndtering.

Vær forberedt på lange saksbehandlingstider. NPE opplyser at gjennomsnittstiden før de starter behandlingen av en sak er fem måneder, og for noen saker kan det gå opp mot ni måneder før behandlingen begynner. Pårørende som venter på svar, trenger derfor både informasjon og tålmodighet. Du kan hjelpe dem med realistiske forventninger uten å love noe om utfallet.

Du har selv rettigheter som pasient. Også helsepersonell kan få en pasientskade. Da gjelder de samme vilkårene for deg som for alle andre. Husk at fristen på tre år gjelder også her — ikke la saken ligge.

Hva gjør du når pårørende spør om erstatning?

En praktisk fremgangsmåte kan se slik ut:

• Lytt til det de har opplevd, og anerkjenn bekymringen.
• Forklar at du ikke kan vurdere om det foreligger svikt — men at de kan søke uansett.
• Henvis til NPE, som behandler søknader om pasientskadeerstatning.
• Informér om at de kan bruke sjekken «Kan jeg søke erstatning for skaden min?» på npe.no.
• Oppfordr dem til å søke innen tre år etter at skaden ble kjent.
• Gjør dem oppmerksomme på at saksbehandlingen kan ta flere måneder, og at de kan kontakte NPE for spørsmål underveis.

Case: Slik kan en sak se ut

Birgit er 78 år og bor på sykehjem. Hun får blodfortynnende medisin etter et hjerteinfarkt. En morgen faller hun på badet og slår hodet. Hun får en hjerneblødning og blir varig skadet. Pårørende søker erstatning hos NPE.

NPE vurderer om fallet skyldtes svikt i behandlingen — for eksempel manglende tilsyn eller mangelfull risikovurdering. De vurderer også det økonomiske tapet. Saken kan ende med menerstatning dersom skaden er varig og betydelig nok.

For deg som jobbet på avdelingen, betyr en slik sak at journalen din blir gjennomgått. Det du skrev i etterkant av fallet — tidspunkt, funn, tiltak — kan bli sentralt. Derfor er presis og nøktern dokumentasjon så viktig, hver eneste gang.

Kan du klage på vedtaket?

Får søkeren avslag fra NPE, er det mulig å klage. Klagen behandles av Pasientskadenemnda, som er et uavhengig klageorgan. Fristen for å klage er normalt seks uker fra man mottok vedtaket. Mange avslag blir opprettholdt, men noen saker snus i nemnda — derfor er det verdt å kjenne til klageadgangen når pårørende spør.

Det finnes også andre steder å få hjelp. Pasient- og brukerombudet i fylket gir gratis veiledning til pasienter og pårørende i møte med helsetjenesten. Ombudet kan hjelpe med å forstå vedtak, få oversikt over rettigheter og vurdere om en sak bør tas videre. Som helsefagarbeider kan du trygt henvise pårørende dit — ombudet er nettopp laget for å være en uavhengig støttespiller.

Vanlige spørsmål om pasientskadeerstatning

Er et dårlig behandlingsresultat nok for erstatning?

Nei. Skaden må skyldes svikt i behandlingen, og den må ha ført til et økonomisk tap. Et dårlig resultat i seg selv gir ikke erstatning, ifølge NPE.

Hva er nedre grense for økonomisk tap?

Hovedregelen er 10 000 kroner. Er tapet lavere, kan du henvende deg direkte til behandlingsstedet der skaden skjedde.

Kan jeg få erstatning uten økonomisk tap?

Ja, i spesielle tilfeller — menerstatning for varig og betydelig skade, som gir minst 15 prosent medisinsk invaliditet og varer i minst ti år.

Hvor lang er fristen for å søke?

Tre år etter at du burde ha forstått at behandlingen førte til skaden. Etter det er kravet foreldet.

Er NPE det samme som å klage på behandlingen?

Nei. NPE behandler erstatningskrav. Klager på selve behandlingen går til Statsforvalteren eller Pasient- og brukerombudet.

Hva gjør jeg hvis jeg er uenig i avslaget?

Du kan klage til Pasientskadenemnda, normalt innen seks uker etter at du mottok vedtaket. Pasient- og brukerombudet i fylket kan gi gratis veiledning underveis.

Kilder

Sykepleien: NPE: Misfornøyd med behandlingen? Det er ikke nok til å få erstatning (20. august 2026)

Norsk pasientskadeerstatning: Hva skal til for å få erstatning for en pasientskade?

Les også: Nye yrkesskaderegler: Løfteskader og vold på jobb kan gi erstatning og Ventetiden for helsehjelp ned i sommer