Forstoppelse hos eldre: Årsaker, forebygging og behandling for helsefagarbeidere

Ruth (84) hadde vært «annerledes» i nesten en uke. Mindre matlyst, urolig om natten, og hun svarte kort og surt når personalet spurte hvordan hun hadde det. Flere trodde demensen hadde forverret seg. Først da noen sjekket avføringsprotokollen og så at det hadde gått tre dager uten avføring, falt brikkene på plass. Etter tett oppfølging med væske, fiberrik kost og faste toalett-tider ble Ruth roligere igjen i løpet av få dager.

Historien er typisk. Forstoppelse hos eldre viser seg sjeldent som «bare» treg mage. Hos mange arter den seg som forvirring, uro, nedsatt matlyst eller endret atferd. Derfor er dette et av de viktigste områdene du som helsefagarbeider må ha kontroll på.

Hva er forstoppelse?

Forstoppelse, også kalt obstipasjon, kjennetegnes ifølge helsenorge.no av vansker med å få ut avføringen, sjeldnere tømninger enn normalt, eller hard og klumpete avføring. Det er en svært vanlig tilstand, og forekomsten øker med alderen. Mange eldre i sykehjem og hjemmesykepleie sliter med det hele eller deler av tiden.

Det viktigste tegnet er ikke hvor mange ganger man går på do, men endring fra personens eget normale mønster. Noen har avføring annenhver dag hele livet uten plager. Det er ikke nødvendigvis sykdom. Derimot er endring i mønsteret, hard avføring eller smerter ved tømming alltid verdt å følge med på.

Hvorfor er eldre ekstra utsatt?

Årsakene til forstoppelse hos eldre er mange, og ofte virker flere samtidig:

• Medikamenter: helsenorge.no peker på at forstoppelse er en vanlig bivirkning av flere legemiddelgrupper. Smertestillende opioider, jerntilskudd, vanndrivende midler og enkelte blodtrykksmedisiner er typiske eksempler.
• Lite væske: Eldre har ofte svekket tørstefølelse og drikker for lite, særlig hvis de er avhengige av hjelp til å få drikke.
• Fiberfattig kost: Lite frukt, grønnsaker og grove kornprodukter gir mindre fylde i tarmen.
• Redusert mobilitet: Lite bevegelse gir langsommere tarmaktivitet.
• Avhengighet av hjelp: Mange vil ikke be om hjelp til toalettbesøk, og holder igjen. Over tid blir avføringen hardere og vanskeligere å få ut.
• Demens: Personer med demens kan glemme å drikke, ha vansker med å formidle behov, eller vise uro som eneste tegn på ubehag.

Slik oppdager du forstoppelse

Hos eldre er de klassiske symptomene ikke alltid til stede. Vær oppmerksom på disse tegnene:

• Urolighet, forvirring eller endret atferd
• Nedsatt matlyst, kvalme eller oppblåsthet
• Magesmerter eller ubehag i magen
• Hard eller klumpete avføring, smertefull tømming
• Følelse av ikke å bli tømt ordentlig
• Gjentatte urinveisinfeksjoner uten annen forklaring

Avføringsprotokoll er det viktigste verktøyet ditt. Her dokumenterer du når personen har hatt avføring, konsistens og mengde, og hvilke tiltak som er satt inn. Bristol-skalaen brukes ofte for å beskrive konsistensen, fra type 1 (harde klumper) til type 7 (ren væske). Type 1 og 2 tyder på forstoppelse.

Er du i tvil, skal du alltid snakke med sykepleier. Sammen vurderer dere om det er behov for legekontakt.

Overløpsinkontinens: Når forstoppelse ser ut som diaré

En vanlig misforståelse er at diaré utelukker forstoppelse. Det stemmer ikke. Ved langvarig obstipasjon kan fast og hard avføring hope seg opp i endetarmen, mens tynn avføring renner forbi på utsiden. Dette kalles overløpsinkontinens eller paradoksal diaré, og er en vanlig årsak til «uforklarlig» avføringslekkasje hos eldre.

Hvis en person har gjentatte episoder med løs avføring, skal du derfor ikke automatisk anta at magen er i orden. Sjekk avføringsprotokollen, observer tegn på hard avføring, og meld fra til sykepleier. Riktig behandling av den underliggende forstoppelsen løser ofte også lekkasjen. Å overse dette kan føre til både hudproblemer, skam og redusert livskvalitet.

Forebygging: Det viktigste du gjør i hverdagen

Forebygging er kjernen i jobben din, og den starter med helt enkle tiltak:

• Væske: Tilby drikke gjennom hele dagen, gjerne minst 1,5 liter om ikke annet er avtalt med lege. Start gjerne dagen med et glass vann.
• Fiber: helsenorge.no anbefaler fiberrik mat som kli, rotgrønnsaker, nøtter, frukt, fullkornsprodukter og fullkornspasta. Svisker er et velkjent og naturlig hjelpemiddel.
• Bevegelse: En rolig gåtur eller annen aktivitet etter måltid stimulerer tarmen.
• Faste toalett-tider: Mange har best effekt av å gå på do etter måltid, når tarmen er mest aktiv. Prøv å legge til rette for samme tid hver dag.
• Privatliv og god sittestilling: Lukk døren, gi ro, og sørg for at føttene når gulvet og at personen sitter lett framoverlent. Riktig stilling gjør tømming lettere.
• Dokumentasjon: Før avføring i protokollen hver gang. Uten oversikt over dager uten avføring oppdager du ikke problemet i tide.

Husk at personer som bruker opioider, for eksempel ved kreftsmerter eller etter brudd, har særlig risiko. Her bør forebygging starte samtidig med medisinen, gjerne etter avtale med sykepleier og lege.

Behandling av forstoppelse

Ifølge helsenorge.no blir mange bedre av livsstilsendringer alene. Når det ikke er nok, finnes det avføringsmidler på apoteket uten resept:

• Volumøkende midler: Linfrø, hvetekli og loppefrø gjør avføringen fyldigere og mykere.
• Mykgjørende midler: Laktulose er et vanlig eksempel, og er ofte et godt valg ved hard avføring.

helsenorge.no anbefaler å kontakte lege dersom avføringsmidler brukes i mer enn to uker. Virker ikke behandlingen innen seks uker, kan legen vurdere reseptbelagte og sterkere midler. Sterke avføringsmidler skal bare brukes i korte perioder.

Som helsefagarbeider er din rolle å observere, dokumentere, følge opp tiltak og melde fra til sykepleier. Rektale tiltak som stikkpiller og klystér utføres på ordre fra sykepleier eller lege, og alltid etter gjeldende prosedyre. Du skal aldri starte, endre eller avslutte medikamentell behandling på eget initiativ.

Når må du varsle lege?

De fleste trenger ikke lege for forstoppelse før det har gått omtrent to uker, ifølge helsenorge.no. Men enkelte tegn krever rask vurdering:

• Blod i avføringen eller endetarmsblødning
• Plutselig vekttap uten kjent årsak
• Forstoppelse som oppstår plutselig
• Følelse av at noe blokkerer eller hindrer avføringen
• Avsmalnende avføring
• Nyoppstått forstoppelse hos personer over 50 år

Akutte faresignaler er sterke magesmerter, oppkast eller helt opphør av både gass og avføring. Da kan det dreie seg om tarmileus, og lege må kontaktes umiddelbart.

Hva betyr dette for deg som helsefagarbeider?

Forstoppelse er et av de vanligste og mest undervurderte problemene i eldreomsorgen. Det påvirker søvn, matlyst, humør og livskvalitet, og kan i verste fall føre til alvorlige komplikasjoner. Når du mestrer forebygging, observasjon og dokumentasjon, gjør du en forskjell hver eneste dag.

Arbeidsmåten er den samme enten du jobber på sykehjem eller i hjemmesykepleien, men utfordringene kan være forskjellige. I hjemmet er du ofte alene hos brukeren, og du må selv sikre at protokollen føres og at sykepleier får beskjed i tide. Det kan også være vanskeligere å få til faste toalett-tider når brukeren er avhengig av hjelp fra flere tjenester. God planlegging og samarbeid med hjemmetjenesten og pårørende er derfor avgjørende.

Pårørende spiller ofte en nøkkelrolle. Mange kjenner familiemedlemmets normale mønster og kan fortelle deg om endringer du ikke har sett. Lytt til dem, og bruk informasjonen i vurderingen. Samtidig kan pårørende trenge råd om hva de kan gjøre når de er på besøk, for eksempel å gå en tur sammen eller ha med frukt. Slik blir forebygging noe alle bidrar til.

Temaet er også svært aktuelt i fagprøven. Obstipasjon dukker jevnlig opp i case-oppgaver, gjerne sammen med ernæring, medikamenthåndtering og demensomsorg. Les gjerne mer i vår artikkel om ernæring hos eldre, og om hvordan du forstår personer med demens som har mistet språket. For trygg medikamenthåndtering finner du også vår prosedyre for medikamenthåndtering.

Vanlige spørsmål om forstoppelse hos eldre

Hvor ofte er det normalt å ha avføring?

Normalvariasjonen er stor, fra tre ganger om dagen til tre ganger i uken. Det viktigste er endring fra personens eget mønster, ikke et fast tall.

Kan forstoppelse gi forvirring hos eldre?

Ja. Ubehag, smerter og trykk i magen kan gi uro, forvirring og endret atferd, særlig hos personer med demens som har vansker med å formidle hva som er galt.

Hvor mye væske trenger eldre?

De fleste anbefales rundt 1,5 liter per dag, men behovet varierer med vekt, vær, aktivitet og sykdom. Avtale med lege gjelder ved væskerestriksjon.

Når bør jeg kontakte lege?

Ved blod i avføringen, plutselig vekttap, plutselig oppstått forstoppelse, eller hvis tiltak ikke virker innen et par uker. Ved sterke magesmerter, oppkast eller stopp av gass og avføring, kontakt lege umiddelbart.

Er avføringsmidler farlig å bruke lenge?

Avføringsmidler uten resept er trygge i korte perioder, men helsenorge.no anbefaler legekontakt ved bruk over to uker. Langvarig bruk av sterke midler skal alltid vurderes av lege.

Kilder

helsenorge.no: Forstoppelse. Norsk legemiddelhåndbok: Laksantia. Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for ernæring.