Antibiotikaresistent gonoré sprer seg - hva betyr det for deg som helsefagarbeider?

Arne er 74 år og bor alene på sykehjemmet. Etter at kona døde for tre år siden, har han funnet seg en ny partner. Ingen på avdelingen har spurt ham om seksuell helse - og Arne ville uansett ikke visst hvem han skulle snakke med.

Historien til Arne er ikke uvanlig. Seksuell helse er en del av livet i alle aldre, også på sykehjem og i hjemmesykepleien. Likevel er det et tema mange helsefagarbeidere synes er vanskelig å ta opp. Nå kommer en ny grunn til å ta det på alvor: antibiotikaresistent gonoré sprer seg i Europa, og svenske helsemyndigheter er bekymret.

Det svenske Folkehelseinstituttet slår alarm

Den europeiske smittevernmyndigheten ECDC har i en ny risikovurdering pekt på Sverige som et land der økningen i antibiotikaresistent gonoré er særlig bekymringsfull, skriver Sykepleien. I fjor ble det oppdaget ni tilfeller av antibiotikaresistent gonoré i Sverige. I år er det allerede oppdaget fire tilfeller - og det er bare august. Tidligere har det på det meste vært snakk om tre tilfeller per år.

Det svenske Folkehelseinstituttet (Fohm) beskriver situasjonen som alarmerende, skriver Sykepleien.

Det som gjør situasjonen alvorlig, er at den resistente gonorébakterien har utviklet motstandskraft mot ceftriaxon - antibiotikaen som i dag er førstevalget i behandlingen. Bakterien har også en viss motstandskraft mot azitromycin, som brukes i kombinasjonsbehandling. Historisk har smitten i Sverige først og fremst kommet fra utlandet. Nå ser det ut til at mange smittes innad i Sverige, noe som tyder på at det har etablert seg lokale smittekjeder.

Det norske Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler at den som tror de har blitt smittet i utlandet, forteller dette til legen sin. På den måten kan behandlingen tilpasses dersom bakterien viser seg å være resistent.

Hva er gonoré, og hvordan kjennes det?

Gonoré er en seksuelt overførbar infeksjon som skyldes bakterien Neisseria gonorrhoeae. Infeksjonen er svært smittsom og overføres ved oral-, anal- og vaginal sex, ifølge Helsenorge. Bakterien kan også smitte til slimhinnene i halsen og endetarmen.

Symptomene kan være:

• Gulgrønn utflod fra penis eller skjeden
• Svie eller brennende smerte når du tisser
• Smerter eller ubehag nederst i magen
• Ømme testikler eller rødhet på tuppen av penis
• Smerter, kløe eller utflod fra endetarmen

Det viktigste å vite er at rundt halvparten av kvinner ikke får symptomer i det hele tatt. Gonoré i halsen gir som regel heller ingen symptomer. Det betyr at en person kan være smittet uten å vite det - og uten å bli behandlet.

Hvorfor er antibiotikaresistens så alvorlig?

Antibiotikaresistens betyr at bakterier utvikler evnen til å overleve behandling med antibiotika. For gonoré er dette spesielt bekymringsfullt, fordi bakterien har vist seg flink til å utvikle resistens. Gonoré behandles i dag med en antibiotikasprøyte, men når førstevalget mister effekt, blir behandlingen vanskeligere og dyrere - og i verste fall kan infeksjonen bli svært vanskelig å behandle.

Ubehandlet gonoré kan gi alvorlige komplikasjoner, ifølge Helsenorge. Hos kvinner kan infeksjonen føre til bekkeninfeksjon, som kan gi kroniske smerter eller skader på egglederne. Skader på egglederne kan gjøre det vanskelig å bli gravid. Hos menn kan gonoré føre til betennelse i bitestiklene eller testiklene. Sprer bakterien seg til blodbanen, kan det gi leddinfeksjon, utslett og feber.

Det finnes håp: en ny antibiotikavariant kalt zoliflodacin er på trappene, men den er foreløpig ikke godkjent i EU, skriver Sykepleien. Inntil den eventuelt kommer på markedet, er det avgjørende å behandle smitten med de midlene vi har - og å forhindre at smitten sprer seg videre.

Hva betyr dette for deg som helsefagarbeider?

Du møter mennesker i alle aldre og livssituasjoner - på sykehjem, i hjemmesykepleien, på sykehus og i boliger. Derfor har du flere viktige roller i møte med denne nyheten.

1. Seksuell helse gjelder også eldre

Seksualitet forsvinner ikke med alderen. Mange eldre er seksuelt aktive, også de som bor på institusjon. Likevel er seksuell helse hos eldre et tema som sjelden tas opp - verken av helsepersonell eller av de eldre selv. Når vi vet at halvparten av kvinner med gonoré ikke har symptomer, er det ekstra viktig å ikke gå ut fra at «dette gjelder ikke oss».

Din rolle er ikke å dømme, men å skape en kultur der pasienter kan stille spørsmål om seksuell helse uten å føle skam. Det kan være så enkelt som å ta temaet opp i en fortrolig samtale, eller å sørge for at informasjonsmateriell ligger tilgjengelig.

2. Observasjon og dokumentasjon

Som helsefagarbeider er du ofte den som ser pasienten tettest på - i stell, ved toalettbesøk og i daglige samtaler. Utflod, svie, sår eller ubehag kan være tegn på en seksuelt overførbar infeksjon. Dersom du observerer noe, skal du dokumentere det og melde fra til sykepleier eller lege. Det er ikke din oppgave å diagnostisere, men din oppgave er å oppdage og rapportere.

3. Smittevern på jobb

Gonoré smitter først og fremst gjennom seksuell kontakt, ikke gjennom vanlig kontakt på en avdeling. Men god håndhygiene er likevel grunnmuren i alt smittevernarbeid - ikke minst når nye resistente bakterier dukker opp. Riktig håndhygiene og riktig bruk av hansker beskytter både deg og pasientene. Husk at gonorébakterien kan gi øyeinfeksjon dersom den kommer i kontakt med øynene, for eksempel via fingrene.

4. Informasjon og veiledning

Testing for kjønnssykdommer er gratis i Norge, og det er enkelt å teste seg. Man kan ta urinprøve eller pinneprøve fra skjeden, endetarmen eller halsen. Har man ikke symptomer, kan man ta prøven selv med utstyr fra helsestasjonen eller klinikker for seksuell helse. Det er også mulig å kjøpe testutstyr på apotek eller på nett. Det finnes ingen godkjente hurtigtester for gonoré i Norge, fordi de kan gi feil resultat.

Kondom beskytter mot gonoré dersom det brukes riktig og gjennom hele samleiet - både ved vaginal- og analsex og ved oralsex. Dette er informasjon som er relevant for alle, uansett alder.

5. Din egen helse

Du er også en arbeidstaker med et privatliv. Kunnskapen om smitte, testing og behandling gjelder deg selv og menneskene rundt deg. Skal du teste deg, bør du vente til tidligst to uker etter at du tror du kan ha blitt smittet - tester du tidligere, kan du få feil svar, ifølge Helsenorge.

Testing og behandling - slik fungerer det

Har du symptomer på gonoré, bør du kontakte fastlegen din eller helsestasjonen. En legeundersøkelse kan utelukke andre årsaker til symptomene. Behandlingen er en antibiotikasprøyte, og etter behandlingen tar man en ny test for å sjekke at behandlingen har fungert. Man bør ikke ha sex før denne testen viser at infeksjonen er borte.

Har du fått påvist gonoré, bør sexpartnerne dine fra de siste seks månedene også testes. Du blir ikke oppgitt som smittekilde når helsepersonell kontakter partnerne dine - det skjer anonymt, ifølge Helsenorge.

Vanlige spørsmål om gonoré og antibiotikaresistens

Kan man bli frisk fra gonoré?

Ja. Gonoré behandles med antibiotika, og de aller fleste blir helt friske. Problemet oppstår når bakterien er resistent mot antibiotikaen - da kan behandlingen bli vanskeligere.

Kan eldre få gonoré?

Ja. Gonoré rammer mennesker i alle aldre som har ubeskyttet sex. Seksuell helse er en del av livet også for eldre, og seksuelt overførbare infeksjoner forekommer i alle aldersgrupper.

Hvordan smitter gonoré?

Gonoré smitter ved oral-, anal- og vaginal sex. Bakterien kan også overføres fra mor til barn under fødselen, noe som kan gi spedbarnet en alvorlig øyeinfeksjon.

Er testing gratis?

Ja. Testing, undersøkelser og behandling for kjønnssykdommer er gratis i Norge, ifølge Helsenorge.

Hva gjør jeg hvis jeg tror jeg er smittet?

Kontakt fastlegen eller helsestasjonen. Fortell gjerne om du har vært i utlandet - FHI anbefaler å opplyse legen om dette, slik at behandlingen kan tilpasses dersom bakterien er resistent.

Kilder

• Sykepleien: Resistent gonoré sprer seg i Sverige: - Alarmerende (13. august 2026)
• Helsenorge: Gonoré
• Folkehelseinstituttet (FHI): anbefaling om å opplyse legen ved smitte i utlandet

Vil du lære mer om smittevern i hverdagen? Les vår guide til håndhygiene i helse - prosedyre, smittevern og fagprøve og når du skal bruke hansker.