Trygghetsalarm og egenbetaling: Har kommunen lov til å ta betalt?
Du er ute i hjemmetjenesten og besøker Astrid (84), som bor alene med dårlig balanse etter et hoftebrudd. Hun forteller at hun fikk regning for trygghetsalarmen i forrige måned, cirka 400 kroner. «Er det lov?» spør hun. Du kjenner at du ikke helt vet svaret.
Det er et godt spørsmål, og det er ikke bare Astrid som lurer. Rundt 200 personer i én kommune betaler i dag egenandel for trygghetsalarm, og nå har Statsforvalteren gått ut og presisert reglene. Dette er et rettighetstema som angår mange eldre, pårørende og deg som helsefagarbeider – fordi du ofte er den første som hører om det.
Det har skjedd: Statsforvalteren slår fast at alarmen ofte skal være gratis
Statsforvalteren i Møre og Romsdal har sendt brev til alle kommunene i fylket etter medieoppslag om at innbyggere må betale for trygghetsalarm, skriver Sykepleien 11. august 2026. I brevet presiserer Statsforvalteren når kommunene kan kreve betaling – og når alarmen skal være gratis.
Bakgrunnen er blant annet Volda kommune, som nå går gjennom alle vedtak der det er krevd egenbetaling for trygghetsalarm. Rundt 200 personer betaler i dag egenandel for alarmen i kommunen, ifølge kommunen selv. Statsforvalteren er klageinstans når kommunene fatter vedtak om egenandel for helse- og omsorgstjenester, blant annet trygghetsalarmer.
Hovedregelen: Alarm som erstatter tilsyn, skal være gratis
Fylkeslegen i Møre og Romsdal er tydelig: Dersom trygghetsalarmen erstatter tjenester som nødvendig tilsyn, trygghet, hjelp til personlig stell og egenomsorg eller helsehjelp i hjemmet, skal alarmen være gratis, ifølge Sykepleien.
Det betyr at hovedregelen er enkel: En trygghetsalarm er ikke et valgfritt tilleggsprodukt for en person som har behov for tilsyn – den er en del av helse- og omsorgstjenesten. Og for helse- og omsorgstjenester som gis for å dekke grunnleggende behov, kan kommunen ikke kreve egenandel.
Hva sier regelverket?
Reglene ligger i helse- og omsorgstjenesteloven og forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 skal kommunen tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, herunder helsetjenester i hjemmet og personlig assistanse med praktisk bistand og opplæring.
Forskrift om egenandel § 8 sier at kommunen kan kreve egenandel for praktisk bistand og opplæring – men bare for tjenester som ikke er til personlig stell og egenomsorg. I forskriften er personlig stell og egenomsorg definert som hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, påkledning, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov.
Legg merke til at «nødvendig tilsyn» står på listen. Når trygghetsalarmen er måten kommunen gir tilsynet på – for eksempel fordi du ikke kan være til stede hele tiden – er alarmen en del av tjenesten, og da er den gratis. Dette er kjernen i det Statsforvalteren nå presiserer.
Når kan kommunen ta betalt?
Det finnes ett unntak. Kommunene kan kreve betaling dersom trygghetsalarmen bare er et frivillig servicetilbud til en person som ikke har rett på helse- og omsorgstjenester, ifølge fylkeslegen. Da kan kommunen ta betaling opp til selvkost – altså det tjenesten faktisk koster kommunen å drifte.
Statsforvalteren understreker likevel at dette trolig sjelden vil være tilfelle. De fleste som får trygghetsalarm gjennom kommunen, får den nettopp fordi de har et tilsyns- eller hjelpebehov. Det betyr at mange vedtak om egenbetaling for trygghetsalarm kan være i strid med regelverket – akkurat som den gjennomgangen Volda nå gjør, kan avdekke.
Hva betyr dette for deg som helsefagarbeider?
Som helsefagarbeider i hjemmetjenesten er du ofte den som kjenner brukerens situasjon best. Du ser hvem som har behov for tilsyn, du vet når alarmen er en forutsetning for at personen kan bo hjemme, og du hører når brukeren eller pårørende forteller om regninger de ikke forstår. Dette kan du gjøre:
- Vær oppmerksom på om brukeren betaler for trygghetsalarm, og hør etter når de forteller om det – det er et signal om at noe kan være feil.
- Dokumenter tilsynsbehovet i journalen. Beskriv hvorfor alarmen er nødvendig: fallrisiko, kognitiv svikt, utrygghet, medisinske tilstander. Dokumentasjonen er grunnlaget for vedtaket.
- Snakk med lederen din hvis du ser et mønster med egenbetaling for tjenester du mener er en del av det kommunale tilbudet. Kommunen har ansvar for at vedtakene er riktige.
- Veiled brukeren og pårørende om retten til å klage – men lov deg ikke til å gi juridisk rådgivning. Vis dem veien videre: kommunen først, så Statsforvalteren.
Du kan også minne om at alarmen bare fungerer hvis den blir tatt på alvor. Når en alarm går, er det tilsynet som utløses. Hvis responsen svikter, hjelper verken alarm eller vedtak – og da har du både et faglig og et meldeansvar. Les mer om tidlig varsling og bekymring i møte med pårørende i artiklene våre om Martha's Rule og tidlig varsling.
I praksis handler dette om å se sammenhengen mellom behov, vedtak og tjeneste. Hvis en bruker som Astrid har stort fall og får alarmen fordi hjemmetjenesten ikke kan være hos henne hele døgnet, er alarmen tilsynet – ikke et abonnement. Da hører den hjemme i vedtaket om helse- og omsorgstjenester, sammen med besøksplanen og andre tiltak, og den skal ikke faktureres i tillegg. Spør gjerne hvordan alarmen er vedtatt når du leser journalen: Er den en del av tjenestetilbudet, eller er den beskrevet som noe brukeren selv har kjøpt? Svaret sier mye om hvorvidt faktureringen er riktig.
Slik hjelper du brukeren med å klage
Hvis brukeren eller pårørende mener kommunen krever betaling de ikke skal ha, finnes det en tydelig vei å gå:
- Be om et skriftlig vedtak. Betaling for helse- og omsorgstjenester skal bygge på et enkeltvedtak, ikke bare på en regning.
- Klag til kommunen først. Klagefristen er tre uker fra vedtaket er mottatt, etter forvaltningsloven § 29.
- Hvis kommunen opprettholder vedtaket, går klagen videre til Statsforvalteren, som er klageinstans for vedtak om egenandel for helse- og omsorgstjenester.
- Hjelp gjerne til med å formulere klagen i klartekst: Hva er behovet, hva er vedtaket, og hvorfor mener dere at alarmen erstatter nødvendig tilsyn?
Det er også verdt å vite at kommunen selv kan omgjøre vedtak hvis den oppdager feil – slik Volda nå gjør. En henvendelse kan være nok til at saken tas opp på nytt.
Et tema som engasjerer flere enn du tror
Trygghetsalarm er mer enn en knapp rundt halsen. For mange eldre er den forskjellen på å bo hjemme eller flytte på institusjon, og for pårørende er den en del av tryggheten. Spørsmålet om egenbetaling handler derfor om hvem som skal betale for den tryggheten – og det er en rettighetssak som angår hele hjemmetjenesten.
Dette henger også sammen med et større bilde: Det er store forskjeller i hva kommuner tar betalt for i omsorgstjenesten, og grensene mellom tjeneste og service er ikke alltid lette å se. Du kan lese mer om hvordan private tilbud og betalingsordninger påvirker eldreomsorgen i artikkelen om klasseskille i eldreomsorgen.
Vanlige spørsmål om trygghetsalarm og betaling
Må jeg betale for trygghetsalarm?
Hovedregelen er nei, hvis alarmen erstatter nødvendig tilsyn eller helsehjelp i hjemmet. Da er den en del av helse- og omsorgstjenesten, og det kan ikke kreves egenandel, ifølge Statsforvalteren og forskrift om egenandel.
Kan kommunen kreve egenandel for andre hjemmetjenester?
Kommunen kan kreve egenandel for praktisk bistand og opplæring som ikke er til personlig stell og egenomsorg – for eksempel renhold. Hjemmesykepleie og tjenester som dekker grunnleggende behov, som tilsyn og personlig stell, er ikke egenandelsbelagt etter forskriften.
Hva betyr «selvkost»?
Selvkost betyr kommunens egne utgifter til tjenesten – for eksempel gjennomsnittlig timelønn for den som utfører tjenesten, tillagt sosiale utgifter og administrasjonskostnader. Kommunen kan altså ikke tjene penger på tjenesten, ifølge forskrift om egenandel § 9.
Hva gjør jeg hvis jeg allerede har betalt?
Du kan be kommunen om å gjennomgå vedtaket ditt og kreve pengene tilbake hvis betalingen var ulovlig. Kommuner som Volda går nå gjennom alle vedtak om egenbetaling for trygghetsalarm etter brevet fra Statsforvalteren.
Hvor lang er klagefristen?
Klagefristen er tre uker etter at du har mottatt vedtaket, etter forvaltningsloven § 29. Klagen sendes til kommunen, og går videre til Statsforvalteren hvis kommunen ikke endrer vedtaket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar