Sliten før studiestart? Derfor er batteriene tomme – og slik tar du vare på deg selv som helsefagarbeiderstudent

Mona er 38 år, har to barn og jobbet hele sommeren på sykehjemmet før hun begynte på helsefagarbeiderutdanningen. Da skolen startet i august, var hun allerede sliten – før første forelesning var i gang. Hun er ikke alene. Flere studenter forteller at batteriene er tomme allerede før semesteret starter, og nye tall om studenters helse kommer denne høsten. Her er det du bør vite, og slik tar du vare på deg selv gjennom et krevende studieår.

Mange studenter er slitne allerede før studiestart

NRK skrev 23. august 2026 at studenter ved Høgskolen i Østfold er slitne før semesteret er i gang. Flere hadde jobbet hele sommeren og følte at de ikke fikk pausen de trengte før de flyttet til ny by og startet på sykepleierstudiet. Studentene beskriver mye inntrykk og høye forventninger som har bygget seg opp gjennom hele sommeren.

Saken gjelder sykepleierstudenter, men situasjonen er den samme for mange helsefagarbeiderstudenter. Særlig voksne studenter kombinerer skole med jobb, familie og lange reiseveier. Når sommeren er brukt til arbeid og praktiske gjøremål, er det lite igjen til å lade opp før et nytt og krevende kapittel.

Studierådgiver ved studentsamskipnaden i Østfold sier til NRK at studiestart kan være overveldende, men at det som regel går over etter en stund. Det er mer bekymringsfullt hvis mistrivselen vedvarer, og at man fortsatt mistrives når julen nærmer seg.

Hvorfor er batteriene tomme før studiestart?

Det er flere grunner til at mange studenter starter på tomgang. Å kjenne dem igjen er første steg til å gjøre noe med dem.

• Jobb gjennom sommeren: Mange må jobbe for å få økonomien til å gå rundt. En hel sommer med vakter og turnus gir lite rom for hvile.
• Flytting og nye omgivelser: Ny by, ny bolig og nye mennesker krever mye energi – også for dem som flytter hjemmefra for første gang.
• Høye forventninger: Mange har bygget opp en forestilling om hvordan studiestarten skal bli gjennom hele sommeren. Når virkeligheten ikke matcher, blir skuffelsen ekstra tung.
• Dobbelt liv for voksne studenter: Hus, barn, økonomi og ansvar forsvinner ikke fordi du begynner på skolen. For mange helsefagarbeiderstudenter er studiet et tillegg til et allerede fullt liv.

Økonomi er en av de store bekymringene for studenter. Lånekassen dekker det meste av livsoppholdet, men mange må jobbe ved siden av. Hvis du er usikker på hva forsikringene dine dekker som student, har vi skrevet en egen sak om studentforsikring som du finner lenger ned i artikkelen.

Hvorfor helsefagarbeiderstudenter er ekstra utsatt

Helsefagarbeiderutdanningen skiller seg fra mange andre studier fordi den kombinerer teori, ferdighetstrening og lange praksisperioder. I praksis står du i fysisk krevende arbeid med turnus og helgevakter, ofte samtidig som du skal lese til eksamen og levere oppgaver. For mange betyr det at kroppen aldri helt får hvile: på skolen bruker du hodet, i praksis bruker du kroppen, og hjemme venter familie og husarbeid.

Reisevei gjør det ikke lettere. Mange helsefagarbeiderstudenter pendler mellom hjem, skole og praksissted, og noen bruker flere timer hver dag på transport. Tid i bilen eller på bussen er sjelden hvile – den er ofte stressende og uforutsigbar. Når du i tillegg jobber helger for å få økonomien til å gå rundt, blir regnestykket tydelig: søvnen og pausene er det første som ryker.

Derfor er det ekstra viktig at nettopp du tar studiestarten på alvor. Å starte med lavt energinivå er ikke et karakterproblem – det er et hverdagsproblem som kan løses med struktur, søvn og tidlig hjelp.

Normal tretthet eller varselsignaler?

Det er viktig å skille mellom normal tretthet i starten av et studie og tegn på at noe er galt. Psykologiprofessoren NRK har snakket med sier at voksne ofte sykeliggjør unge, og at stress og slitenhet i møte med noe nytt er normalt. Å være engstelig eller sliten de første ukene betyr ikke at du er syk.

Samtidig viser tallene at studenter er en sårbar gruppe. Ifølge tall NRK viser til, rapporterer 13 prosent av studentene om psykiske problemer som påvirker studiene. Den nye studentenes helse- og trivselsundersøkelsen, SHoT, offentliggjøres 15. september 2026 og vil gi ferske tall for hele studentbefolkningen.

Vær oppmerksom på disse tegnene over tid:

• Søvnproblemer som varer i flere uker
• Tap av interesse for ting du tidligere likte
• Konsentrasjonsvansker som ikke går over
• Isolasjon og tilbaketrekning fra medstudenter
• Vedvarende tristhet eller håpløshet

Hvis flere av tegnene er til stede uke etter uke, er det grunn til å søke hjelp – ikke fordi du er svak, men fordi tidlig hjelp virker.

Slik porsjonerer du kreftene gjennom semesteret

Psykologiprofessoren råder studenter til å porsjonere kreftene og ta pauser også fra sosiale aktiviteter. Her er konkrete grep som fungerer for helsefagarbeiderstudenter:

• Legg en ukestruktur: Sett av faste tider til lesing, praksis, familie og hvile. Struktur gjør at du ikke må ta valg med utslitt hode hver eneste dag.
• Prioriter søvn: Helsedirektoratet omtaler søvnvansker som svært utbredt, og Folkehelseinstituttet har kalt søvnproblemer et av landets mest undervurderte folkehelseproblemer. Mange oppnår betydelig bedring gjennom ikke-medikamentelle tiltak, som faste leggetider og mindre skjermtid før sengetid.
• Beveg deg mellom øktene: En gåtur mellom forelesninger eller praksis og kveldslesing gir hjernen pause og bedrer konsentrasjonen.
• Si ja med måte: Du trenger ikke være med på alt. Å velge bort noen sosiale aktiviteter er ikke isolasjon – det er porsjonering.
• Ikke isolér deg helt: Studierådgiveren understreker at man ikke bør unngå skolen og isolere seg, selv om det føles ubehagelig. Å delta i læringsfellesskapet gjør terskelen lavere for trivsel senere. Vi har skrevet mer om hvorfor læringsfellesskapet betyr noe for studenter.
• Be om hjelp tidlig: Vent ikke til problemet har vart i måneder. Et forebyggende møte er mye lettere enn et krisehåndteringsmøte.

Hvor kan du få hjelp?

Som student har du flere lavterskeltilbud du kan bruke uten henvisning:

• Studentsamskipnadens råd- og helsetjeneste: De fleste studentsamskipnader tilbyr gratis samtaler med helsesykepleier, psykolog eller rådgiver. Mange steder kan du booke time selv.
• Fastlege: Du har rett til fastlege som student, også i studiebyen. Ved vedvarende søvnproblemer, angst eller depressive symptomer er fastlegen første stopp.
• Studieveileder: Er problemet faglig eller organisatorisk, kan studieveileder hjelpe med tilrettelegging, permisjon og planlegging.
• Medstudenter og lærere: Å si fra til en lærer du stoler på, er ofte første steg – de kan koble deg på riktig hjelp.

Hvis du blir syk i løpet av studiet, har du samme rettigheter som andre til sykmelding og oppfølging. I arbeidsforhold ved siden av studiet gjelder reglene om oppfølgingssamtale etter sykefravær også for deg som jobber deltid.

Vanlige spørsmål om studiestart og slitenhet

Er det normalt å være sliten den første tiden på skolen?

Ja. Studiestart er overveldende for de fleste, ifølge studierådgiver ved studentsamskipnaden i Østfold. Ny informasjon, nye mennesker og nye rutiner krever mye energi, og trettheten går som regel over etter noen uker.

Når bør jeg søke hjelp for slitenheten?

Hvis trettheten, søvnproblemene eller nedstemtheten varer i flere uker og påvirker daglig fungering, bør du ta kontakt med studentsamskipnadens helsetjeneste eller fastlege. Vedvarende mistrivsel fram mot jul er et varselsignal, ifølge studierådgiveren NRK har snakket med.

Hva er SHoT-undersøkelsen?

SHoT er studentenes helse- og trivselsundersøkelse, som gjennomføres blant alle norske studenter. Den gir tall på psykisk helse, ensomhet, økonomi og livsstil. Nye tall offentliggjøres 15. september 2026.

Hvor mye bør jeg jobbe ved siden av studiene?

Det finnes ikke ett riktig svar, men hovedregelen er at arbeid ikke skal gå ut over søvn, lesing og praksis. Mange klarer seg best med fast, begrenset arbeid – for eksempel en helg i måneden – framfor mange småvakter spredt utover uken.

Kan jeg få tilrettelagt studiet hvis jeg sliter psykisk?

Ja. Studier med tilrettelegging er mulig ved de fleste skoler, for eksempel utsatt eksamen, lengre tid på oppgaver eller tilpasset praksis. Ta kontakt med studieveileder så tidlig som mulig.

Kilder

• NRK Østfold: «Tomme batterier etter studiestart» – publisert 23. august 2026
• Helsedirektoratet: Søvn og tiltak mot søvnvansker
• SHoT – studentenes helse- og trivselsundersøkelse, nye tall 15. september 2026