Oppgavedeling i helse- og omsorg: Hva betyr Tørn-evalueringen for deg som helsefagarbeider?

Mona jobber som helsefagarbeider på et sykehjem. En dag spør avdelingslederen om hun vil ta medisinutdelingen alene etter at hun har fått opplæring. Kollegaen ved siden av får tilbud om å overta flere oppgaver fra sykepleierne, mens en servicemedarbeider skal ta over stell av utstyr og enkelte miljøoppgaver. Mona blir både glad og usikker: Har hun lov til å gjøre dette? Hvem er ansvarlig hvis noe går galt? Og hvorfor skjer endringene akkurat nå?

Mona er ikke alene om å stille disse spørsmålene. Over hele Norge pågår det en stor omstilling i kommunale helse- og omsorgstjenester. Programmet heter Tørn, det drives av KS – kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon – og målet er å finne bedre måter å organisere oppgaver, arbeidstid og bemanning på. Nå har forskningsinstituttet Fafo evaluert programmet, og rapporten ble lagt fram 13. august 2026. Den sier mye om hvilke endringer som kommer – og hva de betyr for deg som helsefagarbeider.

Hva er Tørn?

Tørn er et nasjonalt lærings- og utviklingsprogram som drives av KS. Sykepleien omtalte evalueringen 13. august: målet er å finne bedre måter å organisere oppgaver, arbeidstid og bemanning i kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunene har blant annet jobbet med å fordele oppgaver på nye måter, bruke langvakter og andre turnusordninger, planlegge bemanningen, øke stillingsstørrelser og heltidsandelen, og utvikle kompetanse og velferdsteknologi.

Rundt 230 kommuner hadde deltatt eller deltok i programmet våren 2026. Kommunene jobber vanligvis sammen i nettverk og får veiledning fra KS. En viktig forutsetning er at arbeidsgivere, tillitsvalgte og ansatte skal delta i utviklingsarbeidet sammen.

Hva viser Fafo-evalueringen?

Fafo har evaluert Tørn gjennom intervjuer i tolv casekommuner, observasjon av nettverkssamlinger, dokumentanalyse og en spørreundersøkelse med svar fra 80 kommuner. Rapporten er utgitt som Fafo-rapport 2026:26.

Hovedfunnene viser at nær 70 prosent av kommunene svarer at Tørn har ført til konkrete endringer eller forbedringer. 24 prosent mener det har skjedd i stor grad, mens 44 prosent svarer i noen grad. Samtidig understreker forskerne at endringene mange steder er små eller gradvise, og at resultatene varierer mye mellom kommuner og arbeidsplasser.

Det vanligste tiltaket er oppgavedeling. Tre av fire kommuner svarer at de har jobbet mye med å fordele oppgaver på nye måter. Mange har også prøvd nye arbeidstidsordninger, som langvakter, årsturnus, kalenderplan og buffervakter. Når kommunene vurderer hvilke tiltak som har gitt best resultater, kommer arbeidstidsordningene best ut – 58 prosent mener disse har gitt gode resultater. Deretter følger oppgavedeling.

Helsefagarbeidere får nye oppgaver

En viktig tanke bak oppgavedelingen er at sykepleiere skal bruke mindre tid på oppgaver andre kan gjøre. Fafo-rapporten viser at helsefagarbeidere i flere kommuner har overtatt oppgaver som tidligere ble gjort av sykepleiere, mens renholdere og servicemedarbeidere har overtatt oppgaver fra både sykepleiere og helsefagarbeidere. Målet er at de ansatte i større grad skal bruke tiden på oppgaver de har kompetanse til å utføre.

I Klepp kommune finner Fafo et konkret eksempel: Kommunen har flyttet oppgaver fra sykepleiere til helsefagarbeidere etter at helsefagarbeiderne har fått opplæring. Forskerne mener dette har gjort at sykepleiernes kompetanse blir brukt mer målrettet, og peker på bedre kontinuitet og mindre sårbarhet ved fravær.

Flere steder har helsefagarbeidere fått opplæring og fullmakt til å gjøre oppgaver som tidligere lå hos sykepleierne. Det kan for eksempel handle om medikamenthåndtering, kartleggingsoppgaver og ulike prosedyrer. Når du som helsefagarbeider får slike oppgaver, er det viktig å vite at ansvaret følger med – både ditt eget og arbeidsgivers.

Bekymringen for faglig forsvarlighet

Oppgavedelingen skaper samtidig uro. Fafo finner at noen sykepleiere er bekymret for at oppgaver skal havne hos ansatte som ikke har god nok kompetanse. Helsefagarbeidere kan på sin side være usikre på om de får mer ansvar enn de er klare for.

Forskerne peker derfor på opplæring som avgjørende: De ansatte må få kompetansen de trenger før oppgaver flyttes, og det må være tydelig hvem som har ansvar for hva. I Klepp får helsefagarbeidere trene på nye oppgaver og vise at de mestrer dem før de får ansvaret. Det skal gjøre både helsefagarbeiderne som får nye oppgaver, og sykepleierne som gir dem fra seg, tryggere.

Dette er i tråd med det faglige forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Som helsepersonell er du pliktig til å utføre arbeidet faglig forsvarlig, og du kan be om nødvendig instruksjon og veiledning. Hvis du får delegert en oppgave du ikke føler deg trygg på, har du både rett og plikt til å si fra. Å melde fra er ikke å «lage bråk» – det er en del av det å være faglig forsvarlig.

Arbeidstid gir resultater – og motstand

Nye arbeidstidsordninger får best vurdering når kommunene ser på resultatene, men arbeidstid er samtidig en av de vanligste kildene til konflikt. Motstanden kan ifølge rapporten handle om flere helgetimer, lange vakter, årsturnus eller at ferie og fritid må planlegges lenge i forveien. Noen ansatte frykter større belastning eller mindre fleksibilitet, og enkelte har valgt deltid nettopp fordi det passer bedre med livet utenfor jobben.

Forskerne finner også eksempler på kommuner som har kortet ned langvakter eller justert forsøk etter reaksjoner fra de ansatte. Fafo mener derfor at motstand ikke bare bør ses som et problem som må fjernes – den kan også avdekke svakheter ved løsningene. Hvis du har vært med på en arbeidstidsendring som ikke fungerer, er dine erfaringer altså verdifulle, ikke bare «motstand».

Les mer om hva forskningen sier om langvakter og helse, og om reglene for langvakter på 12,5 timer.

Får endringene til å vare?

En av de største utfordringene er å få endringene til å vare. Så lenge kommunen har et prosjekt, en prosjektleder og ekstra oppmerksomhet rundt arbeidet, kan det være lettere å gjennomføre endringer. Fafo finner flere eksempler på at arbeidet mister fart når prosjektlederen får andre oppgaver eller en sentral leder slutter. Rundt én av fem kommuner som har avsluttet prosjektet, har stoppet opp.

Forskerne mener derfor at de nye arbeidsmåtene må bli en del av den vanlige driften, at ledelsen må følge dem opp over tid, og at kommunene må sette av nok tid og ressurser. Arbeidet kan heller ikke være avhengig av noen få ildsjeler.

Evalueringen viser også at ledere og ansatte vurderer resultatene ulikt. Topplederne er mest positive, deretter følger prosjektledere og avdelingsledere, mens de ansatte er mer forsiktige. Forskerne peker på at lederne ofte kjenner hele prosjektet og vet hvilke endringer som er planlagt og gjennomført, mens de ansatte vurderer først og fremst det de selv merker i arbeidshverdagen.

Hva betyr dette for deg?

Oppgavedeling og nye arbeidstidsordninger vil sannsynligvis fortsette å spre seg i kommunene. Bemanningskrisen i helse- og omsorg er et av de viktigste drivkreftene bak utviklingen, og flere kommuner ser på oppgavedeling som en del av løsningen. Det betyr at du som helsefagarbeider med stor sannsynlighet vil møte denne typen endringer – hvis du ikke allerede har gjort det.

Her er fem ting du kan gjøre når arbeidsgiver innfører oppgavedeling eller nye arbeidstidsordninger:

• Be om opplæring før du tar på deg nye oppgaver. Fafo peker på opplæring som avgjørende for at oppgavedeling skal fungere. Du har krav på å få den kompetansen du trenger før du får ansvaret.
• Få tydelige fullmakter. Spør hvem som er ansvarlig for hva, og sørg for at det er avklart skriftlig eller i møter med avdelingsleder og sykepleier.
• Si fra hvis du er usikker. Faglig forsvarlighet er din plikt – og din rett. Å stille spørsmål før du utfører en oppgave er aldri feil.
• Bruk tillitsvalgte. Arbeidsgiver, tillitsvalgte og ansatte skal ifølge Tørn-modellen delta i utviklingsarbeidet sammen. Tillitsvalgte kan hjelpe deg med å fremme innvendinger og forslag.
• Vurder arbeidstidsordninger kritisk. Nye ordninger kan gi både fordeler og ulemper. Fafo finner at motstand fra ansatte har ført til justeringer i flere kommuner – erfaringene dine kan påvirke hvordan ordningen utformes.

Er du bekymret for stillingsstørrelse og deltid i forbindelse med omstilling? Les også om ufrivillig deltid og hva du har krav på, og om hva bemanningskrisen betyr for deg.

Vanlige spørsmål om oppgavedeling

Kan helsefagarbeidere få oppgaver som tidligere ble gjort av sykepleiere?
Ja, det er nettopp det oppgavedeling handler om. Fafo-evalueringen viser at helsefagarbeidere i flere kommuner har overtatt oppgaver fra sykepleiere etter å ha fått opplæring og fullmakter. Forutsetningen er at du har nødvendig kompetanse, og at arbeidet utføres faglig forsvarlig.

Hvem er ansvarlig hvis noe går galt ved oppgavedeling?
Ansvarsforholdet skal være tydelig avklart mellom arbeidsgiver, den som delegerer og den som utfører. Fafo peker på at tydelig ansvarsfordeling er en av forutsetningene for at oppgavedeling skal fungere trygt. Som helsepersonell har du selv et selvstendig ansvar for faglig forsvarlighet.

Må jeg akseptere nye arbeidstidsordninger?
Arbeidstidsordninger reguleres av arbeidsmiljøloven og avtaleverk. Hvis arbeidsgiver innfører nye ordninger, har du rett til medvirkning gjennom tillitsvalgte, og Fafo finner at flere kommuner har justert ordninger etter reaksjoner fra ansatte. Du kan lese mer om reglene for langvakter i vår guide.

Hva gjør jeg hvis jeg får mer ansvar enn jeg er trygg på?
Si fra til avdelingsleder eller sykepleier, og be om opplæring og veiledning. Det er i tråd med både faglig forsvarlighet og det Fafo anbefaler: De ansatte må få kompetansen de trenger før oppgaver flyttes.

Kilder

• Sykepleien, 13. august 2026: «Nye arbeidsmåter i helse og omsorg gir resultater – men effekten varierer»
• Fafo-rapport 2026:26, Bråthen og Moland: Evaluering av KS-programmet Tørn
• KS: Om Tørn-programmet
• Helsepersonelloven § 4 (faglig forsvarlighet)