Permisjon med lønn under videreutdanning — har du krav på det som helsefagarbeider?

Rita er 34 år og har jobbet åtte år på samme sykehjem. Nå vil hun søke fagskoleutdanning i demensomsorg, men spørsmålet dukker opp før hun rekker å fylle ut søknaden: Får jeg permisjon fra jobben? Og får jeg lønn mens jeg studerer?

Mange helsefagarbeidere står i samme situasjon. Du har kanskje hørt at «man har krav på utdanningspermisjon», men når det kommer til lønn, er svaret mer sammensatt. Her får du oversikt over hva loven faktisk sier, hva tariffavtalene kan gi deg, og hvordan du går fram for å søke — slik at du vet hva du kan kreve og hva du må forhandle om.

Lovfestet rett: permisjon i inntil tre år

Den viktigste regelen står i arbeidsmiljøloven § 12-11. Ifølge loven har en arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i minst tre år, og som har vært ansatt hos samme arbeidsgiver de siste to årene, rett til hel eller delvis permisjon i inntil tre år for å delta i organiserte utdanningstilbud.

Legg merke til to ting. For det første er dette en rett, ikke noe arbeidsgiver gir som en gunst. For det andre gjelder den også deg som er deltidsansatt eller midlertidig ansatt — Arbeidstilsynet presiserer at retten omfatter både fast og midlertidig ansatte, hel- og deltidsansatte, i offentlig og privat virksomhet.

Utdanningen må være yrkesrelatert. Det betyr alle typer arbeidsmarkedsrelevant etter- og videreutdanning, ifølge Arbeidstilsynet. Det er ikke et krav at utdanningen er nødvendig for den stillingen du har i dag — det holder at den har relevans for yrkeslivet generelt. For utdanning på grunnskole- eller videregående nivå gjelder ikke engang yrkesrelateringskravet.

For helsefagarbeidere finnes det mange aktuelle tilbud: fagskoleutdanning i eldreomsorg, demensomsorg, rehabilitering, lindrende pleie og psykisk helse — for å nevne noen. I vår guide om videreutdanning for helsefagarbeidere finner du en oversikt over hvilke utdanninger som finnes og hva de fører til.

Viktig nyansering: loven gir permisjon — ikke lønn

Her er det mange som blir skuffet. Arbeidsmiljøloven § 12-11 gir rett til permisjon, men sier ingenting om lønn. Hovedregelen er derfor at utdanningspermisjon er ulønnet, med mindre noe annet følger av tariffavtale eller arbeidsgivers beslutning.

Det betyr ikke at du skal gi opp. Mange helsefagarbeidere i kommunene får faktisk permisjon med lønn — men da fordi tariffavtalen eller arbeidsgiveren sier det, ikke fordi loven krever det. Det er avgjørende å vite forskjellen når du søker, så du ikke lover deg selv noe du ikke har krav på.

Når kan du få lønn under utdanning?

Tre situasjoner er vanlige:

1. Kommunen mener utdanningen er nødvendig for virksomheten. I Hovedtariffavtalen i KS, som gjelder for de fleste kommunalt ansatte helsefagarbeidere, står det at arbeidstakere skal gis permisjon med lønn — og dekning av utgifter til kurs og lignende — når kommunen eller virksomheten finner det nødvendig å heve kunnskapsnivået og styrke kompetansen for å utføre pålagte arbeidsoppgaver. Det vil si: Hvis sykehjemmet ditt har behov for flere med demenskompetanse, og utdanningen din dekker det behovet, kan du ha et godt grunnlag for å be om lønn underveis. Da inngås gjerne en skriftlig avtale der du forplikter deg til å jobbe i kommunen en periode etter endt utdanning.

2. Du jobber i staten. For statsansatte finnes en egen særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning, tilgjengelig på regjeringen.no. Arbeidstakere som tar etter- og videreutdanning som er til nytte for virksomheten eller for egen stilling og kompetanse, har rett til permisjon med lønn i til sammen inntil 21 lese- og eksamensdager i løpet av ett studieår. Har utdanningen liten eller ingen betydning for virksomheten, er retten sju dager. I tillegg kan det gis permisjon med full eller delvis lønn i inntil ett år når etter- og videreutdanning er nødvendig for virksomheten, ifølge FriFagbevegelses gjennomgang av avtalen.

3. Arbeidsgiveren din velger å gi deg lønn. Mange kommuner og private omsorgsaktører har egne ordninger for kompetanseheving, særlig innen fag som demens, ernæring og rehabilitering. Noen lyser ut «utdanningsstillinger» eller kombinerer arbeid og studier med lønn i studieperioden. Det lønner seg å spørre både nærmeste leder og tillitsvalgt om hva som finnes på din arbeidsplass.

Slik søker du om utdanningspermisjon

Rettigheten krever at du følger bestemte regler. Ifølge arbeidsmiljøloven § 12-11 må du gi arbeidsgiver skriftlig varsel før permisjonen skal starte. Varselet skal inneholde opplysninger om utdanningens faglige innhold, varighet og eventuelt opptak ved utdanningsinstitusjonen.

Arbeidstilsynet anbefaler at du sender varselet i god tid, slik at arbeidsgiver får mulighet til å planlegge driften. Har du fått studieplass, vedlegg opptaksbrevet. Er du i tvil om hva som skal stå, kan du få hjelp av tillitsvalgt eller fagforeningen din — de kjenner også lokale ordninger i kommunen din.

Kan arbeidsgiver si nei?

Ja — men bare av én grunn. Arbeidsgiver kan avslå kravet dersom permisjonen vil være til hinder for forsvarlig planlegging av drift og personaldisponeringer. Det vil si at arbeidsgiver må ha hatt mulighet til å innrette seg, for eksempel ved å omdisponere eller skaffe vikar, før du tar ut permisjonen.

Det er viktig å vite at retten til utdanningspermisjon ikke kan avtales bort, verken gjennom tariffavtale eller arbeidsavtale, ifølge Arbeidstilsynet. Får du avslag mener du er uriktig, kan saken bringes inn for tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven kapittel 17.

Hva med økonomien? Mens du studerer, kan du søke lån og stipend fra Lånekassen — også til fagskoleutdanning. Vi har skrevet om hvordan studielånet fungerer etter fagprøven, og om betalingsutsettelse, dersom du allerede har lån fra før.

Delvis permisjon — studere ved siden av jobb

Du trenger ikke slutte å jobbe for å ta utdanning. Loven gir rett til hel eller delvis permisjon. Mange helsefagarbeidere velger å redusere stillingen og kombinere arbeid med nettbaserte fagskoletilbud. Da beholder du tilknytningen til arbeidsplassen, opptjener ansiennitet og har en inntekt å leve av — samtidig som du får utdanningen du ønsker.

En delvis permisjon kan også være lettere for arbeidsgiver å si ja til, fordi driften i mindre grad blir berørt. Husk at vilkårene ellers er de samme: skriftlig varsel, yrkesrelatert utdanning og opptjeningstid.

Hva betyr dette for deg?

Oppsummert er bildet slik:

Du har alltid rett til permisjonen — dersom du har vært i arbeidslivet i minst tre år og hos samme arbeidsgiver i minst to år, og utdanningen er yrkesrelatert. Denne retten kan verken arbeidsgiver eller tariffavtale ta fra deg.

Lønnen må du sjekke opp i avtalen din. I KS-området kan du ha rett til permisjon med lønn når kommunen finner utdanningen nødvendig for virksomheten. I staten gir særavtalen rett til lønn for lese- og eksamensdager. Hos private arbeidsgivere varierer ordningene.

Spør før du søker. Snakk med nærmeste leder og tillitsvalgt om hvilke ordninger din arbeidsplass har. Få eventuelle løfter om lønn skriftlig før du takker ja til studieplass.

Rita i innledningen valgte å søke fagskolen med delvis permisjon, etter å ha fått bekreftet at kommunen hadde behov for flere med demenskompetanse. Hun fikk permisjon med lønn i studieperioden, mot å forplikte seg til å jobbe i kommunen i to år etter endt utdanning. For henne ble svaret ja — men det kom først etter at hun spurte.

Ofte stilte spørsmål

Har jeg krav på lønn under videreutdanning som helsefagarbeider? Ikke automatisk. Loven gir rett til ulønnet permisjon. Lønn kan følge av tariffavtale — som Hovedtariffavtalen i KS når kommunen finner utdanningen nødvendig — eller av arbeidsgivers beslutning.

Hvor lenge kan jeg ha utdanningspermisjon? Inntil tre år, helt eller delvis. Du må ha vært i arbeidslivet i minst tre år og ansatt hos samme arbeidsgiver i minst to år.

Må utdanningen være relevant for jobben min? Den må være yrkesrelatert, men det er ikke krav om at den er nødvendig for akkurat din stilling. Utdanning på grunnskole- eller videregående nivå er unntatt fra kravet.

Kan arbeidsgiver nekte meg utdanningspermisjon? Ja, hvis permisjonen vil være til hinder for forsvarlig planlegging av drift og personaldisponeringer. Ellers har du rett til permisjonen, og retten kan ikke avtales bort.

Kan jeg ta utdanning ved siden av jobb? Ja, du kan søke om delvis permisjon og redusere stillingen. Mange fagskoletilbud er nettbaserte og kan kombineres med arbeid.

Kilder

Arbeidsmiljøloven § 12-11 (Lovdata), Arbeidstilsynet om utdanningspermisjon, Hovedtariffavtalen i KS 2024-2026, Særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning (regjeringen.no), FriFagbevegelse.