Slitertillegget kan falle bort for alltid: Eksempel på pensjonsfellen som helsefagarbeider

Mandag 24. august la regjeringen fram forslaget om slitertillegg for arbeidstakere som må gå av med pensjon tidlig etter mange år i krevende yrker. Tillegget skal være på rundt 34 000 kroner i året og vare livet ut. Bare én dag senere kom advarslene: Pensjonistforbundet mener forslaget slik det er lagt fram inneholder en pensjonsfelle som kan koste enkeltpersoner mer enn 800 000 kroner i tapt pensjon.

For deg som helsefagarbeider er dette viktig å forstå. Helsetjenesten er et av yrkesområdene med høyest sykefravær, og mange helsefagarbeidere jobber deltid, tar ekstravakter eller kombinerer flere arbeidsgivere. Nettopp den arbeidsformen kan bli den som utløser pensjonsfellen hvis forslaget blir vedtatt uendret.

Case: Kari, 62 år, planlegger tidlig pensjon

Kari er 62 år og har jobbet som helsefagarbeider på sykehjem i 30 år. Ryggen og skuldrene minner henne stadig oftere på at yrket er fysisk krevende. Da hun hørte om slitertillegget, begynte hun å planlegge: Hun kan gå av fem år før normert pensjonsalder, få rundt 34 000 kroner ekstra i året livet ut, og samtidig ta noen ekstravakter på sykehjemmet for å få litt mer å rutte med.

Regnestykket hennes sprakk da hun leste reaksjonene fra Pensjonistforbundet. Ifølge forbundet faller slitertillegget bort for alltid hvis mottakeren har en arbeidsinntekt på mer enn 0,25 G i løpet av ett kalenderår. Med dagens grunnbeløp er grensen rundt 34 000 kroner i året. To ekstravakter i måneden à rundt 2 000 kroner utgjør nesten 50 000 kroner i året. Da passerer Kari grensen allerede i januar, og tillegget hun hadde regnet med resten av livet, forsvinner.

Slik fungerer forslaget om slitertillegg

Regjeringens forslag, som ble lagt fram 24. august, innebærer at slitertillegget settes til 0,25 ganger grunnbeløpet i året. Per i dag utgjør det cirka 34 000 kroner i året. Tillegget skal utbetales til personer som må gå av med pensjon inntil fem år før normert pensjonsalder, og det skal være livsvarig, ifølge Sykepleien.

For å få tillegget stilles det flere krav:

• Du må ha minst 35 år med pensjonsgivende inntekt.
• Du må ha tjent mindre enn 970 000 kroner i året.
• Du må dokumentere at helsa ikke lenger gjør det mulig å stå i arbeid fram til normert pensjonsalder.
• Tillegget regnes med når man vurderer om du kan ta ut pensjon før normert pensjonsalder.

Helse- og omsorgsyrker er blant de mest belastende yrkene i norsk arbeidsliv, med høyt sykefravær og særlig utsatt for muskel- og skjelettplager, vold og trusler, skriver Sykepleien. Det er nettopp denne gruppen tillegget er ment å treffe.

Pensjonsfellen: Slik fungerer bortfallsregelen

Det nye i saken er ikke selve tillegget, men reaksjonene på detaljene. Pensjonistforbundet advarer om at slitertillegget skal falle bort for alltid dersom mottakeren har en arbeidsinntekt på mer enn 0,25 G i ett kalenderår. Med dagens grunnbeløp er grensen rundt 34 000 kroner, ifølge Sykepleien.

Konsekvensen kan bli urimelig stor, mener Pensjonistforbundet. En person med fullt slitertillegg kan miste rundt 34 000 kroner årlig resten av livet dersom inntektsgrensen overskrides. Over 25 år kan det utgjøre mer enn 800 000 kroner. Lederen i Pensjonistforbundet sier i en pressemelding at konsekvensen ikke står i forhold til feilen, og at det ikke bør være mulig å miste flere hundre tusen kroner i fremtidig pensjon fordi man har tjent noen få kroner for mye ett år.

Legg merke til to detaljer i regelen:

• Grensen gjelder arbeidsinntekt i ett enkelt kalenderår. Én travel måned med ekstravakter kan være nok.
• Bortfallet er permanent. Tillegget kommer ikke tilbake året etter, selv om inntekten din igjen holder seg under grensen.

Forbundet er også bekymret for personer som bare oppfyller kravet til tidlig uttak av pensjon fordi slitertillegget regnes med i vurderingen. Dersom tillegget senere faller bort, mener Pensjonistforbundet at det må sikres at pensjonen ikke havner under minsteytelsen.

Hvorfor dette rammer helsefagarbeidere ekstra hardt

Flere forhold gjør akkurat denne regelen krevende for helsefagarbeidere:

• Mange jobber deltid og tar ekstravakter for å få økonomien til å gå rundt. Inntekten varierer fra måned til måned.
• Mange har flere arbeidsgivere, for eksempel sykehjem, hjemmetjeneste og vikarbyrå. Da er det lett å miste oversikten over total inntekt.
• Sykepenger og andre ytelser kan komme i tillegg til arbeidsinntekt, og det kan være uklart hva som teller inn i grensen.
• Mange helsefagarbeidere er praksiskandidater eller har omskolert seg i voksen alder. Unio mener kravet om 35 år med pensjonsgivende inntekt er strengt, nettopp for grupper som kommer sent ut i arbeidslivet.

Unio-lederen sier på Unios nettsider at ordningen er viktig fordi ikke alle arbeidstakere har mulighet til å stå lenge i jobb, men at kravet om minst 35 år er strengt for arbeidstakere med lang utdanning som kommer senere ut i arbeidslivet, ifølge Sykepleien. For en helsefagarbeider som tok fagbrev som praksiskandidat i 40-årsalderen, kan 35-årskravet bety mange år ekstra i jobb.

Slik unngår du pensjonsfellen

Ingenting er vedtatt ennå, og forslaget kan bli endret etter reaksjonene fra organisasjonene. Men det er lurt å være forberedt på reglene slik de nå er lagt fram:

• Kjenn inntektsgrensen. 0,25 G tilsvarer rundt 34 000 kroner med dagens grunnbeløp. Det er mindre enn mange tror.
• Hold oversikt over all arbeidsinntekt, også ekstravakter, vikaroppdrag og jobb hos flere arbeidsgivere.
• Ikke planlegg økonomien som om slitertillegget er garantert. Loven er ikke vedtatt, og detaljene kan endre seg.
• Snakk med NAV om hvordan inntekten din teller, og bruk pensjonskalkulatoren på nav.no når du nærmer deg pensjonsalder.
• Følg med på høringen. Pensjonistforbundet og Unio har bedt om endringer, og utfallet kan bli annerledes enn forslaget.

Dersom du vurderer å ta ut pensjon tidlig, kan du også lese mer om overtid som helsefagarbeider og hva som skiller pålagt og planlagt overtid, i denne guiden om overtid. Og hvis du nylig har startet i jobb, er det lurt å sjekke arbeidsavtalen din grundig før du takker ja.

Hva skjer videre

Forslaget ble lagt fram mandag 24. august, og reaksjonene kom allerede dagen etter. Pensjonistforbundet er positive til at ordningen kommer, men krever endringer i bortfallsregelen og en sikring av minsteytelsen. Unio er positive, men mener 35-årskravet er for strengt. For deg som helsefagarbeider betyr dette at ordningen kan se annerledes ut når den eventuelt blir vedtatt enn slik den er beskrevet i forslaget.

Det viktigste du kan gjøre nå er å følge med, og å være varsom med å ta økonomiske valg basert på et forslag som ennå ikke er vedtatt. Slitertillegget er laget for å hjelpe deg som har stått lenge i et krevende yrke. Men som forslaget ser ut nå, kan en enkelt inntektsoverskridelse gjøre at hjelpen forsvinner for alltid.

Vanlige spørsmål om slitertillegget

Hva er slitertillegget?

Slitertillegget er et forslag fra regjeringen om et livsvarig tillegg på rundt 34 000 kroner i året for personer som må gå av med pensjon inntil fem år før normert pensjonsalder etter mange år i krevende yrker, ifølge forslaget som ble lagt fram 24. august.

Kan jeg jobbe ved siden av slitertillegget?

I forslaget faller slitertillegget bort for alltid hvis du har en arbeidsinntekt på mer enn 0,25 G i løpet av ett kalenderår. Med dagens grunnbeløp er grensen rundt 34 000 kroner, ifølge Sykepleien og Pensjonistforbundet.

Hva betyr 0,25 G i kroner?

0,25 G betyr 0,25 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Med dagens grunnbeløp utgjør grensen rundt 34 000 kroner i året, ifølge Sykepleien.

Hvem får slitertillegg?

I forslaget kreves minst 35 år med pensjonsgivende inntekt, en årsinntekt under 970 000 kroner, og at du må gå av før normert pensjonsalder fordi helsa ikke tillater å stå lenger i arbeid, ifølge Sykepleien.

Er slitertillegget vedtatt?

Nei. Forslaget ble lagt fram 24. august 2026, og Pensjonistforbundet og Unio har allerede bedt om endringer. Reglene kan bli annerledes når og hvis ordningen blir vedtatt.

Kilder: Sykepleien 25. august 2026, Pensjonistforbundet via pressemelding, Unio via nettsider. Informasjon om et forslag som ennå ikke er vedtatt.