Pårørende presses ut av arbeidslivet: Slik møter du utslitte pårørende som helsefagarbeider

Ingrid (62) jobbet som helsefagarbeider i hjemmesykepleien og hadde alltid tatt ekstravakter. De siste to årene har hun også kjørt til sin 87 år gamle mor hver morgen før vakt: medisinene skal sjekkes, mor skal ha mat, og det må ryddes etter at hun har vært urolig om natten. Flere ganger har Ingrid kommet for sent på jobb. Nå har hun søkt om å redusere stillingen til 80 prosent. Hun er ikke alene om det.

En fersk studie fra NOVA ved OsloMet, gjort i samarbeid med NTNU, Ahus og Stockholms universitet, viser at stadig flere yrkesaktive planlegger å trappe ned eller gå av tidlig for å ta seg av foreldrene sine. Ifølge NRK er dette et historisk skifte i tilliten til eldreomsorgen. For deg som helsefagarbeider betyr det noe konkret: Du møter disse pårørende nesten hver dag, og du kan gjøre en stor forskjell med ganske små grep.

Det studien viser

Forsker Heidi Gautun ved NOVA, OsloMet, kaller funnene nye og viktige. Syv av ti yrkesaktive mellom 45 og 67 år sier at de kommer til å stille opp for foreldrene sine i tiden som kommer. Over fire av ti ser for seg at de må gjøre store livsendringer i årene fremover. Blant dem som vil øke omsorgsinnsatsen, oppgir 43 prosent at de vil gjøre omfattende grep. Ifølge NRK fordeler det seg slik:

• 23 prosent ser for seg å ta ut ubetalte korttidspermisjonsdager
• 15 prosent vil redusere arbeidstiden og jobbe deltid
• 12 prosent ser for seg å flytte sammen med mor eller far
• 9 prosent planlegger å førtidspensjonere seg
• 5 prosent ser for seg ubetalte langtidspermisjoner

Krysspresset merkes allerede på norske arbeidsplasser. En landsdekkende spørreundersøkelse fra NOVA viser at om lag halvparten av yrkesaktive i aldersgruppen 45 til 67 år som hjelper foreldrene sine, opplever det som vanskelig å kombinere jobb og omsorg. Ifølge forskeren fyller det største kullet i norsk historie 80 år i år, og når tjenestene blir knappe, øker presset på seniorene i arbeidslivet.

Derfor vokser presset

Flere forhold peker i samme retning. Det ene er eldrebølgen: Flere eldre lever lenger, flere har sammensatte sykdommer, og flere bor hjemme med omfattende hjelpebehov. Det andre er måten helsetjenesten er organisert på. En pårørende NRK har snakket med, peker på at svært mye i helsevesenet skal skje poliklinisk i dag, og at det krever at pårørende er med på laget i mye større grad enn før. Pårørende skal følge opp medisiner, transportere til undersøkelser, holde oversikt og trygge hverdagen.

Samtidig viser Riksrevisjonens nyeste rapport, som NRK omtaler, at kommunene får flengende kritikk for ikke å være forberedt på eldrebølgen. Vi har tidligere skrevet om hvordan underbemanning på sykehjem påvirker forsvarlighet og hverdagen til ansatte. Pårørendealliansen anslår at pårørende sparer det offentlige for minst 63,4 milliarder kroner årlig gjennom ubetalt omsorgsarbeid. Likevel er det den enkelte pårørende som sitter igjen med regningen, påpeker Pårørendebevegelsen. Til slutt blir belastningen for stor, og mange presses ut i tidlig pensjon eller sykmelding.

Det er verdt å merke seg at dette også er en pensjonsfelle. Når pårørende reduserer arbeidstid eller går av tidlig, mister de verdifull opptjening og ender opp med lavere pensjonspoeng. Siden dette i stor grad rammer kvinner, fører det ifølge Pårørendebevegelsen til at mange vil leve med betydelig dårligere råd på sikt.

Slik oppdager du utslitte pårørende

Som helsefagarbeider er du ofte den som ser pårørende regelmessig, i hjemmet eller på institusjon. Utslitte pårørende viser seg sjelden med et tydelig varsel. Vær oppmerksom på tegn som:

• De virker slitne, gråter lett eller forteller mye om egen helse
• De har vansker med å holde oversikt over medisiner, avtaler og søknader
• De tar på seg stadig flere oppgaver hjemme, men sier at «det går bra»
• De spør om små ting gjentatte ganger, eller virker irritable og korte i svarene
• De forteller at de har redusert stillingen, tatt ut ferie eller vurdert å slutte i jobben
• De trekker seg unna kontakt med tjenesten, kanskje fordi de er redde for å klage

Når flere av disse tegnene er til stede over tid, er det grunn til å ta en samtale. Mange pårørende har aldri fortalt noen hvor krevende hverdagen faktisk er, før noen spør direkte og med respekt.

Slik møter du pårørende i hverdagen

Det viktigste verktøyet ditt er den vanlige samtalen. Du trenger ikke løse alt, men du kan gjøre tre ting:

1. Anerkjenn innsatsen. Å si «jeg ser at du gjør en stor jobb» kan bety mer enn mange tror. Pårørende forteller ofte at de aldri har fått bekreftet at det de gjør, faktisk er krevende.

2. Lytt og observer. Spør åpent hvordan de har det, ikke bare hvordan den du begge følger opp har det. «Hvordan går det med deg, egentlig?» er et godt spørsmål. Skriv ned det du får høre i journalen, slik at sykepleier og andre på teamet får samme bilde.

3. Gi informasjon om hjelp. Mange pårørende vet ikke hvilke rettigheter de har. Du trenger ikke være saksbehandler, men du kan si at det finnes støtteordninger og at de kan kontakte kommunen, helsenorge.no eller pasient- og brukerombudet for veiledning. Sørg for at sykepleier eller leder følger opp der det trengs.

Pårørendesamtalen er en fast del av oppfølgingen i mange tjenester. I denne samtalen kan hele situasjonen legges fram: hvilke tjenester personen har, hva som mangler, og hva pårørende selv trenger. Som helsefagarbeider kan du foreslå at en slik samtale settes opp hvis du ser at pårørende sliter.

Rettighetene du kan informere om

Kommunen har et lovfestet ansvar for pårørende. Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven paragraf 3-6 skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid, blant annet i form av:

• Opplæring og veiledning, for eksempel kurs for pårørende til personer med demens
• Avlastningstiltak, som korttidsopphold, dagtilbud eller avlastning i hjemmet
• Omsorgsstønad, en kommunal ytelse til personer som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid

Omsorgsstønaden søkes til kommunen der den du hjelper bor, og størrelsen varierer mellom kommuner. Avlastning kan søkes som en helse- og omsorgstjeneste på samme måte som andre tjenester. Helsenorge.no samler informasjon om pårørendes rettigheter, omsorgsstønad og avlastning på én side, og er et godt sted å henvise pårørende videre.

For pårørende som må være til stede i en nær persons siste fase, finnes pleiepenger for pleie av en nærstående i livets sluttfase, etter folketrygdloven paragraf 9-13. Dette søkes til NAV. Å følge en person i livets siste fase er også et tema vi har skrevet om tidligere, i artikkelen om pasienter som dør alene. Det finnes også egne ordninger for pleiepenger ved alvorlig syke barn, men for voksne nærstående er sluttfaseordningen den sentrale.

Husk at vilkårene kan endres, og at kommuner praktiserer regelverket forskjellig. Din rolle er ikke å garantere noe, men å sørge for at pårørende vet at det finnes muligheter, og at de kan få hjelp til å søke. Fastlege, kommunens pårørendekontakt og pasient- og brukerombudet er gode steder å starte.

Når du selv er pårørende

Mange helsefagarbeidere står selv i krysspresset. Du jobber med andres pårørende hele dagen, og kommer hjem til dine egne foreldre som trenger hjelp. Da gjelder de samme rådene for deg selv:

• Snakk med arbeidsgiveren din tidlig, før du er helt utslitt. Mange virksomheter kan legge til rette med fleksible vakter eller redusert stilling i en periode.
• Søk avlastning og omsorgsstønad hos kommunen, også selv om du jobber i samme kommune. Det er ikke et svakhetstegn å be om hjelp.
• Be om en pårørendesamtale med tjenesten som følger opp den du hjelper. Dere skal ikke bære alt alene.
• Hold oversikt over egen helse. Pårørende som blir syke selv, mister både jobb og omsorgsevne.

Det er også verdt å tenke på pensjonsopptjening før du reduserer stillingen eller går av tidlig. Pårørendebevegelsen advarer om at lavere inntekt over år gir lavere pensjon, og at dette ofte rammer kvinner hardest. NAV og kommunens veiledningstjeneste kan regne på konsekvensene før beslutningen tas.

Vanlige spørsmål om pårørende og eldreomsorg

Hva er omsorgsstønad?

Omsorgsstønad er en kommunal ytelse til personer som utfører særlig tyngende omsorgsarbeid, for eksempel for en forelder med demens. Kommunen skal ifølge helse- og omsorgstjenesteloven paragraf 3-6 tilby slik støtte. Søknad sendes kommunen.

Hva er forskjellen på avlastning og omsorgsstønad?

Avlastning er en tjeneste som gir pårørende fri, for eksempel korttidsopphold, dagtilbud eller hjelp i hjemmet. Omsorgsstønad er en økonomisk ytelse. Begge deler kan søkes, og begge skal vurderes av kommunen ved særlig tyngende omsorgsarbeid.

Kan pårørende få betalt for å følge opp foreldre med demens?

I enkelte situasjoner kan omsorgsstønad fra kommunen være aktuelt, og i livets sluttfase finnes pleiepenger fra NAV etter folketrygdloven paragraf 9-13. I det daglige er det vanligste at pårørende bruker ferie, avspasering eller ubetalte permisjonsdager, ifølge den nye NOVA-studien.

Hvor kan pårørende få hjelp og veiledning?

Helsenorge.no har egne sider for pårørende med informasjon om rettigheter, omsorgsstønad og avlastning. Kommunen kan også henvise til pårørendekontakt eller pårørendekurs, og pasient- og brukerombudet gir gratis råd og veiledning.

Hvordan kan jeg som helsefagarbeider hjelpe en utslitt pårørende?

Start med å anerkjenne innsatsen og lytte. Dokumenter det du får høre, og sørg for at sykepleier eller leder følger opp med informasjon om søknader, avlastning og pårørendesamtale. Din rolle er å se og henvise videre, ikke å løse alt selv.

Kilder

NRK: Ny studie: Folk har sluttet å stole på eldreomsorgen, publisert 25. august 2026. NOVA, OsloMet: pågående studie om pårørende og arbeidsliv, med NTNU, Ahus og Stockholms universitet. Lovdata: Helse- og omsorgstjenesteloven paragraf 3-6. Lovdata: Folketrygdloven paragraf 9-13. Helsenorge.no: Informasjon til pårørende. Riksrevisjonen: rapport om kommunal beredskap for eldrebølgen, omtalt i NRK. Pårørendealliansen og Pårørendebevegelsen, tall omtalt i NRK.