Ufrivillig deltid: Én av fire deltidsansatte i kommunene vil jobbe mer - hva har du krav på som helsefagarbeider?

Maja (34) har jobbet som helsefagarbeider på sykehjem i åtte år. Hun har 60 prosent stilling, men har bedt om mer i årevis. Hver gang det lyses ut vakter hun kan tenke seg, blir hun forbigått. «Jeg vil jobbe mer, men det føles som at ingen hører på meg», sier hun. Hun er langt fra alene.

En fersk rapport fra forskningsstiftelsen Fafo, laget på oppdrag fra KS (Kommunesektorens organisasjon), viser at over 40 000 ansatte i kommunal sektor jobber ufrivillig deltid. Én av fire deltidsansatte i kommunene jobber mindre enn de selv ønsker, ifølge rapporten som E24 omtalte 11. august 2026. For deg som helsefagarbeider i kommunehelsetjenesten kan dette være høyst relevant - for deltid har lenge vært særlig utbredt nettopp i helse- og omsorgssektoren.

Hva viser den nye rapporten?

Fafo-forskerne har kartlagt deltidsarbeid i kommunal sektor, og funnene nyanserer deltidsdebatten. Arbeidslivsdirektøren i KS sier til E24 at «forestillingen om at deltidsreserven er enormt stor, ikke stemmer». Rapporten viser blant annet at i overkant av halvparten av dem som jobber deltid i kommunesektoren, gjør det ved siden av studier eller trygdeytelser. Noen er studenter som kombinerer jobb med utdanning. Andre er eldre arbeidstakere som bevisst trapper ned.

Men rapporten bekrefter samtidig at det finnes en reell gruppe som ønsker mer arbeid uten å få det. Ifølge E24s omtale er det over 40 000 som jobber ufrivillig deltid i kommunene - og i helse- og omsorgssektoren er andelen tradisjonelt høyere enn i mange andre bransjer. Det er denne gruppen denne artikkelen handler om: deg som vil jobbe mer, men som opplever at stillingen din ikke vokser.

Hvorfor er deltid så utbredt i helse- og omsorg?

Deltidskulturen i helse- og omsorg har dype røtter. Turnusbasert drift med kvelds-, helge- og nattvakter gjør at arbeidsgivere historisk har løst bemanningsbehov med mange små stillinger framfor færre hele. Mange helsefagarbeidere har også selv valgt deltid i perioder - for eksempel for å kombinere jobb med familieliv, videreutdanning eller fagprøveforberedelser.

Problemet oppstår når deltiden ikke er et valg. Å leve med 50-60 prosent stilling i en yrkesgruppe med lav grunnlønn gir lav inntekt, svakere pensjonsopptjening og mindre forutsigbarhet. Derfor har både lovgiver og fagbevegelsen i flere år jobbet for at heltid skal være hovedregelen. Fagforbundet, som organiserer de fleste helsefagarbeiderne, har lenge hatt deltid som et av sine viktigste arbeidslivspolitiske temaer.

Dette har du rett til etter arbeidsmiljøloven

Mange vet ikke at loven faktisk beskytter deg som vil jobbe mer. Her er de viktigste bestemmelsene i arbeidsmiljøloven (aml.), slik de står på Lovdata:

Heltid skal være hovedregelen - aml. § 14-1 b
Siden 1. januar 2023 står det i arbeidsmiljøloven at arbeidstaker som hovedregel skal ansettes på heltid. Skal arbeidsgiver likevel ansette i deltidsstilling, må behovet for deltidsansettelse dokumenteres skriftlig. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for tillitsvalgte, og spørsmålet om deltidsansettelse skal drøftes med dem. Dette betyr at deltidsansettelser ikke skal skje i det skjulte - det skal kunne forklares hvorfor.

Fortrinnsrett til ny stilling - aml. § 14-3
Er du ansatt på deltid, har du fortrinnsrett til ny stilling i samme virksomhet, forutsatt at du er kvalifisert. Det betyr at når arbeidsgiver skal ansette noen i en større eller hel stilling, skal du som allerede jobber der med deltid bli vurdert før eksterne søkere. Fortrinnsretten gjelder både faste og midlertidige stillinger.

Rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid - aml. § 14-4 a
Har du vært ansatt i virksomheten i mer enn 12 måneder, har du rett til fast stilling som tilsvarer den faktiske arbeidstiden din de siste 12 månedene. Har du for eksempel 50 prosent stilling, men jevnlig har jobbet vakter som tilsvarer 70 prosent, kan du kreve stillingen oppjustert. Unntak gjelder hvis virksomheten ikke har behov for tilsvarende arbeidskraft. Bryter arbeidsgiver reglene, kan det få konsekvenser - også økonomiske (aml. § 14-4 b).

Forespørsel om mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår - aml. § 14-8 a
Du har rett til å be arbeidsgiver om en skriftlig redegjørelse for muligheten til mer forutsigbare og trygge arbeidsvilkår - for eksempel økt stillingsprosent. Forespørselen kan gjelde stillingens størrelse, arbeidstidens plassering og varighet, og arbeidsgiver skal svare skriftlig innen rimelig tid.

Disse rettighetene gjelder uavhengig av tariffavtale, men i kommunal sektor kommer i tillegg bestemmelser i hovedtariffavtalen (HTA) som kan gi deg ytterligere vern. Er du usikker på hva som gjelder akkurat for deg, er tillitsvalgte og verneombud gode første steder å spørre.

Slik går du fram for å få større stilling

Rettigheter hjelper lite hvis ingen vet at du bruker dem. Her er en konkret fremgangsmåte:

1. Dokumentér din faktiske arbeidstid
Gå gjennom vaktlistene og timelistene dine for de siste 12 månedene. Hvor mye har du faktisk jobbet? Har du jevnlig tatt ekstravakter utover stillingsprosenten din, har du et sterkt grunnlag for å kreve oppjustering etter aml. § 14-4 a. Dersom arbeidsgiver fører timene i et system som timebank, sørg for at alle timer er registrert - les mer i vår guide om timebank i helse og dokumentasjon av timer.

2. Send en skriftlig forespørsel
Skriv en kort, saklig henvendelse til nærmeste leder der du ber om økt stillingsprosent, og vis til aml. § 14-8 a. Be om skriftlig svar. Ha med hvor mye du ønsker å jobbe og hvilke dager/turnuser du kan tenke deg. Det er vanskeligere å overse et skriftlig krav enn et muntlig ønske.

3. Involver tillitsvalgt tidlig
Tillitsvalgte har innsyn i dokumentasjonen av deltidsbehovet (aml. § 14-1 b) og kan støtte deg i dialogen med arbeidsgiver. I mange kommuner finnes det også lokale prosjekter for heltidskultur som tillitsvalgte kjenner godt til.

4. Benytt fortrinnsretten ved utlysninger
Hold deg oppdatert på utlyste stillinger i din virksomhet. Søker du på en stilling du er kvalifisert for, har du fortrinnsrett etter aml. § 14-3. Dersom du ikke får stillingen, har du krav på begrunnelse - og det kan være grunnlag for å klage til Arbeidstilsynet eller ta saken videre juridisk.

5. Vurder dine økonomiske rettigheter underveis
Jobber du mer enn avtalt stilling uten kompensasjon, kan du også ha krav på overtidsbetaling eller merarbeidskompensasjon. EU-domstolen har slått fast at det kan være ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte å ikke betale overtid for arbeid utover stillingsbrøken - og norske tingretter har i 2026 gitt arbeidstakere medhold i slike saker. Les mer i vår gjennomgang av overtidsbetaling for deltidsansatte i helse.

Hva betyr rapporten for deg?

Rapporten nyanserer bildet av «alle som vil ha 100 prosent». For deg som faktisk ønsker større stilling, er budskapet likevel klart: du er ikke alene, og loven står på din side. Over 40 000 i kommunene vil jobbe mer enn de gjør - og i helse- og omsorg er behovet for arbeidskraft stort. Paradokset er kjent: mange små stillinger står tomme samtidig som ansatte vil ha mer.

Det skjer også politisk. Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere endringer i reglene om kompensasjon for merarbeid, med frist for å legge fram arbeidet senest 1. september 2026, ifølge E24. Det kan bety endringer i hvordan ekstratimer og overtid for deltidsansatte skal betales framover. Som helsefagarbeider lønner det seg å følge med - både på egen arbeidsavtale og på det som skjer i regelverket.

Vanlige spørsmål om ufrivillig deltid

Kan arbeidsgiver nekte meg økt stilling?
Arbeidsgiver kan nekte hvis virksomheten ikke har behov for mer arbeidskraft. Men behovet må kunne dokumenteres, og ved nyansettelser har du fortrinnsrett hvis du er kvalifisert. Er du uenig, kan du klage eller ta saken videre med hjelp fra tillitsvalgt eller advokat.

Hva er forskjellen på fortrinnsrett og rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid?
Fortrinnsrett (aml. § 14-3) gjelder ved nyansettelser - du skal foretrekkes til utlyste stillinger. Rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid (aml. § 14-4 a) handler om at din faste stilling skal oppjusteres til den arbeidstiden du faktisk har hatt de siste 12 månedene.

Gjelder rettighetene også hvis jeg jobber i privat sektor eller for et bemanningsbyrå?
Arbeidsmiljøloven gjelder for alle virksomheter i Norge, også private og bemanningsforetak. I tillegg har innleide arbeidstakere krav på likebehandling med fast ansatte når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår.

Kan jeg kreve høyere stilling mens jeg er midlertidig ansatt?
Som midlertidig ansatt har du samme rett til fortrinnsrett forutsatt at du er kvalifisert, og etter 12 måneder i virksomheten kan retten til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid også komme til anvendelse. Reglene om midlertidig ansettelse er imidlertid strenge, og det kan være lurt å få juridisk eller fagforeningsmessig bistand.

Kilder

• E24/VG: «Rapport: Over 40 000 jobber ufrivillig deltid i kommunene» (11. august 2026)
• Fafo-rapport for KS om deltid i kommunal sektor (2026)
• Arbeidsmiljøloven kapittel 14 - Lovdata: aml. § 14-1 b, § 14-3, § 14-4 a, § 14-8 a
• Fagforbundet: deltid og heltidskultur