Rus på jobb i helsetjenesten — regler, plikter og veien videre for helsefagarbeidere

En tidligere sykepleier ved Akershus universitetssykehus er tiltalt for å ha ruset seg på jobb og stjålet sterke legemidler fra sykehuset, skriver Sykepleien 18. august 2026. Ifølge tiltalen tok kvinnen midazolam uten resept mens hun var på jobb, og samme dag skal hun ha stjålet store mengder beroligende medisiner, sprøyter og kanyler. Helsetilsynet har fratatt henne autorisasjonen som sykepleier fordi tilsynet mener hun er uegnet til yrket.

Saken er spesiell, men temaet er ikke ukjent i helsetjenesten. Rus og avhengighet rammer mennesker i alle yrker, også blant dem som jobber med pasienter. For deg som helsefagarbeider er det flere grunner til å kjenne reglene: Du skal vite hva arbeidsgiveren din har ansvar for, hva som skjer hvis en kollega sliter, og ikke minst hva dine egne plikter er i møte med legemidler og arbeidsmiljø.

Hva betyr denne saken for deg?

Det første mange tenker er: Kan dette skje på min arbeidsplass? Svaret er at gode rutiner finnes nettopp for å fange opp uregelmessigheter tidlig. Ahus opplyser at sykehuset hadde varslet helsemyndighetene om kvinnens yrkesutøvelse et halvt år før anmeldelsen, og at hun hadde fått skriftlig advarsel etter flere uønskede hendelser. Sykehuset opplyser videre at pasientsikkerheten ikke ble rammet.

Det viktigste for deg er å kjenne til: Hvilke regler gjelder for rus på jobb, hvordan legemiddelrutiner beskytter pasientene, hva du gjør hvis du mistenker at en kollega sliter, og hvilke konsekvenser og rettigheter som følger med. Vi går gjennom alt sammen.

Rus på jobb — arbeidsgivers ansvar og arbeidstakers plikter

Arbeidsmiljøloven stiller krav om at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, ifølge paragraf 4-1. Det betyr at arbeidsgiver har et ansvar for å forebygge at arbeidstakere blir påvirket av rusmidler på jobb, og for å følge opp hvis det skjer. Mange arbeidsplasser i helse- og omsorgstjenesten har egne retningslinjer for alkohol og rus, for eksempel i forbindelse med personalhåndboka eller HMS-systemet.

Arbeidstakeren har på sin side en plikt til å møte i stand til å utføre arbeidet sitt. Å komme på jobb påvirket av alkohol eller andre rusmidler er et brudd på denne plikten, særlig når arbeidet innebærer medisinhåndtering, forflytning og ansvar for pasienters liv og helse. Selv om du aldri selv har vært i nærheten av en slik situasjon, er det nyttig å vite hvordan arbeidsplassen din faktisk håndterer det — står det noe i retningslinjene deres?

Medisinhåndtering — hvorfor rutinene finnes

De fleste helsefagarbeidere deler ut legemidler i løpet av en arbeidsdag. Derfor angår legemiddelrutinene deg direkte. Forskrift om legemiddelhåndtering stiller krav til forsvarlig håndtering, og arbeidsgiver skal sørge for at den som deler ut medisiner har nødvendig kompetanse og skriftlig delegering.

På mange arbeidsplasser gjelder disse rutinene:

• Sterke og vanedannende legemidler oppbevares innelåst, atskilt fra andre medisiner.
• Utlevering av sterke legemidler kontrolleres av to personer — gjerne kalt dobbeltkontroll.
• Legemiddellageret telles jevnlig, og avvik meldes og dokumenteres.
• Utleverte doser dokumenteres i pasientjournalen samme dag.

Rutinene kan oppleves som tidkrevende, men de har én hovedoppgave: å beskytte pasientene mot feilmedisinering — og å gjøre det vanskelig for enkeltpersoner å skaffe seg legemidler ureglementert. Når du følger rutinene presist, er du med på å opprettholde en kultur der uregelmessigheter oppdages tidlig, før de blir alvorlige.

Case: Elin (54) legger merke til at kollegaen virker annerledes

Elin (54) jobber på et sykehjem og har lagt merke til at en kollega de siste ukene har virket urolig og til tider uklar i språket. Ved to anledninger har kollegaen spurt om hjelp til å finne fram i medisinrommet, selv om vedkommende har delt ut medisiner i flere år. Elin blir usikker: Skal hun si noe? Hva hvis hun tar feil?

Elin velger å ta opp bekymringen med avdelingslederen i en en-til-en-samtale. Lederen takker for beskjeden og sier hun vil observere videre og ta en oppfølgingssamtale med kollegaen. Verneombudet kobles inn. I samtalene kommer det fram at kollegaen har slitt med søvn og angst og har begynt å drikke om kveldene for å roe seg ned. Arbeidsgiveren tilbyr samtaler med bedriftshelsetjenesten, og kollegaen søker hjelp hos fastlegen.

Ingen blir avslørt eller ydmyket. Kollegaen får den hjelpen vedkommende trenger, og pasientsikkerheten blir ivaretatt fordi arbeidsgiveren setter inn tiltak. Slik kan varsling fungere når den gjøres på riktig måte.

Tegn på at en kollega sliter — hva gjør du?

Det finnes ingen fasit på hvordan rusproblemer viser seg. Vanlige tegn kan være endret atferd, hyppig fravær, uforutsigbarhet, problemer med konsentrasjon eller endret lukt fra kropp eller klær. Men samme tegn kan også skyldes andre ting, som utbrenthet, sorg eller fysisk sykdom. Derfor er det viktig å ikke konkludere på egen hånd.

Arbeidsmiljøloven gir deg rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, og du er vernet mot gjengjeldelse, ifølge paragraf 2-4 og 2-5. Slik kan du gå fram:

• Ta opp bekymringen med nærmeste leder eller verneombudet.
• Beskriv det du har observert, uten å konkludere om årsaken.
• Ikke konfronter kollegaen på egen hånd mens andre pasienter er til stede.
• Dokumentér hendelser hvis du blir bedt om det — dato, klokkeslett og hva du så.
• Følg opp: Spør lederen hva som er gjort, hvis du ikke hører noe.

Å varsle er ikke å baksnakke. Det er å ta ansvar for at pasienter får forsvarlig hjelp, og det kan være starten på at en kollega får hjelp i stedet for å bli sykere i stillhet.

Hva skjer hvis arbeidsgiveren oppdager rus på jobb?

Konsekvensene avhenger av alvorlighetsgraden og arbeidsplassens retningslinjer. En arbeidsgiver kan gi skriftlig advarsel, omplassere eller i ytterste konsekvens si opp. Oppsigelse krever saklig grunn i virksomhetens forhold eller arbeidstakerens forhold, ifølge arbeidsmiljøloven paragraf 15-7. Hvis rusbruken er uttrykk for en avhengighetssykdom, vil arbeidsgiveren normalt ha en plikt til å vurdere tilrettelegging og behandling før en eventuell oppsigelse — det er også i arbeidsgiverens interesse, fordi erfarne medarbeidere er vanskelige å erstatte.

For helsepersonell kan saken i tillegg få konsekvenser for autorisasjonen. Helsetilsynet kan frata en autorisasjon når innehaveren er uegnet til å utøve yrket forsvarlig, etter helsepersonelloven. I Ahus-saken er nettopp dette gjort: Helsetilsynet har fratatt sykepleieren autorisasjonen, og rettssaken skal gå i Romerike og Glåmdal tingrett i september.

Hvor kan du selv få hjelp?

Avhengighet er en sykdom, ikke et karaktertrekk. Den som sliter med rusmidler eller er redd for å utvikle et problem, skal oppsøke hjelp tidlig. Fastlegen er første steg, og legen kan henvise videre til tverrfaglig spesialisert behandling for ruslidelser. Helsenorge.no har oversikt over tilbudene, og flere kommuner har lavterskeltilbud der du kan snakke med noen anonymt. Jo tidligere man søker hjelp, desto bedre er sjansene for å komme ut av det — og desto mindre er risikoen for at situasjonen ender med advarsel, oppsigelse eller fratatt autorisasjon.

Hvis du er bekymret for en kollega, finnes det også støtte å få: Verneombudet, bedriftshelsetjenesten og lederen din er de naturlige første kontaktene. Ingen forventer at du skal løse problemet alene — men alle forventer at du tar det videre.

Vanlige spørsmål om rus på jobb

Må arbeidsgiveren ha en ruspolicy? Arbeidsmiljøloven krever et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og mange arbeidsgivere har derfor egne retningslinjer for alkohol og rus. Spør lederen din hva som gjelder på din arbeidsplass.

Kan jeg miste jobben hvis jeg kommer påvirket på jobb? Ja, i verste fall. Oppsigelse krever saklig grunn, og gjentatte eller alvorlige brudd kan utgjøre det. Arbeidsgiveren skal likevel vurdere om tilrettelegging og behandling er en bedre vei, særlig når rusbruken er uttrykk for avhengighet.

Er jeg pliktig til å varsle hvis jeg mistenker en kollega? Du har rett til å varsle og er vernet mot gjengjeldelse. I situasjoner der pasientsikkerheten kan være truet, er det både forsvarlig og nødvendig å ta bekymringen videre til leder eller verneombud.

Hva er dobbeltkontroll av legemidler? To personer kontrollerer sammen at riktig legemiddel, riktig dose og riktig pasient er registrert før utdeling. Rutinen gjelder særlig for sterke og vanedannende legemidler og er et av de viktigste verktøyene for å forebygge både feil og uregelmessigheter.

Kilder

• Sykepleien: «Ahus-sykepleier tiltalt for å ha ruset seg på jobb» (18. august 2026)
• Arbeidsmiljøloven kapittel 2 og 4, samt paragraf 15-7 (Lovdata)
• Helsepersonelloven om autorisasjon (Lovdata)
• Forskrift om legemiddelhåndtering (Lovdata)
• Helsenorge.no om rusbehandling

Les også: Vold og trusler på jobb — rettigheter, plikter og forebygging og Oppfølgingssamtale etter sykefravær — hva har du krav på?