Fire av ti studenter er under ti timer på campus i uka — hva betyr læringsfellesskapet for deg?

Kari har jobbet som helsefagarbeider i hjemmesykepleien i åtte år. Nå vurderer hun å søke på sykepleierutdanningen. Men tanken på å kombinere turnus, familie og studier skremmer henne litt: «Blir det ikke like greit å følge forelesningene hjemmefra?» Hun er ikke alene om å tenke slik. I en fersk undersøkelse svarer fire av ti studenter at de tilbringer ti timer eller mindre på campus i uka. Spørsmålet er hva de går glipp av — og hva det betyr for deg som vurderer videreutdanning.

Karis situasjon er vanlig. Hun har ansvar for medisiner, sårstell og oppfølging av flere pasienter hver dag, og hun er god i jobben sin. Samtidig kjenner hun at hun vil mer: flere oppgaver, høyere lønn og større faglig bredde. Videreutdanning er veien dit, men det krever planlegging. Skal hun ta nettbaserte emner for å slippe reiseveien? Eller skal hun prioritere fysisk oppmøte, selv om det betyr at hun må søke om å bytte vakter? Svaret på spørsmålet er ikke så enkelt som det kan høres ut.

Undersøkelsen: fire av ti er sjelden på campus

I en undersøkelse utført av Sentio på vegne av Norsk studentorganisasjon (NSO) og Khrono, har 1000 studenter svart på hvor mange timer de er på lærestedet hver uke, ifølge Sykepleien. Resultatet viser at 44 prosent tilbringer ti timer eller mindre på campus. 13 prosent svarer at de ikke er der i det hele tatt, mens 31 prosent bruker mellom én og ti timer. Kun én av fire er på campus mer enn 20 timer i uka.

Undersøkelsen skiller ikke mellom nettstudenter og campusstudenter. Forsknings- og høyere utdanningsministeren sier til Sykepleien at hun er «veldig bekymret» over utviklingen. Hun mener det handler både om det faglige og om studiemiljøet: å være en del av et fellesskap er bra for trivsel, gjennomføring og studietiden, ifølge statsråden.

Hva går studentene glipp av?

Studentlederen i NSF peker på at helseutdanningene skiller seg fra mange andre studier. Sykepleierstudenter har mye obligatorisk undervisning, lab, simulering og praksis. Men også de kan bli borte fra campus i perioder, og studentlederen mener det er verdt å reflektere over hva man mister når man ikke deltar i læringsfellesskapet.

«Sykepleierutdanningen handler ikke bare om å tilegne seg kunnskap, men også om å utvikle samarbeidsevner, faglig trygghet og det å faktisk møte mennesker i ulike situasjoner», sier hun til Sykepleien. Hun viser til at man utdanner seg til et yrke der man skal møte mennesker ansikt til ansikt hver dag: «Da tror jeg ikke vi skal undervurdere verdien av å møtes også i utdanningen.»

Det samme gjelder i praksis for helsefagarbeidere. Fagprøven og arbeidshverdagen handler om samhandling: å lese pasienten, samarbeide med kolleger og kommunisere med pårørende. Disse ferdighetene trenes ikke først og fremst alene foran en skjerm — de utvikles i møte med andre mennesker.

Hvorfor dette betyr noe for deg som helsefagarbeider

Mange helsefagarbeidere tar videreutdanning eller vurderer det: sykepleie, vernepleie, helsesekretær eller videreutdanning innen demens, kreftomsorg eller psykisk helse. Veien tilbake til skolebenken er ofte krevende når man har jobb, familie og økonomiske forpliktelser. Da kan det friste å velge den løsningen som krever minst fremmøte.

Men forskningen på frafall i høyere utdanning peker i en annen retning. Studenter som knytter seg til et faglig og sosialt fellesskap, fullfører i større grad enn de som studerer isolert. Når NSF-studentlederen sier at det vanskeligste ofte er å møte opp, og at terskelen blir lavere når man først er der, er det en erfaring mange voksne studenter kjenner seg igjen i.

For deg som helsefagarbeider betyr det konkret: Hvis du planlegger videreutdanning, legg til rette for tilstedeværelse fra starten av. Det gir deg faglig nettverk, medstudenter å sparre med og tilgang til lærere og veiledere. Det er også lettere å få hjelp med det du strever med når du er synlig i undervisningen.

Slik får du mest ut av studietiden — også med turnus

Her er konkrete råd for deg som kombinerer jobb og studier:

• Begynn i det små. Studentlederen i NSF anbefaler å starte med én dag i uka på campus. Ofte er det vanskeligste å komme seg dit — når du først er der, blir terskelen lavere.
• Prioriter de læringsaktivitetene du ikke får hjemme. Simulering, lab, ferdighetstrening og gruppearbeid gir utbytte du ikke kan erstatte med opptak av forelesninger.
• Snakk med arbeidsgiveren din tidlig. Mange kommuner og virksomheter tilrettelegger for ansatte som utdanner seg, blant annet med permisjon med lønn under videreutdanning. Har du krav på det? Reglene varierer, og det er verdt å undersøke avtalen din.
• Planlegg økonomien. Studielån etter fagprøven fungerer annerledes enn lån tatt rett etter videregående. Sjekk hva som gjelder for deg før du søker.
• Bruk praksis som læringsarena. Du har allerede erfaring fra helsetjenesten. Koble teori til det du kan fra før — det er en styrke, ikke en svakhet.
• Vær raus med deg selv. Ingen klarer å være på campus hele tiden. Målet er ikke perfekt fremmøte, men nok tilstedeværelse til at du blir en del av fellesskapet.

Frafall koster — både for deg og for tjenesten

Frafallet i helseutdanningene er en kjent bekymring. Når mange søker seg inn, men en betydelig andel ikke fullfører, taper både studentene og helsetjenesten. Samtidig viser studentkommentarene til Sykepleien-artikkelen et nyansert bilde: flere forteller at de gjerne vil være på campus, men at mye av undervisningen er digital, og at økonomien tvinger dem til å jobbe mye ved siden av studiene.

Debatten handler derfor ikke bare om studentenes vilje, men også om hvordan utdanningene legges opp, og hvilke støtteordninger som finnes. Som helsefagarbeider har du én fordel mange yngre studenter ikke har: du vet hvordan helsetjenesten faktisk fungerer. Den erfaringen gjør deg bedre rustet til å se sammenhengen mellom det du lærer og det du gjør i praksis.

Læring skjer i møte med andre

Det er lett å tenke at læring er en individuell aktivitet: du leser, du ser forelesning på opptak, du pugger til eksamen. Men mye av det som faktisk blir sittende, skjer i møte med andre. Når du diskuterer en kasuistikk med medstudenter, oppdager du at du har oversett noe. Når du prøver en prosedyre på lab, får du tilbakemelding med en gang. Når du spør en lærer om noe du ikke forstår, åpner det dører du ikke visste fantes.

Studentlederen i NSF trekker fram samarbeidsevner og faglig trygghet som noe av det viktigste man utvikler i utdanningen. Det er ferdigheter som ikke kan måles på en eksamen alene, men som betyr alt i arbeidshverdagen. En helsefagarbeider som er trygg i faget sitt, tør å si ifra når noe er galt. En som har øvd på samarbeid, fungerer bedre i teamet på avdelingen. Disse egenskapene bygges over tid — og mye av byggingen skjer nettopp på campus, i trygge omgivelser før du står alene med ansvaret.

Vanlige spørsmål om campus og videreutdanning

Er det nødvendig å møte fysisk opp på campus?
For helseutdanninger er mye av undervisningen obligatorisk, særlig ferdighetstrening, lab og simulering. I tillegg viser erfaring at tilstedeværelse styrker læring, nettverk og gjennomføring. Sjekk studieplanen din for hva som faktisk er obligatorisk.

Hva hvis jeg må jobbe ved siden av studiene?
Mange gjør det, og det er fullt mulig å kombinere. Snakk med arbeidsgiver om turnus og tilrettelegging, og prioriter de timene på campus som gir mest læring. Økonomisk støtte kan gjøre hverdagen lettere — undersøk Lånekassen og eventuelle permisjonsordninger.

Kan jeg ta videreutdanning som nettstudent?
En del tilbud er nettbaserte eller samlingsbaserte. Det kan passe godt for deg med turnus, men vær bevisst på at du må skape ditt eget læringsfellesskap: bli kjent med medstudenter digitalt, delta på samlinger og søk kontakt med lærere.

Har jeg krav på permisjon med lønn under videreutdanning?
Det avhenger av tariffavtale og arbeidsgiver. Mange kommuner har ordninger for ansatte som tar videreutdanning innen etterspurte fagområder. Les mer i vår artikkel om permisjon med lønn under videreutdanning.

Hvordan finner jeg tidligere eksamensoppgaver?
For fagprøven og eksamener som HEA3103 finnes det offentlige eksempler, blant annet fra Udir. Se vår guide til privatist til HEA3103 for en komplett gjennomgang.

Kilder

Artikkelen bygger på opplysninger fra Sykepleien, Norsk studentorganisasjon (NSO), Khrono og NSF, publisert 14. august 2026. Undersøkelsen er utført av Sentio på vegne av NSO og Khrono.