Borreliose: EU vurderer ny vaksine — slik forebygger og oppdager du flåttsykdom som helsefagarbeider

Det er en ettermiddag i august, og Gunnar på 78 år har vært ute og klippet hekken hele dagen. Tre uker senere kommer han til deg på sykehjemmet og klager over at han er uvanlig slapp og har fått vondt i hodet. Han legger også merke til en rød ring rundt et lite sår på leggen, men husker ikke at han har slått seg. Skulle du ha reagert? Svaret er ja — dette kan være borreliose, og for en helsefagarbeider er kunnskap om flåttsykdom en helt konkret del av jobbhverdagen.

Nyheten: EU vurderer vaksine mot borreliose

Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) har godtatt søknaden om godkjenning av en eksperimentell vaksine mot borreliose, melder Sykepleien 14. august 2026. Vaksinen er utviklet av legemiddelselskapene Pfizer og Valneva, og kliniske studier har vist en effektivitet på rundt 70 prosent hos personer fra fem år og oppover. I dag finnes det ingen godkjent vaksine mot borreliose, som er verdens vanligste flåttbårne sykdom.

Hva betyr dette for deg? Selv om en vaksine kan bli aktuell om noen år, er den ikke tilgjengelig i Norge ennå. Det viktigste forebyggende arbeidet gjøres fortsatt i hverdagen — og der har du som helsefagarbeider en sentral rolle. Ifølge FHI anslås det at rundt 8 000 personer får borreliose i Norge hvert år, og antall registrerte tilfeller av de alvorligste formene har økt jevnt de siste årene.

Hva er borreliose?

Borreliose er en infeksjon som forårsakes av bakterien Borrelia burgdorferi, ifølge FHI sin smittevernhåndbok. Bakterien overføres gjennom flåttbitt, når flåttens spytt kommer inn under huden. Sykdommen smitter ikke fra person til person.

Hovedvektoren i Norge er skogflåtten, som finnes først og fremst langs kysten i Sør- og Midt-Norge, men som kan forekomme over hele landet. Flåtten blir aktiv når lufttemperaturen er over 7-8 grader, og utbredelsen har økt som følge av klimaendringer. Særlig nymfene (de umodne flåttene) går på mennesker, og i enkelte områder kan opptil 30 prosent av dem være infisert med borreliabakterien.

Inkubasjonstiden er 3-32 dager etter bittet. Det betyr at symptomer kan komme lenge etter at selve flåtten er borte — noe som gjør sykdommen vanskelig å koble til flåttbitt, både for pasienten og for deg som observerer.

Symptomene du bør kjenne igjen

FHI deler sykdomsforløpet inn i tre faser, og kunnskap om dem gjør deg bedre i stand til å observere og rapportere:

Tidlig lokal sykdom: Et karakteristisk utslett kalt erytema migrans (EM) opptrer 3-30 dager etter bittet — ofte en rød ring som vokser utover fra bittstedet, noen ganger med slapphet, feber, hodepine og muskelsmerter. Utslettet kan også dukke opp flere steder på kroppen. Viktig å vite: utslettet er ikke alltid tydelig, og hos eldre med tynn hud eller dårlig syn kan det være lett å overse.

Systemisk sykdom: Opptrer fra to uker til flere måneder etter bittet. Infeksjonen kan ramme hud, nervesystem og ledd, og sjeldnere hjerte og øye. Ved nevroborreliose er det vanligst med betennelse i nervene, som kan gi ansiktslammelse (facialisparese), vandrende smerter og lammelser. Ved borreliaartritt ses typisk betennelse i ett av de store vektbærende leddene, ofte kneet.

Senmanifestasjoner: Symptomer som har vart mer enn ett år. Hudforandringer og vedvarende plager som tretthet, depresjon og lammelser kan forekomme.

Kun rundt 30 prosent av de smittede kan huske at de har hatt flåttbitt, ifølge FHI. Derfor skal du ikke avskrive borreliose selv om pasienten ikke husker noen flått. Spørsmålet «Har du vært ute i skog, hage eller høyt gress i det siste?» kan være gull verdt i en kartleggingssamtale.

Eldre og flått — hvorfor din observasjon betyr noe

Flere eldre bor i områder med mye flått, går turer i naturen eller jobber i hagen — ofte med tynne klær og bar hud på armer og bein. Samtidig kan symptomer som slapphet og hodepine lett mistolkes som «bare alderdom» eller bivirkninger av medisiner. Som helsefagarbeider er du ofte den som ser pasienten daglig og kan fange opp endringer tidlig.

MSIS-tallene fra FHI viser at aldersgruppen 50 år og over har høyest antall meldte tilfeller av alvorlig borreliose — 348 tilfeller i 2025. Det gjør eldreomsorgen til et sentralt sted for å oppdage sykdommen. Observerer du et nytt, voksende rødlig utslett, uforklarlig slapphet eller ansiktslammelse hos en pasient som har vært ute, skal du dokumentere og melde fra til sykepleier eller lege.

Slik forebygger du flåttbitt — råd du kan gi videre

FHI sine forebyggende råd er konkrete og enkle å videreformidle til pasienter og pårørende:

• Dekk til bar hud med klær og egnet skotøy ved ferdsel i områder med mye flått.
• Bruk insektrepellenter på hud og klær — det reduserer antall flått som fester seg.
• Inspiser huden om kvelden etter opphold i utsatte områder, spesielt hos eldre som ikke selv ser godt.
• Undersøk tøyet, også vrangen, så ikke flått følger med inn og fester seg senere.
• Dusj etter tur for å skylle bort flått som ikke har festet seg.

Riktig flåttfjerning — dette må du kunne

Hvis du finner en flått, er hovedregelen fra FHI å fjerne den så raskt som mulig. Sjansen for overføring av bakterien er liten før 24 timer, men øker betraktelig etter 48 timer. Slik gjør du det riktig:

• Trekk flåtten rett ut med en pinsett eller med fingrene — rett ut, ikke vri.
• Desinfiser bittstedet etterpå, og eventuelt påfør antibakteriell krem eller sårsalve.
• Ikke smør med fett, lakk eller eter — det anbefales ikke og forsinker fjerningen.
• Det gjør ingenting om litt av flåttens biteredskap sitter igjen i huden.

Det anbefales ikke rutinemessig antibiotikabehandling etter flåttbitt. Men dersom pasienten får feber, utslett eller sår i bittområdet den første måneden etter bittet, skal lege kontaktes, ifølge FHI.

Behandling og diagnose

Borreliose behandles med antibiotika i henhold til Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer. Diagnosen stilles først og fremst på typisk klinikk — utslettet og sykehistorien — og ved tidlig utslett har blodprøver liten verdi fordi kroppen ikke har rukket å danne antistoffer. En negativ test alene utelukker heller ikke borreliose, ifølge FHI.

For deg som helsefagarbeider betyr dette: det er observasjonen og dokumentasjonen din som ofte er første skritt mot riktig behandling. Jo tidligere behandlingen starter, jo mindre risiko for alvorlige forløp.

Hva med vaksinen?

EMA har altså godtatt søknaden om godkjenning, men vaksinen må gjennom ytterligere vurdering før den eventuelt blir tilgjengelig. Kliniske studier viser rundt 70 prosent effektivitet, ifølge Sykepleien, og selskapene bak peker på at mer enn 200 millioner mennesker bor i risikoområder for borreliose i Europa. Det finnes allerede en vaksine mot skogflåttencefalitt (TBE) — den andre kjente flåttbårne sykdommen i Norge — som anbefales til folk som bor i områder hvor TBE-viruset er utbredt.

Foreløpig er altså flåttfjerning og forebygging det viktigste verktøyet — og det er nettopp der du kommer inn i hverdagen.

Vanlige spørsmål om borreliose

Kan borreliose smitte fra person til person? Nei. Sykdommen overføres kun gjennom flåttbitt, ifølge FHI.

Må alle flåttbitt behandles med antibiotika? Nei. Rutinemessig antibiotika etter flåttbitt anbefales ikke. Kontakt lege ved feber, utslett eller sår i bittområdet den første måneden.

Hvor lenge etter flåttbittet kommer symptomer? Utslettet kommer vanligvis 3-30 dager etter bittet, og systemiske symptomer kan komme fra to uker til flere måneder etterpå.

Er borreliose farlig? Sykdommen er sjelden dødelig, men kan uten behandling gi alvorlige plager fra nerver og ledd. Tidlig behandling med antibiotika gir god prognose.

Hva gjør jeg hvis jeg finner en flått på en pasient? Fjern den raskt med pinsett, desinfiser bittstedet, dokumenter funnet og meld fra til sykepleier eller lege.

Kilder

• Sykepleien: «EU skal vurdere ny vaksine mot borreliose» (14. august 2026)
• FHI - Smittevernhåndboka: «Lyme borreliose - håndbok for helsepersonell» (sist endret 8. juli 2026)
• FHI: «Flått og flåttbårne sykdommer»
• Helsedirektoratet: Antibiotika i primærhelsetjenesten - nasjonal faglig retningslinje

Les også: Listeria i røkt laks — slik beskytter du eldre og sårbare pasienter og Håndhygiene i helse — prosedyre, smittevern og fagprøve.