11.20.2026

Influensavaksine til eldre: Prosedyre, samtykke og eksempel

69 prosent av alle over 65 år tok influensavaksine i sesongen 2025/2026, ifølge Folkehelseinstituttet. Det er en økning på tre prosentpoeng fra året før - og fortsatt under det nasjonale målet på 75 prosent. Forskjellen mellom kommunene er stor: Laveste kommune ligger på 36 prosent dekning, den høyeste på 82.

De kommunene som lykkes har ikke et annet virus å slåss mot. De har rutiner: noen som husker hvem som skal ha vaksine, noen som spør, noen som setter den, og noen som skriver det ned. Mye av det arbeidet gjøres av helsefagarbeidere - og det er nettopp det sensor spør om.

Derfor er influensa farligere for eldre

Influensa er ikke en forkjølelse som varer litt lenger. Hos en 86-åring er det en systemisk sykdom som treffer hele kroppen, og den kommer i tillegg til det pasienten allerede har.

Immunforsvaret blir mindre effektivt med alderen. Eldre får derfor høyere virustall, sykdommen varer lengre, og de skiller ut virus lengre enn yngre. I tillegg har de fleste på sykehjem minst én kronisk sykdom fra før: hjertesvikt, kols, diabetes eller nyresvikt.

Det gir fire typiske forløp du må kunne kjenne igjen:

  • Lungebetennelse. Influensa skader slimhinnene, og bakterier får feste. Pneumoni er den vanligste alvorlige komplikasjonen.
  • Forverring av kronisk sykdom. Hjertesvikt som tidligere var stabil, blir plutselig ustabil. Blodsukkeret hos en med diabetes går ut av kontroll.
  • Funksjonstap. Pasienten som gikk selv, blir liggende. Det er starten på trykksår, forstoppelse og muskelsvinn.
  • Delir og fall. Feber og dehydrering gir akutt forvirring hos en som vanligvis er klar, og forvirring gir fall.

Derfor er vaksinen ikke bare beskyttelse mot influensa. Den er beskyttelse mot hele kjeden som starter med feber og slutter med et hoftebrudd.

Hvem skal få tilbud om vaksinen

Voksenvaksinasjonsprogrammet ble innført 1. juni 2025, og fra sesongen 2026/2027 omfatter det de samme vaksinene som ved oppstart. Folkehelseinstituttet definerer risikogruppene. Disse skal ha tilbud om sesonginfluensavaksine:

  • Alle som har fylt, eller fyller, 65 år i løpet av året
  • Beboere i sykehjem og omsorgsboliger - uansett alder
  • Gravide i 2. og 3. trimester, og i 1. trimester ved annen tilleggsrisiko
  • Barn og voksne med kronisk lungesykdom med nedsatt lungefunksjon, inkludert astma
  • Kronisk hjerte- og karsykdom - velregulert høyt blodtrykk regnes ikke med
  • Diabetes, kronisk alvorlig lever- eller nyresykdom
  • Kronisk alvorlig nevrologisk sykdom, særlig med nedsatt funksjonsnivå
  • Nedsatt immunforsvar, og premature barn fra 6 måneder til 5 år

Legg merke til at "beboere i sykehjem" står som egen gruppe. Du trenger ikke vurdere alder eller diagnose for å avgjøre om en beboer skal ha tilbudet - alle skal. Det er den enkleste setningen å huske til fagprøven.

Tre vaksiner, ikke én

Mange tror at voksenvaksinasjonsprogrammet betyr én vaksine. Det er tre, og de har ulike målgrupper:

  • Influensa: årlig, til alle over 65 år og yngre risikogrupper.
  • Korona: årlig tilbud fra 65 år, men FHIs anbefaling om oppfriskningsdose gjelder fra 75 år og til risikogrupper. Vaksinasjonsdekningen i denne gruppen var 48 prosent, og den har gått ned.
  • Pneumokokk: én dose det året du fyller 65 år, og den beskytter mot pneumokokksykdom - lungebetennelse og blodforgiftning. I voksenvaksinasjonsprogrammet brukes PKV20 (Prevenar 20). Det er foreløpig ikke grunnlag for å anbefale boosterdose.

Pneumokokkvaksinen er den nyeste i programmet, og oppslutningen er lavest: 43 prosent av 1960-kullet var registrert vaksinert ved slutten av forrige sesong, mot 13 prosent da vaksineringen startet høsten 2025. Kommuneforskjellen er ekstrem - fra 10 til 89 prosent.

Prosedyre: slik gjør du det i praksis

Prosedyren har tre faser. Det er ikke injeksjonen som er vanskelig - det er forberedelsen og oppfølgingen.

1. Forberedelse

  • Avklar samtykke. Vaksinasjon er frivillig. Pasienten må vite hva den får, hvorfor, og hvilke bivirkninger som er vanlige.
  • Les journalen. Hvilke vaksiner er gitt tidligere? Har pasienten reagert på en tidligere dose? Står det noe om allergi?
  • Sjekk temperaturen. Akutt infeksjon med feber over 38 grader er kontraindikasjon - vaksinen utsettes, ikke droppes. Pasienten skal ha den når han er frisk.
  • Kjenn kontraindikasjonene: alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine, alvorlig straksallergisk reaksjon mot egg eller andre innholdsstoffer, og akutt febersykdom. Vanlig eggallergi er ikke lenger noe hinder - det er de alvorlige straksallergiske reaksjonene som gjelder.
  • Vaksinen settes fra oktober til desember. Full effekt kommer etter 1-2 uker, altså før influensasesongen som vanligvis varer fra november til mars.

2. Gjennomføring

Vaksinen gis som én dose på 0,5 ml. Vanlig influensavaksine kan gis intramuskulært eller subkutant avhengig av preparat, mens den adjuvanterte vaksinen som brukes til beboere over 50 år i sykehjem skal settes intramuskulært i deltoidmuskelen - aldri subkutant.

Pasienten skal sitte, armen skal være avslappet, og du skal vite hvilket preparat og hvilket batchnummer som er brukt. Det er opplysninger du trenger både til journalen og til en eventuell bivirkningsmelding.

Hvem som faktisk setter injeksjonen varierer mellom kommuner og avdelinger: sykepleier, lege, eller helsefagarbeider med nødvendig opplæring og delegering. Din rolle er uansett å forberede, informere, observere og dokumentere - og å si fra hvis noe ikke stemmer.

3. Etter vaksinasjonen

  • Observer i 20 minutter. Det er standard for alle injeksjoner, uansett dose og injeksjonsmåte. De alvorlige reaksjonene kommer raskt.
  • Én time ved økt risiko. Har pasienten hatt en alvorlig straksallergisk reaksjon tidligere, skal vaksinasjonen skje med lege tilgjengelig og observasjonstid på én time.
  • Dokumenter. Preparat, batch, dose, dato, klokkeslett, injeksjonssted og observasjonstid.
  • Registrer i SYSVAK. Det er meldeplikt for alle vaksinasjoner, og pasienten skal informeres om at registreringen er obligatorisk.

Samtykke når pasienten har demens

Dette er spørsmålet flest kandidater svarer feil på. Vaksinasjon er frivillig, også for beboere på sykehjem. Har pasienten samtykkekompetanse, er det han selv som bestemmer - uansett hva pårørende mener.

Har pasienten ikke samtykkekompetanse, kan du ikke bare hente underskriften til den som ringer oftest. Da må vurderingen gjøres faglig: Hva er til pasientens beste, hva sier journalen, hva sier legen, og hva mener nærmeste pårørende? Grunnlaget for avgjørelsen skal dokumenteres. Klarer du ikke å redegjøre for hvem som samtykket og hvorfor, har du et dokumentasjonsproblem - ikke bare et samtykkeproblem.

En pasient som motsetter seg vaksinen med ord eller kroppsspråk, skal ikke holdes fast for å få satt den. Da stopper du og tar det opp med lege.

Bivirkninger: hva du ser og hva du melder

Bivirkningene av influensavaksine er godt kjent, og de kommer nesten alltid innen to døgn fordi vaksinen ikke er levende.

  • Vanlig vaksine: rødhet, ømhet eller hevelse på injeksjonsstedet hos 5-20 prosent. Feber, muskelsmerter og uvelhet hos 1-10 prosent.
  • Adjuvantert vaksine (beboere i sykehjem): lokalreaksjon hos opp mot 30 prosent, allmennsymptomer hos 5-10 prosent.
  • Høydosevaksine: lokalreaksjon hos opp mot 43 prosent, allmennsymptomer hos 15-24 prosent.

Alvorlige allergiske reaksjoner er sjeldne, men det er derfor observasjonstiden finnes. Reagerer pasienten med utbredt urtikaria, pustebesvær eller sirkulasjonssvikt, skal lege varsles umiddelbart og anafylaksiberedskapen være kjent på forhånd.

Helsepersonell har meldeplikt ved mistanke om at vaksinen har gitt dødelig utfall, livstruende sykdom, varige alvorlige følger eller uventede bivirkninger. Meldingen sendes på melde.no. Du trenger ikke være sikker på sammenhengen for å melde - mistanke er nok. Referansenummeret og en kort beskrivelse skal journalføres.

Vanlige og forbigående symptomer som hodepine, feber og øm arm skal ikke meldes. Det er de alvorlige, uventede og nye reaksjonene som er poenget.

Case: vaksinedagen på avdelingen

Ragnhild (86) bor på langtidsavdeling, har demens og hjertesvikt, og har hatt to lungebetennelser det siste året. Hun har ikke samtykkekompetanse. I oktober får avdelingen tilsendt vaksineliste fra kommunen, og Ragnhild står på den.

Hun har 37,6 grader om morgenen. Det er ikke feber, og vaksinen kan settes. Hun har fått influensavaksine tidligere uten reaksjon, og journalen viser ingen allergi. Sønnen er informert, men det er legen som vurderer at vaksinen er til hennes beste, og vurderingen dokumenteres.

Vaksinen settes i venstre deltoid, og hun observeres i 20 minutter. Hun er litt urolig etterpå, men det er kjent demensatferd, ikke en reaksjon. Samme kveld er armen øm, og hun vil ikke løfte den. Du gir paracetamol etter avtale, dokumenterer lokalreaksjonen og følger med dagen etter. Armen er bedre, og ingen bivirkningsmelding er aktuell.

Seks uker senere er det influensautbrudd på naboposten. Ragnhild blir ikke syk.

Eksempel på tiltaksplan

Behov: Ragnhild, 86 år, demens og hjertesvikt, to gjennomgåtte lungebetennelser siste år. Risiko for alvorlig influensasykdom.

Ressurs: Klar for vaksine, ingen tidligere reaksjon, kjenner avdelingen og personalet.

Mål: Ragnhild er vaksinert mot influensa innen utgangen av oktober, og har ingen alvorlig reaksjon i observasjonstiden.

Tiltak: Kartlegge temperatur og allergi, avklare samtykkegrunnlag med lege og pårørende, sette vaksine etter prosedyre, observere i 20 minutter, dokumentere preparat og batch, registrere i SYSVAK, følge opp lokalreaksjon og allmenntilstand neste døgn.

Begrunnelse: Hun tilhører flere risikogrupper - alder, kronisk hjertesykdom og institusjonsopphold. Vaksinen reduserer risikoen for lungebetennelse og forverring av hjertesvikten.

Evaluering: Vaksine satt innen fristen, ingen alvorlig reaksjon, registrering i SYSVAK bekreftet.

Vanlige spørsmål

Kan pasienten få influensavaksine når han har feber?

Nei, ved akutt infeksjon med feber over 38 grader skal vaksinen utsettes. Den skal ikke avlyses - den skal settes når pasienten er frisk, og det skal dokumenteres at den er utsatt.

Hvor lenge varer beskyttelsen?

Full effekt kommer etter 1-2 uker. Hvor lenge beskyttelsen varer varierer, og fordi influensavirus endrer seg hvert år, må vaksinen tas hver sesong. De siste årene har effekten mot laboratoriebekreftet influensa i gjennomsnitt ligget rundt 60 prosent.

Må pasienten samtykke skriftlig?

Det finnes ikke et generelt krav om skriftlig samtykke for vaksinasjon. Men samtykket skal være informert, og det som er avtalt - eller vurdert, hvis pasienten ikke kan samtykke - skal dokumenteres i journalen.

Kan influensavaksine gis samtidig med koronavaksine?

Vaksinene kan gis samtidig, men på hvert sitt injeksjonssted. For særlig skrøpelige pasienter bør samtidig vaksinering med koronavaksine og adjuvantert influensavaksine unngås, fordi risikoen for bivirkninger er noe høyere.

Er influensavaksinen gratis?

Nei, ikke automatisk. Vaksinene er en del av det nasjonale programmet, men kommunen fastsetter egenandelen, og prisen varierer. Det er kommunens ansvar å sørge for at tilbudet når dem som skal ha det.

Kilder

Les også: smittevern - prosedyre og isolering, feber og infeksjon hos eldre - slik fanger du sepsis tidlig og dehydrering og væskebehov.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar