6.15.2026

Sykdommer i nervesystemet for helsefagarbeider — MS, epilepsi, Parkinson — prosedyre, eksempel og praktisk veiledning for fagprøven

Sykdommer i nervesystemet for helsefagarbeider - MS, epilepsi, Parkinson - prosedyre, eksempel og praktisk veiledning for fagprøven

1. Hvorfor må helsefagarbeideren kjenne til sykdommer i nervesystemet?

Sykdommer i nervesystemet er noe av det vanligste du møter som helsefagarbeider - enten du jobber i hjemmesykepleie, på sykehjem eller i bolig for personer med nedsatt funksjonsevne. Multippel sklerose (MS), epilepsi og Parkinsons sykdom rammer til sammen over 100 000 mennesker i Norge.

For deg som helsefagarbeider betyr dette at du allerede denne uken kan møte:

  • En pasient med MS som sliter med fatigue og trenger hjelp til å planlegge dagen
  • En beboer med epilepsi som kan få et anfall mens du er på vakt
  • En hjemmeboende med Parkinson som trenger tilrettelegging for å spise selv

Du er den som ser pasienten hver dag. Du oppdager endringene. Du vet hva som er normalt for akkurat denne pasienten - og hva som ikke er det. Det gjør deg uvurderlig både for pasienten og for behandlingsteamet rundt.

2. Multippel sklerose (MS) - hva skjer i kroppen?

Multippel sklerose er en autoimmun sykdom der kroppens eget immunforsvar angriper myelinet - fettstoffet som isolerer nervefibrene i hjernen og ryggmargen. Tenk på myelin som isolasjonen rundt en elektrisk ledning. Når isolasjonen blir ødelagt, «kortslutter» nervesignalene.

Slik forstår du det - og slik forklarer du det til pasienten

  • Myelin = isolasjon rundt nervetrådene
  • Arrvev (plakk) = der myelinet er ødelagt og erstattet med arr
  • Signalforstyrrelse = nerveimpulsen går saktere eller stopper helt

Hvor i hjernen eller ryggmargen plakkene sitter, avgjør hvilke symptomer pasienten får. To pasienter med samme diagnose kan ha helt forskjellige utfordringer.

Vanlige symptomer ved MS

  • Fatigue (utmattelse): En overveldende tretthet som ikke går over ved hvile. Rammer 80-90 % av pasientene. Ofte det mest plagsomme symptomet.
  • Synsforstyrrelser: Tåkesyn, dobbeltsyn, smerter bak øyet. Ofte et tidlig symptom.
  • Føleforstyrrelser: Nummenhet, prikking, bortfall av følelse i hender eller føtter.
  • Muskelsvakhet og spastisitet: Stivhet i musklene, spesielt i beina. Kan gjøre gange vanskelig.
  • Balanse- og koordinasjonsproblemer: Svimmelhet, ustøhet.
  • Blære- og tarmforstyrrelser: Hyppig vannlating, inkontinens eller forstoppelse.
  • Kognitive endringer: Redusert hukommelse, konsentrasjonsvansker, tregere tankeprosesser.

Sykdomsforløp - tre hovedtyper

1. Attakkvis MS (vanligst): Perioder med nye eller forverrede symptomer (attakk) etterfulgt av perioder med bedring (remisjon). Cirka 85 % av nydiagnostiserte har denne formen.

2. Sekundær progressiv MS: Etter mange år med attakkvis MS går sykdommen over i en fase med gradvis forverring uten tydelige attakk.

3. Primær progressiv MS: Gradvis forverring helt fra start, uten attakk og remisjoner. Cirka 10-15 %.

Kilde: Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for MS (revidert 2022).

3. Pasientcase: Ola (38) med nyoppdaget MS

Bakgrunn: Ola er 38 år, gift, to barn på 7 og 10. Jobber som elektriker. Det siste halvåret har han vært uvanlig sliten. Han trodde det var stress på jobb. Så begynte han å få prikking i høyre fot - som om foten «sov». En morgen våknet han og kunne ikke se klart på høyre øye. Fastlegen henviste til nevrolog. MR viste flere plakk i hjernen. Diagnose: Multippel sklerose, attakkvis form.

Hva gjør du som helsefagarbeider?

Ola får hjemmesykepleie i en periode etter et attakk. Du kommer hjem til ham tre ganger i uken. Dette er dine oppgaver:

  1. Kartlegg dagsformen: Spør om fatigue-nivå på en skala 1-10. Hjelp Ola med å planlegge dagen ut fra energinivå - de viktigste gjøremålene først, hvile mellom øktene.
  2. Observer funksjon: Hvordan går han i dag? Trenger han støtte? Har synet endret seg siden sist?
  3. Medikamentoppfølging: Ola får kortisonkur ved attakk (tabletter eller intravenøst). Observer bivirkninger: økt blodsukker, væskeansamling, humørsvingninger.
  4. Tilrettelegg for familien: Snakk med Ola og kona om hvordan de organiserer hverdagen. Kan barna forstå at pappa blir fort sliten? Finnes det hjelpemidler som gjør hverdagen enklere?
  5. Motiver til aktivitet: Lett fysisk aktivitet tilpasset dagsformen er gunstig. En kort gåtur. Tøyeøvelser på stuegulvet.

Hva ser du etter? Tegn på nytt attakk: nye eller forverrede symptomer. Endring i syn, kraft, følelse, balanse eller blærefunksjon. Meld fra til sykepleier/lege umiddelbart.

4. Slik hjelper du en pasient med MS i hverdagen

Fatigue-mestring

  • Energiøkonomisering: Hjelp pasienten med å prioritere. Hva MÅ gjøres i dag? Hva kan vente? Gjør det viktigste mens energien er på topp.
  • Del opp oppgaver: Morgenstellet trenger ikke skje på 15 minutter. Kanskje pasienten klarer å pusse tennene selv, men trenger hjelp med dusjing?
  • Planlagte hvilepauser: Ikke vent til pasienten er helt utmattet. Legg inn 15-20 minutters hvile mellom aktiviteter.
  • Temperaturregulering: Varme forverrer ofte MS-symptomer (Uhthoffs fenomen). Kjølig soverom. Kald drikke. Kjølevest om sommeren.

Fysisk tilrettelegging

  • Gåhjelpemidler: Krykker, rullator. Vurder sammen med fysioterapeut.
  • Baderom: Dusjkrakk, grep på veggen, antisklimatte.
  • Kjøkken: Lett tilgjengelige redskaper, kokeplate i stedet for komfyr (reduserer fallrisiko ved svimmelhet).

Ernæring ved MS

Godt sammensatt kosthold med mye grønnsaker, fisk og fullkorn. Nok vitamin D er spesielt viktig - flere studier viser sammenheng mellom lavt D-vitamin og MS-aktivitet. Væskeinntak: Minst 1,5 liter daglig, men fordel jevnt utover dagen (spesielt ved blæreproblemer).

Les mer om ernæringskartlegging: Ernæring og kosthold for helsefagarbeider

5. Epilepsi - ulike anfallstyper

Epilepsi er en samlebetegnelse på tilstander der hjernen har en vedvarende tendens til å produsere epileptiske anfall. Et epileptisk anfall er en forbigående forstyrrelse i hjernens elektriske aktivitet - tenk på det som et «elektrisk uvær» i en del av hjernen.

Cirka 40 000 mennesker i Norge har epilepsi. Mange av dem du møter som helsefagarbeider - på sykehjem, i hjemmesykepleie eller i bolig - kan ha diagnosen.

Tre anfallstyper du må kjenne

1. Generalisert tonisk-klonisk anfall (GTK)
Det de fleste tenker på som «epileptisk anfall». Personen faller, blir stiv (tonisk fase), får deretter rykninger i hele kroppen (klonisk fase). Varighet: 1-3 minutter. Kan ha skum i munnviken, blålig hud, urinavgang. Våkner forvirret og sliten.

2. Fokale anfall
Starter i ett avgrenset område av hjernen. Symptomene avhenger av hvilket område som er rammet: rykninger i én arm, rare lukter eller smaker, fjernhet, automatisk atferd (smatter, plukker på klær). Personen er ofte våken, men ikke kontaktbar.

3. Absenser
Korte bevissthetstap - noen sekunder. Personen stirrer tomt, «faller ut». Oftest hos barn og unge. Kan skje mange ganger daglig. Fortsetter aktiviteten som om ingenting har skjedd.

Utløsende faktorer - dette kan trigge et anfall

  • Søvnmangel (den vanligste triggeren!)
  • Uregelmessig medisinering
  • Høyt alkoholforbruk
  • Sterkt stress
  • Flimrende lys (diskotek, TV-spill, sollys gjennom trær)
  • Feber og infeksjoner
  • Uregelmessige måltider / lavt blodsukker

6. Førstehjelp ved GTK-anfall - steg for steg (prosedyre)

Husk: Et epileptisk anfall er ikke farlig i seg selv. De aller fleste anfall går over av seg selv i løpet av 1-3 minutter. Din viktigste jobb er å forebygge skader mens anfallet pågår.

Under anfallet - GJØR dette:

  1. Behold roen. Du hjelper ingen ved å få panikk. Anfallet gir ikke smerter.
  2. Se på klokken. Noter når anfallet startet. Dette er viktig informasjon til lege.
  3. Beskytt hodet. Legg noe mykt under - en sammenbrettet jakke, en pute. Fjern farlige gjenstander i nærheten (bordkanter, stoler, glass).
  4. Løsne stramme klær rundt halsen (slips, skjerf, krage).
  5. Legg personen i stabilt sideleie når krampene avtar, for å holde luftveiene frie.

Under anfallet - IKKE gjør dette:

  • IKKE stikk noe mellom tennene! Personen kan ikke «svelge tungen». Du risikerer å knekke tenner eller få fingrene bitt.
  • IKKE hold personen fast eller prøv å stanse krampene.
  • IKKE gi vann, mat eller medisiner før personen er helt våken.
  • IKKE forlat personen. Bli hos dem til de er våkne og orienterte.

Etter anfallet:

  1. La personen ligge i stabilt sideleie.
  2. Sjekk luftveiene - er de frie? Puster personen normalt?
  3. Snakk rolig og beroligende når personen våkner. De kan være forvirret, trøtt og desorientert.
  4. Sjekk for skader (bitt i tunge/leppe, blåmerker, hodeskade fra fall).

NÅR skal du ringe 113?

  • Anfallet varer mer enn 5 minutter (status epilepticus - livstruende!)
  • Personen får nytt anfall uten å våkne opp mellom anfallene
  • Personen er skadet under anfallet
  • Det er personens første anfall noensinne
  • Personen er gravid eller har diabetes
  • Pusten er ikke normal etter at anfallet er over

Dokumenter alltid anfallet! Noter: tidspunkt, varighet, hvordan anfallet så ut (hvilke kroppsdeler rykket, bevissthetsnivå, pupiller, avgang av urin/avføring), utløsende faktorer, og hvordan pasienten var etterpå.

7. Pasientcase: Signe (72) får epileptisk anfall på sykehjemmet

Bakgrunn: Signe er 72 år, bor på sykehjem etter et hjerneslag for tre år siden. Slaget ga henne epilepsi som senfølge. Hun har fokale anfall 1-2 ganger i måneden, sjeldnere GTK-anfall. Fast medisin: Levetiracetam 500 mg x 2.

Situasjon: Du er på morgenvakt. Signe sitter i stolen på rommet sitt. Plutselig ser du at hun stirrer tomt ut i luften, begynner å smatte med leppene og plukke på teppet. Hun svarer ikke når du snakker til henne. Etter cirka 30 sekunder begynner hun å rykke i begge armer, så faller hun ut av stolen og får et generalisert tonisk-klonisk anfall.

Hva gjør du?

  1. Se på klokken - 07:42.
  2. Rop på hjelp fra kollega uten å forlate Signe.
  3. Dra Signe forsiktig bort fra stolen slik at hun ikke slår hodet i stolbeinet. Legg en pute under hodet.
  4. Observer: Stiv i hele kroppen i cirka 20 sekunder, deretter kraftige rykninger. Pusten er uregelmessig, huden blålig. Skum i munnviken.
  5. Rykningene avtar etter 1 minutt og 40 sekunder. Signe puster normalt igjen. Du legger henne i stabilt sideleie.
  6. Bli hos henne. Etter 5 minutter våkner hun - forvirret, vet ikke hva som har skjedd. Snakk rolig: «Du er på rommet ditt, Signe. Du har hatt et anfall. Nå er det over. Jeg er her hos deg.»
  7. Dokumenter: Tidspunkt, varighet, forløp, trigger (i dag: hun sov dårlig i natt ifølge nattevakten), og hvordan hun var etterpå.
  8. Meld fra til sykepleier - Signe trenger tilsyn resten av dagen, og lege bør vurdere om medisindosen må justeres.

Hvorfor gikk det bra? Du visste hva du skulle gjøre. Du holdt deg rolig. Du beskyttet hodet. Du timet anfallet. Du la henne i sideleie etterpå. Og du dokumenterte alt. Det er på grunn av deg at Signe er trygg.

8. Parkinsons sykdom - symptomer og utfordringer

Parkinsons sykdom er en nevrodegenerativ sykdom der celler i et bestemt område av hjernen (substantia nigra) gradvis dør. Disse cellene produserer dopamin - et signalstoff som styrer bevegelse. Når dopaminproduksjonen faller under et kritisk nivå, dukker de klassiske symptomene opp.

Cirka 8 000-10 000 mennesker i Norge lever med Parkinsons sykdom. De fleste får diagnosen etter 60 år, men yngre kan også rammes.

De tre kjernesymptomene

1. Tremor (skjelving)
Det mest synlige symptomet. Starter ofte i én hånd - den klassiske «pilletremoren» der tommelen gnir mot langfingeren, 4-6 ganger i sekundet. Vises i hvile, avtar ved bevegelse. Forverres av stress og uro.

2. Rigiditet (muskelstivhet)
Musklene er konstant spente - som å bøye en blystreng. Pasienten kjenner smerter og stivhet, spesielt i skuldre, nakke og hofter. Du kan kjenne «tannhjulsfenomen» når du passivt beveger en arm: rykkvis motstand.

3. Hypokinesi (bevegelsesfattigdom)
Alle bevegelser blir langsomme og små. Å kneppe en knapp, reise seg fra en stol, snu seg i sengen - alt tar lenger tid. Pasienten får et mimikkløst «maskeansikt», lav og monoton stemme, korte slepende skritt («trippende gange»), og redusert armsving når de går.

Andre symptomer og utfordringer

  • Postural instabilitet: Nedsatt balanse, økt fallrisiko, spesielt i senere stadier.
  • «Freezing»: Plutselig «fastfrysing» midt i en bevegelse - som om føttene er limt til gulvet. Vanlig ved døråpninger, trange passasjer, eller når pasienten skal snu.
  • Søvnproblemer: Vansker med å snu seg i sengen, urolige bein, mareritt.
  • Obstipasjon: Treg fordøyelse på grunn av nedsatt tarmbevegelse - et svært vanlig og plagsomt problem.
  • Kognitive endringer: Cirka 30 % utvikler demens i sen fase.
  • Depresjon og angst: Rammer over halvparten av pasientene.

9. Pasientcase: Arne (79) med langtkommen Parkinson

Bakgrunn: Arne er 79 år, enkemann. Fikk Parkinson-diagnose for 12 år siden. Bor hjemme med hjelp fra hjemmesykepleien fire ganger daglig. Han bruker Levodopa (Madopar) - effekten svinger gjennom dagen («on/off-fenomen»). I «on»-periodene er han relativt bevegelig. I «off»-periodene er han nesten helt stiv og trenger full hjelp til alt.

Morgenbesøk hos Arne - dette gjør du:

  1. Vurder motorisk tilstand: Er Arne i en «on»- eller «off»-periode? Kan han reise seg selv? Hvordan er skjelvingen?
  2. Gi morgenmedisin til riktig tid: Levodopa tas 30 minutter før mat for best opptak. Konkurrerer med protein i maten. Arne må ta tabletten med et halvt glass vann - ikke med yoghurt eller et glass melk.
  3. Vent på effekt: Det tar 20-40 minutter før medisinen virker. IKKE stress Arne til å stå opp før medisinen har tatt effekt. Å prøve å reise seg i «off»-periode gir høy fallrisiko og stor frustrasjon.
  4. Tilrettelagt morgenstell: Arne klarer mye selv i «on»-periode, men trenger mer tid. Ikke ta over oppgaver han kan gjøre selv! La ham barbere seg - det tar 10 minutter i stedet for 2, men mestringsfølelsen er uvurderlig. Hjelp til med det han ikke får til.
  5. Tilpass klær: Bukser med strikk i livet (ikke knapp og glidelås). Skjorte med borrelås eller trykknapper. Sko uten lisser - eller skohorn med langt skaft.
  6. Observere matlyst og væskeinntak: Arne spiser sakte og blir fort sliten av å tygge. Mindre måltider, oftere. Frokosten deles i to: kl. 08 og kl. 10. Rikelig væske for å motvirke obstipasjon.

10. Daglige tiltak ved Parkinsons sykdom

Medikamenttips for helsefagarbeider

  • Faste tider er hellig. Selv 15 minutters forsinkelse kan kaste pasienten inn i en «off»-periode. Noen pasienter stiller klokken for å ta medisiner midt på natten.
  • Tom mage: Levodopa tas helst 30 minutter før måltid eller 1 time etter. Proteinrik mat (kjøtt, egg, meieriprodukter) konkurrerer om opptaket i tarmen.
  • Kvalme: Vanlig bivirkning i starten. Tas ofte sammen med et lite kjeks eller tørr loffbit hvis kvalmen blir for plagsom. Går ofte over etter noen uker.
  • Endret effekt over tid: Etter flere års bruk får mange «wearing-off» - medisinen varer kortere. Da må doseringen justeres. Fortell sykepleier/lege hvis du ser at Arne får stivere perioder før neste dose.

Bekjemp «freezing» - praktiske triks

  • Tell en rytme: «1-2-3-GÅ!» - en ytre rytme hjelper hjernen å overstyre fastfrysingen.
  • Visuelle markører: En farget tape-stripe på gulvet foran dører. En laserpeker pasienten kan styre selv.
  • Gå over en tenkt hindring: «Løft foten over streken!»
  • Unngå brå vendinger: Gå i en bue når du skal snu, i stedet for å pivotere.

Fallforebygging i hjemmet

  • Fjerne løse tepper og dørmatter
  • God belysning - spesielt om natten (bevegelsessensor)
  • Gripebøyler ved toalett, dusj og seng
  • Stol med armlener (lettere å reise seg)
  • Forhøyer på toalettet

Ernæring og væske

  • Kaloririk mat: Parkinson-pasienter har høyere energiforbruk (konstante små bevegelser, rigiditet). Mange blir undervektige.
  • Myk mat: Ved svelgevansker - most mat, supper, smoothies.
  • Væske: Minst 1,5-2 liter daglig. Obstipasjon er en konstant utfordring - fiber og væske er første tiltak.
  • Tilpasset bestikk: Tykkere skaft på gaffel og skje, tallerken med høy kant, kopp med to hanker og lokk som ikke søler.

Les mer om ernæring: Komplett veiledning i ernæring og kosthold

11. Observasjon og dokumentasjon - dette må du notere

Som helsefagarbeider er du øynene og ørene til behandlingsteamet. Du ser pasienten i deres daglige miljø - mye mer enn legen eller nevrologen gjør. Observasjonene dine er avgjørende for riktig behandling.

For pasienter med MS - dokumenter:

  • Dagens funksjonsnivå - hva klarer pasienten i dag sammenlignet med i går?
  • Fatigue - skala 1-10
  • Nye eller forverrede symptomer
  • Fall eller nesten-fall
  • Blære- og tarmfunksjon
  • Væske- og matinntak
  • Humør, initiativ, sosial kontakt

For pasienter med epilepsi - dokumenter:

  • Tidspunkt og varighet av eventuelle anfall
  • Anfallstype og hvilke kroppsdeler som var involvert
  • Utløsende faktorer (søvnmangel, stress, glemt medisin)
  • Bevissthetsnivå under og etter anfallet
  • Eventuell urin- eller avføringsavgang
  • Hvordan pasienten var etterpå - forvirret? Hodepine? Sår?

For pasienter med Parkinson - dokumenter:

  • Motorisk tilstand - «on» eller «off»
  • Tidspunkt for medisinering (må være nøyaktig!)
  • Fall, «freezing»-episoder
  • Spising og drikking - hvor mye? Svelgeproblemer?
  • Avføring (obstipasjon er svært vanlig)
  • Humør, initiativ

Les mer om dokumentasjon: Rapport og dokumentasjonsplikt for helsefagarbeidere

12. Nervesykdommer på fagprøven - dette må du kunne

Sykdommer i nervesystemet dukker ofte opp på fagprøven - enten som en del av planleggingsdagen, i den skriftlige oppgaven, eller som spørsmål under utspørringen. Her er det du bør ha klart:

På planleggingsdagen:

  • Identifiser pasientens spesifikke behov ut fra diagnose og sykdomsstadium
  • Hvilke tiltak er aktuelle? (Hjelpemidler, medikamentoppfølging, ernæring, fallforebygging)
  • Hvilke observasjoner vil du gjøre? Begrunn hvorfor
  • Hvem samarbeider du med? (Fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier, lege, pårørende)

Under utspørringen - dette kan sensor spørre om:

  • «Hva er multippel sklerose, og hvilke symptomer kan pasienten ha?»
  • «Hva gjør du hvis en pasient får et epileptisk anfall mens du er alene?»
  • «Hvorfor må Levodopa tas til faste tider?»
  • «Hvilke observasjoner er spesielt viktige hos en pasient med Parkinson?»
  • «Hva er 'freezing', og hvordan hjelper du pasienten?»
  • «Hvordan dokumenterer du et epileptisk anfall?»

Sensor vil se at du: Kan grunnleggende sykdomslære, vet hva du skal observere, kan førstehjelp, forstår hvorfor medisiner må gis riktig, og ser pasienten som et helt menneske - ikke bare en diagnose.

13. Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Hvorfor må Levodopa tas på tom mage?
Levodopa tas opp i tarmen via samme transportsystem som aminosyrer (proteiner). Hvis du tar medisinen samtidig med et proteinrikt måltid (egg, kjøtt, melk), «konkurrerer» proteinet om transporten, og mindre medisin når fram til hjernen. Resultatet: dårligere effekt, mer «off»-tid. Derfor: 30 minutter før mat, eller 1 time etter.

Kan man «svelge tungen» under et epileptisk anfall?
Nei. Dette er en myte. Tungen kan falle bakover og delvis blokkere luftveiene hos en bevisstløs person (derfor stabilt sideleie), men man kan ikke «svelge» den. Å stikke noe mellom tennene på en person som kramper, kan knekke tenner og skade munnhulen - og hjelper ingenting.

Hva er forskjellen på tremor ved Parkinson og tremor ved MS?
Parkinson-tremor oppstår i hvile og avtar ved bevegelse. MS-tremor oppstår typisk under bevegelse (intensjonstremor) - for eksempel når pasienten prøver å gripe et glass. En pasient med Parkinson rister når hånden ligger i fanget, men klarer å ta glasset uten å riste. En pasient med MS rister først når de strekker seg etter glasset.

Hva er status epilepticus - og hvorfor er det så farlig?
Status epilepticus er et anfall som varer mer enn 5 minutter, eller flere anfall på rad uten at personen våkner mellom dem. Det er en livstruende tilstand. Hjernen får ikke nok oksygen, og det kan oppstå varig hjerneskade. Ring 113 umiddelbart - dette er en kritisk nødsituasjon.

Hvorfor er det så viktig med faste medisintider ved Parkinson?
Levodopa har kort halveringstid i kroppen (1-2 timer). Hvis dosen blir forsinket, faller dopaminnivået i hjernen, og pasienten går inn i en «off»-periode - stiv, ubevegelig, ofte med smerter og angst. Noen pasienter sier at 15 minutters forsinkelse føles som «å bli slått av». Faste tider er ikke en anbefaling - det er en nødvendighet.

14. Kilder

  • Helsedirektoratet (2022). Nasjonal faglig retningslinje for multippel sklerose. Revidert 2021/2022. helsedirektoratet.no
  • Helsedirektoratet (2015). Prioriteringsveileder - Nevrologi. Sist faglig oppdatert 24.09.2015. helsedirektoratet.no
  • Helsenorge (2024). Multippel sklerose (MS). helsenorge.no
  • MS-forbundet (2024). Nasjonale retningslinjer for behandling av MS. ms.no
  • NevroNEL - Norsk Elektronisk Legehåndbok. Epilepsi. (Krever innlogging)

Artikkelen er skrevet for helsefagarbeidere og helsefagarbeiderstudenter som forbereder seg til fagprøven. Den erstatter ikke medisinsk rådgivning fra lege eller annet kvalifisert helsepersonell.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar